Hilmar Rommetvedt: 5 grafer som viser hvordan velgerne ser på fylkestingsvalget

Hver måned presenteres en rekke meningsmålinger der velgerne blir spurt om hvilket parti de vil stemme på dersom det var stortingsvalg. Disse målingene, og ikke minst regjeringspartienes kraftige tilbakegang siden stortingsvalget høsten 2021, får stor oppmerksomhet i mediene. Etter hvert som vi nærmer oss denne høstens lokalvalg, får også kommunestyrevalget større oppmerksomhet. Både nasjonalt og lokalt gjennomføres det flere og flere meningsmålinger om stemmegivningen ved kommunestyrevalg. Men hvor blir det av fylkestingsvalget? Det er ytterst få meningsmålinger om fylkestingsvalg (se nettstedet www.pollofpolls.no for oversikter), og man skal lete lenge for å finne noe om høstens fylkestingsvalg i mediene.

Valgene av representanter til kommunestyrer og fylkesting går gjerne under samlebetegnelsen lokalvalg. Men som vi skal se, er det ganske store forskjeller mellom de to valgene. Velgerne tillegger de to valgene ulik betydning, og det er en god del velgere som stemmer på forskjellige partier selv om kommune- og fylkestingsvalgene holdes på samme dag.

Valgenes betydning for velgerne kan komme til uttrykk på forskjellige måter. Ett uttrykk for den vekt velgerne tillegger de ulike valgene, kan være valgdeltakelsen. Denne framgår av figur 1.

Som vi ser, er valgdeltakelsen klart størst ved stortingsvalgene. Deretter følger kommunestyrevalgene et godt stykke under stortingsvalgene. Deltakelsen er minst ved fylkestingsvalg, men forskjellen mellom dette valget og kommunestyrevalget er ikke så stor som man kan få inntrykk av når man ser på den sparsomme oppmerksomheten i mediene. 

En annen måte å belyse de ulike valgenes betydning kan være å spørre velgerne direkte. En variant av denne metoden ble benyttet ved kommune- og fylkestingsvalget i 1991. Da ble det gjennomført en meningsmåling der velgerne ble bedt om å svare på et spørsmål om hvilket valg som betydde mest for dem. Svarene framgår av figur 2.[i]

Den viser at andelen som mente at stortingsvalg betyr mest, var dobbelt så stor som den andelen som sa det samme om kommunestyrevalg. Bare 3 prosent av velgerne svarte at det er fylkestingsvalg som betyr mest.

Hva vil bety mest for velgerne?

I den internasjonale valgforskningen blir ulike valg gjerne omtalt som første- og andreordensvalg. Valg til nasjonale parlamenter blir ansett som viktigst og karakterisert som førsteordensvalg. I EU regnes valg til Europa-parlamentet som andreordensvalg. For oss som ikke er med i EU, framstår i stedet kommunestyrevalget som et andreordensvalg, mens fylkestingsvalget må karakteriseres som et tredjeordensvalg. Dette kan bl.a. ha sammenheng med at kommunestyret har et langt mer omfattende ansvarsområde enn fylkestinget. Mens kommunens arbeidsområde omfatter både barnehager og grunnskole, helse-, omsorg- og sosialtjenester, og tekniske tjenester, er fylkestingets ansvar i hovedsak begrenset til videregående skole og samferdsel (veier og kollektivtrafikk).

I ovennevnte undersøkelsen kunne de spurte bare oppgi ett av valgene, nemlig det som betyr mest for dem. Det er ikke dermed sagt at de andre valgene er betydningsløse for vedkommende velger. Ved å be velgerne om å oppgi hvor stor betydning valgresultatene vil ha for det som kommer til å skje i kommunestyret og fylkestinget, kan man få et litt annet bilde av forholdet mellom disse to valgene. Dette ble bl.a. gjort i 2007 av Lokalvalgprosjektet som ledes av Institutt for samfunnsforskning. Svarene som ble avgitt, framgår av figur 3.[ii] Her ser vi at valgene ifølge velgernes oppfatning vil få atskillig større betydning for det som kommer til å skje i kommunestyret, enn i fylkestinget.

Velgerne legger også vekt på forskjellige forhold når de skal avgjøre hvilket parti de skal stemme på ved de ulike valgene. Figur 4 viser hva velgerne la mest vekt på, da de ble spurt om dette i 2021.[iii]

Vi ser her at den andelen av velgerne som la mest vekt på henholdsvis standpunktene i bestemte saker og generell tillit til partiene, var større ved fylkestingsvalg enn ved kommunestyrevalg. Den andelen av velgerne som svarte at de la mest vekt på partienes kandidater og ledernes var derimot atskillig større ved kommunestyrevalg enn ved fylkestingsvalg. Dette kan ha sammenheng med at mange velgere har personlig kjennskap til politikere i sin egen kommune, mens atskillig færre kjenner noe særlig til fylkespolitikerne. Kommunepolitikken får også større oppmerksomhet i mediene, enn det fylkespolitikken får.  

Hver femte stemte ulikt i kommune og fylke 

De forskjelligartede vurderingene av de to valgene er nok noe av grunnen til at en betydelig andel av velgerne stemmer forskjellig ved henholdsvis kommunestyrevalg og fylkestingsvalg. I tidsrommet 2003 – 2019 stemte omtrent hver femte velger på forskjellige partier ved de to valgene. Denne andelen varierer imidlertid en hel del fra parti til parti, slik det er vist for 2019-valgene i figur 5.[iv] En del av disse variasjonene har sammenheng med at det var flere kommuner der de mindre partiene ikke stilte liste.

I mediene blir fylkestingsvalget som oftest neglisjert. I denne artikkelen har vi imidlertid sett at det er flere interessante forskjeller mellom kommunestyrevalg og fylkestingsvalg. Selv om kommunestyret har et langt mer omfattende ansvarsområde, er det også mange som blir berørt av fylkestingets beslutninger om videregående skoler, veier og kollektivtrafikk. Fylkestingsvalget fortjener atskillig mer oppmerksomhet i både mediene og lokalvalgforskningen, ikke minst siden fylkesinndelingen igjen skal endres.

---

Noter:

[i] Kilde: J.P. Gitlesen og H. Rommetvedt (1994): Lokalvalg i møtet mellom riks- og lokalpolitikk. Oslo: Kommuneforlaget (s. 137).

[ii] Kilde: L.E. Rose og T. Hansen (2013): Fylkestingsvalgene: Demokratisk milepæl eller demokratisk staffasje? I J. Bergh og D.A. Christensen (red.): Et robust lokaldemokrati – lokalvalg i skyggen av 22. juli 2011. Oslo: Abstrakt forlag (s. 212).

[iii] Kilde: Norsk Monitor, https://www.ipsos.com/nb-no/samfunnsundersokelsen-ipsos-norsk-monitor.

[iv] Kilde: J. Saglie, J. Bergh, J.P. Gitlesen og H. Rommetvedt (2021): Hva skjedde ved valget? Nasjonale trender og lokale variasjoner, i J. Saglie, S.B. Segaard og D.A. Christensen (red.): Lokalvalget 2019. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Saglie m.fl. oppgir andelen som stemte på samme parti ved de to valgene (s. 32). Her har jeg snudd på dette og oppgitt den andelen som stemte forskjellig ved de to valgene.

Boken er åpent tilgjengelig og kan lastes ned gratis fra  https://utdanning.cappelendamm.no/_lokalvalget-2019-9788202697075

---