Historisk satsing på Forsvaret i ny langtidsplan

Omfattende planer

Dette er regjeringens hovedsatsinger:

• Kritiske mangler i dagens forsvar skal utbedres. Dette skal gjøres ved å for eksempel øke beholdningene av ammunisjon og materiell, ansettelse av mer personell, økt kapasitet til å ta i mot flere allierte og vedlikehold av infrastruktur og bygninger.
• Nettopp ansettelse av mer personell trekkes frem av regjeringen. Fram mot 2036 er det planlagt for 4.600 flere ansatte, 4.600 flere vernepliktige og 13.700 flere reservister. I tillegg er det planlagt et stort kompetanseløft. 
• Maritim satsing er en annen av overskriftene, og den største satsingen i langtidsplanen målt ut fra kroner og øre. Minimum fem nye fregatter skal anskaffes, med anti-ubåt helikoptre. Det skal også anskaffes minimum fem ubåter, og en standardisert fartøysklasse bestående av inntil ti store og atten mindre fartøy. 
• I Hæren skal man gå fra fra én til tre brigader. Én i Finnmark, én i Troms og en ny Brigade Sør. Hæren skal videre styrkes med langtrekkende presisjonsild, flere kampvogner, luftvern og helikoptre.
• Heimevernet skal økes til totalt 45.000 soldater.
• Satsingen på luftvern betegnes som historisk. Regjeringen går til innkjøp av langtrekkende luftvern, som har som oppgave å beskytte mot ballistiske missiler med kort rekkevidde. Det eksisterende NASAMS-luftvernet dobles og skal også utbedres for å beskytte bedre mot droner og missiler.
• Evnen til situasjonsforståelse skal økes, gjennom mer overvåking, tilstedeværelse og kontroll i nærområdene. Dette skal skje ved hjelp av nye fartøy og utbygging av satellitt- og dronekapasitet.

Særstilling

Det ble stilt spørsmål på pressekonferansen til regjeringen om hva denne økningen vil ha å si for satsingen på andre deler av samfunnet.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sier at Norge er i en særstilling, som gjør at denne styrkingen av Forsvaret ikke må gå på bekostning av andre tjenester. 

– Vår modell med å sikre inntekter til fellesskapet fra naturressursene våre, gjør oss godt rustet til å betale mer for den nasjonale tryggheten, uten at det går ut over velferdstjenester for folk, sier Vedum. 

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram trekker særlig frem personellsatsingen.  

– Vi må ha et forsvar som forebygger konflikt hver dag og som er forberedt på at konflikt likevel kan inntreffe. Økt aktivitet forutsetter flere folk. 

– Vi vil satse på et sterkt forsvar i hele landet. Når vi bruker så mye penger på forsvar, må det gjøres på en måte som skaper norske arbeidsplasser og investeringer, sier finansminister Vedum.

Inviterer til bredt forlik

Forsvarsminister Gram trekker frem viktigheten av NATO, og av at Finland og Sverige nå er medlemmer. Samtidig forteller han at dette gir Norge nye oppgaver. 

– Vi går fra rollen fra å i stor grad være et mottaksland, til å være et land som også skal sørge for transitt og bidra med militær kapasitet til å forsvare vår region sammen med våre naboer, sier Gram.

Det har vært tett kontakt med de parlamentariske lederne og Stortingets utenriks- og forsvarskomité gjennom flere møter de siste månedene, opplyser regjeringen. 

– Regjeringen takker for konstruktiv dialog med alle partiene, og inviterer Stortinget til et bredt forlik om dette forsvarsløftet. Det er av stor betydning at vi står sammen om å trygge Norge, slår statsministeren fast.