Hjelp, energilobbyistene kommer

Det er for langt mellom ambisjoner og virkeligheten i norsk kraftpolitikk. Investeringene i strømnettet og i ny kraft er ikke i nærheten av å oppfylle behovet. Det gir et regnestykke som ikke går opp.

Som en konsekvens kommer advarslene på løpende bånd. På den ene siden står bedriftene i kø for å få kraften de trenger. På den andre siden provoserer kraftbehovet til oljeindustrien og datasentre.

I dag slåss våpenfabrikken Nammo mot etableringen av et TikTok- senter. Bekymringen er at datasentret vil oppta for mye kapasitet i en landsdel som allerede er bunnskrapt for kraft. Slike motsetninger blir det neppe færre av i tiden som kommer.

Nye diskusjoner om prioriteringer

Gapet mellom kraftbehovet og nye investeringer har gjort kraftressursene til et knapphetsgode. Det presser frem diskusjoner om prioriteringer. Enn så lenge har det vært førstemann til mølla. Energiloven gjør at nettselskapene har plikt til å koble nye kunder til kraftnettet. Det betyr at det er om å gjøre å søke tidlig.

En ting er å mene at det skal prioriteres. Å lage saklige, gjennomsiktige og rettferdige vilkår for å få tilgang på felles kraftressurser er langt vanskeligere

Andreas Halse
Spaltist og fagsjef i Agenda

Mye ligger dermed til rette for politisk inngripen, men det er lettere sagt enn gjort. En ting er å mene at det skal prioriteres. Det er også en enkel sak å hisse seg opp over strømforbruket til kryptovaluta. Å lage saklige, gjennomsiktige og rettferdige vilkår for å få tilgang på felles kraftressurser er langt vanskeligere.

Det skorter ikke på politiske ambisjoner om hvordan dette kan gjøres. Partiet Rødt vil prioritere etter prosjektenes «bidrag til utslippskutt, natur- og miljøhensyn og sysselsetting». SV vil prioritere tungindustrien og lister opp hvilke bedrifter de mener bør stå først i køen. På den andre siden foreslår høyresidetenketanken Civita å ta i bruk markedsprising for å få koble seg til strømnettet.

Diskusjonen foregår også i regjeringen. Olje- og energiminister Terje Aasland har åpnet for å lage kriterier for å prioritere kraftbehov. Energikommisjonen tar til orde for å etablere «kriterier for samfunnsmessig betydning som basis for prioriteringer av behandling av søknader om nettilknytning.»

LO, NHO og flere andre, tunge aktører på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden etterlyste kriterier for slike prioriteringer allerede våren 2021. Om kort tid vil regjeringen legge frem en tiltaksplan som følger opp rapporten til strømnettutvalget. Utvalget foreslo blant annet å utrede muligheten for brukerbetaling. Altså at det skal koste penger å stå i strømkøen.

Ligger til rette for lobbyvirksomhet

Hvordan dette ender opp til slutt er ikke godt å si. Nye kriterier må ikke bare ha tilslutning i regjeringen, men også stå seg gjennom en høringsrunde og overleve en behandling i Stortinget. I denne prosessen er det mye som står på spill. Hvordan kriteriene utformes kan utgjøre forskjellen på å være eller ikke være for mange bedrifter.

 Hvordan kriteriene utformes kan utgjøre forskjellen på å være eller ikke være for mange bedrifter

Andreas Halse
Spaltist og fagsjef i Agenda

Politiske prioriteringer skifter også raskt. Det er for eksempel ikke lenge siden mange syntes datasentre var en viktig fremtidsnæring. Nå er næringen en populær prügelknabe for mye som er galt med kraftpolitikken. Om kort tid vil muligens politikere igjen ønske en økt satsing på å beskytte og lagre viktige data for norsk infrastruktur, helse og personopplysninger.

Mange vil trolig sette stor lobbykapasitet inn for å påvirke regelverket. Men det som er lurt for en bedrift er ikke alltid det beste for samfunnet. Særlig etablerte og mektige bedrifter vil få store fordeler av et regelverk som åpner for mer lobbyisme. Det er imidlertid ikke automatisk lurt å gi eksisterende bedrifter forrang for nye ideer. Om lite gjennomtenkte kriterier legges til grunn kan det innebære at samfunnet går glipp av stor verdiskapning og at lokalsamfunn går glipp av arbeidsplasser.

Det er derfor grunn til å være skeptisk til å legge inn ambisiøse politiske ambisjoner i en ny regulering av nettselskapenes tilknytnings-, leverings- og investeringsplikt.