Debatt

Hogne Hongset: Komitéinnstilling i Piet Heins ånd

Forskningskomiteen i Stortinget avgav tirsdag 14. november innstilling om Dokument 8-forslag 256S(2023–24). Innstillingen demonstrerer gyldigheten av Piet Heins berømte gruk: «Det er utrolig hva man ikke kan, når man av ærlig vilje ikke prøver.»

I 1959 åpnet Institutt for Atomenergi en atomreaktor i Halden, med Kong Olav som gjest under åpningsseremonien. Norge var et av de første landene som etter krigen bygget forsøksreaktorer for utvikling av nukleær kompetanse. Nesten 70 år senere er det imidlertid ingen nevneverdig norsk satsing på dette forskningsområdet, mener innleggsforfatteren. «Det er utrolig hva man ikke kan, når man av ærlig vilje ikke prøver», skriver han med referanse til den danske dikteren, oppfinneren og matematikeren Piet Hein.
I 1959 åpnet Institutt for Atomenergi en atomreaktor i Halden, med Kong Olav som gjest under åpningsseremonien. Norge var et av de første landene som etter krigen bygget forsøksreaktorer for utvikling av nukleær kompetanse. Nesten 70 år senere er det imidlertid ingen nevneverdig norsk satsing på dette forskningsområdet, mener innleggsforfatteren. «Det er utrolig hva man ikke kan, når man av ærlig vilje ikke prøver», skriver han med referanse til den danske dikteren, oppfinneren og matematikeren Piet Hein.Foto: Nordby NTB/NTB
Hogne Hongset
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Bakgrunnen for forslaget er at Forskningsrådet skal fordele 1,2 milliarder kroner til 6–10 nye FME-er (Forskningssenter for Miljøvennlig Energi). Forslaget handler om å be Stortinget pålegge Forskningsrådet å oppheve sin egenpålagte bestemmelse om at det ikke skal kunne søkes om midler til forskning på kjernekraft.

Ifølge Forskningsrådets utlysing kan det søkes om midler til alt som kan relateres til «miljøvennlig energi», men altså bortsett fra kjernekraft. Her heter det eksplisitt i utlysingen fra Forskningsrådet dette: «Det vil ikke kunne søkes om FME innenfor kjernekraft.»

Forskningsrådet har på forespørsel opplyst at beslutningen er tatt i Forskningsrådet, uten pålegg fra noe departement. Etter gjentatte spørsmål har Forskningsrådet opplyst at beslutningen om å nekte å åpne for forskning på kjernekraft, er basert på et vedtak i Stortinget i 1975.

Høyst forståelig – den gangen

Du leste riktig. Forskningsrådet nekter i 2023 å åpne for at norske forskningsmiljøer kan søke om midler for å forske på kjernekraft, basert på at Stortinget i 1975 ikke fant å ville satse på kjernekraft i Norge den gangen. 

Det er nettopp den «usikkerheten» statsråden peker på, som vil vært tema for den forskningen statsråden ikke vil ha!

Hogne Hongset

For 48 år siden var Norge midt inne i den mest hektiske utbyggingen av vannkraft, samtidig som vi hadde tatt de første skrittene inn i oljealderen. Begge disse satsningene krevde stor innsats av kompetanse, kapasitet og kapital, og det var høyst forståelig at Stortinget den gangen ikke i tillegg ville satse på også å utvikle kommersiell kjernekraft.

Samtidig var Norge et av de første landene som etter krigen bygde forsøksreaktorer for utvikling av nukleær kompetanse. Denne satsningen har gitt Norge betydelig generell kompetanse på området. 

Les også

Aasland lukker døren for kunnskapsinnhenting

Det er vel kjent at sittende energiminister, Terje Lien Aasland, ikke ønsker at ressurser skal brukes på å skaffe mer og oppdatert kunnskap om moderne kjernekraft. Dette har han gjentatt offentlig flere ganger, bl.a. i et intervju med VG 7. mai, dagen etter at Arbeiderpartiets landsmøte åpnet for å se på nettopp kjernekraft som en mulighet også i Norge. 

Lojalitet til egne partiers ferske landsmøtevedtak synes ikke like viktig.

Hogne Hongset

Aasland har fulgt opp sin negative holdning til ny kunnskap om kjernekraft med et eget brev til Forskningskomiteen 4. oktober om den aktuelle saken. I brevet ber han om at Stortinget sier nei til å pålegge Forskningsrådet å åpne for at det kan søkes om midler til forskning på kjernekraft, bl.a. med følgende begrunnelse: «Dagens kjernekraftteknologi fremstår per i dag ikke som et aktuelt alternativ for kraftproduksjon i Norge, og det er usikkert om utviklingen inne kjernekraft vil føre til at det blir det i fremtiden.»

Det er nettopp den «usikkerheten» statsråden peker på, som vil vært tema for den forskningen statsråden ikke vil ha!  

Lojalitet – til hvem eller hva?

Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har i sine landsmøter i år åpnet for å søke mer kunnskap om moderne kjernekraft. Partienes representanter i Forskningskomiteen har likevel fulgt statsrådens oppfordring, og i innstillingen lojalt støttet statsråden i at Forskningsrådet får opprettholde sin embargo mot forskning på kjernekraft, basert på et 48 år gammelt vedtak i Stortinget i 1975. Lojalitet til egne partiers ferske landsmøtevedtak synes ikke like viktig.

Så «sånn går no dagan» på det politiske toppnivået. Hvis du vil høre stortingsrepresentanter i Ap og Sp begrunne hvorfor de går imot egne partiers landsmøtevedtak, kommer avslutningen på denne saken etter planen i Stortinget tirsdag i neste uke, 21. november. Da kan du følge saken på Stortingets egen TV-sending, en eller annen gang etter kl 10.00.

Kjernekraft framstår stadig mer som en farlig konkurrent for vindkraftbransjen. Så i NHOs «Fornybar Norge», ledet av Åslaug Haga, er det all grunn til å glede seg over innstillingen fra Forskningskomiteen, og for godt resultat av Åslaug Hagas kampanjepregede negative uttalelser om kjernekraft. 

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00