Historiefortelleren Vedum er tilbake, men smilet er erstattet av bekymringsrynker

Bak talerstolen der finansminister Trygve Slagsvold Vedum torsdag presenterte «sitt eget» første budsjett, henger maleriet der Christian Magnus Falsen leser opp Norges grunnlov på Eidsvoll i 1814. Bildet er malt av Oscar Wergeland, og er et ikonisk stykke Norges-historie.

Det er lenge siden ordet «krig» ble nevnt 13 ganger i en finanstale. 

Vedum brukte maleriet som utgangspunkt for en «Norges-historie på ti minutter», idet vi nå skal åpne neste kapittel og vandre ut i ulendt terreng. Hans regjering hadde fått rollen som redningsmenn, som med sin høye moral og gode verdier skal lose oss trygt i havn.

Et mørkt verdensdrama med ukjent slutt

Fortellingen var absolutt ikke noe lystig eventyr, mer som et litt mørkt verdensdrama – med ukjent slutt. Det er lenge siden ordet «krig» ble nevnt 13 ganger i en finanstale og gjentatt av alle i deres replikker etterpå. Bare det er et uvirkelig trekk ved den situasjonen norske politikere nå må manøvrere i.

Vedums retoriske grep var å dra de lange linjene og male opp et bilde av en nasjon som ved hjelp av kloke politiske ledere, som tenkte langsiktig da det gjaldt, har gjort oss til «det Norge vi er så glad i». Det kom også retoriske grep som garantert har blitt brukt tidligere fra Senterpartiets talerstoler, med en dose «gjødsel» og «frø som blir sådd», men det var lite igjen av Sjarmør-Vedum i dag.

Konsesjonslover og oljeskatt

Han har et poeng. Det ble utviklet gode fellesskapsløsninger da konsesjonslovene ble utarbeidet på Johan Castbergs tid. Det ble også tatt radikale grep da oljenasjonen Norge ble født. Og nå kommer grunnrentebeskatningen av nye næringer – hav og energi.

Men etter Vedums historietime, vil de som hever stemmen mot de dramatiske skattegrepene nå, risikere å bli stemplet som «kaksevenner».

– Det er rørende hvilken omsorg Frp har for de aller største næringene i Norge, med de aller største overskuddene, svarte han da Roy Steffensen (Frp) repliserte etter budsjettet.

Tydeligere forskjeller – også mellom partiene

I kriser skjer det noe med politikken – den blir tydeligere. Mellom fløyene er posisjonene velkjente, men mer uttalte enn på lenge: I responsen etter talen i dag, og i trontaledebatten de foregående dagene, har det tegnet seg en venstreside som – selvsagt i varierende grad og med mange flere nyanser enn det er plass til her – vil bruke skatter og avgifter til å finansiere store offentlige utgifter og effektene av en krig, og en høyreside som vil stimulere næringslivet ved å senke skattene og slanke det offentlige for å skape ny vekst og innovasjon.

Sp-grep drysset utover

Sp har i mange år har vært et sentrumsparti der mange internt i partiet, har følt seg like beslektet med borgerlig side som med den røde fløy, i sær når det handler om næringsinteresser i distriktene. Nå leverer partilederen i rollen som finansminister et budsjett med en ganske mye rødere innretning på skatt enn noen helt så for seg – og han virker helt bekvem med det.

Budsjettet har likefullt så mange Sp-grep og distriktsløsninger at det er mulig å svelge noen av de mer krevende momentene. Billigere anleggsdiesel, 5,5 milliarder i oppfølging av jordbruksoppgjøret og økte Nord-Norge-midler er eksempler på det.

Også de kraftkommunene som mister investeringsmidler når noe av kraftoverskuddet må betales til staten, får beskjed fra Sp-politikere Altinget har snakket med, at de må lese budsjettet litt bedre. Det finnes omfordelende løsninger. «Dessuten er det mulig å få vridd litt på dette i høringene».

Våpendragere for havbruksnæringen? 

Ytterst på borgerlig side, i Frp, kan det bli en krevende balanse på den ene siden å skulle stå opp for «folk flest» og deres lommebøker, mens de også kan ha blitt havbrukseiernes fremste våpendragere i stortingssalen i kampen mot nye skatter. Men en slik posisjon kan også manøvreres greit i det som er et debattsterkt lag. Både Høyres og Frps politiske påvirkningsmulighet denne budsjetthøsten er dessuten via offentlig debatt, som opposisjonsparti utenfor forhandlingsbordet. Da er det mulig å levere litt ulikt budskap til ulike velgergrupper.

Vil åpne dørene på videre gap

Hva skjer nå? Det blir høringer på grunnrenteskatt, samtidig som det blir budsjettforhandlinger. Altså kan lobbyistene valfarte korridorene på Løvebakken samtidig som forhandlingsmøtene finner sted.

– Endelig har vi en regjering som ikke sier ja til alt de rike ber om, meldte Audun Lysbakken, men SV er ikke bare fornøyd. De vil ha mer på klima og enda mer omfordeling, blant annet er ikke barnetrygden lønns- og prisjustert, slik KrF sørget for i sine år i regjering. 

 SV vil teste ut om det er mulig å gjøre døråpningene enda romsligere, men vil møte sterk motstand der.

Partiet konstaterer at skatte- og avgiftsdører som tidligere har vært helt stengt, nå er åpnet. SV vil teste ut om det er mulig å gjøre døråpningene enda romsligere, men vil møte sterk motstand der.

Mer etos, mindre patos

Finansministerens mål er at «folk i Norge skal være trygge på alle måter». Det er jo både visjonært og i seg selv et godt mål. Men en statsråd kan ikke love trygghet til alle – eller lykke, harmoni og et godt og ubekymret liv, for den saks skyld. Det er heller ikke politikernes jobb. 

Men i sum hadde Vedums tale denne gangen mer etos enn patos, han appellerte i større grad til velgernes og politiske motstanderes moral, enn til deres følelser. Det er en uvant posisjon å se Vedum i, som i mange år har sjarmert seg rundt i Norges land. Det gjenstår å se hva responsen blir når historiefortellingen møter virkeligheten.