HR Norge: Hva holder direktørene våkne om natten?   

Demografi er den neste store varslede krisen. Kampen om arbeidskraften kommer til å bli beinhard. Den kompetansen det er underskudd på i Norge, er til forveksling lik den andre land også sliter med. Land, sektorer og virksomheter slåss om de samme folkene. Det handler om å utvikle og beholde dem man har, og være attraktiv for den kompetansen man vil trenge i fremtiden.

Store teknologiske skift og geopolitisk usikkerhet innebærer både trusler og muligheter. Men uten kompetansen som skal til, er det få som ser muligheten av å lykkes.  

Norge har et fantastisk utgangspunkt, med høy tillit, sterke offentlige finanser, gode samarbeidstradisjoner og en jevnt over god utdanning i befolkningen. Samtidig sliter vi med høyt sykefravær og at for mange forlater arbeidslivet så altfor tidlig. Lønnsnivået er høyt, men svekkelsen av norsk valuta gjør Norge mindre attraktiv for utenlandsk arbeidskraft. I sum er dette en stor trussel for alt fra helse og forsvar, til produktivitet og lønnsomhet i eksportindustrien.  

Store teknologiske skift og geopolitisk usikkerhet innebærer både trusler og muligheter.

Even Bolstad
Daglig leder, HR Norge

Kompetanse handler fortsatt om samspillet mellom kunnskap, ferdigheter og holdninger. Mye handler om individuell kompetanseutvikling; det være seg i form av det som produseres ut av fagutdanning, høyskoler og universiteter, til individuell kompetanseutvikling i arbeidslivet, reskilling (omskolering/kompetansedreining) eller upskilling (kompetansepåfyll). Men for å få kompetansen til å danse, må det også tenkes nytt om hvordan den organiseres og ledes, så vel som hvordan mennesker skal samspille med nye teknologiske muligheter. Alt henger fortsatt sammen med alt.

I Norge har vi hatt en kultur med sterkt og godt fokus på samspillet mellom virksomheter, den enkelte og samfunnet totalt sett. Mange virksomheter ser viktigheten av å tenke hvordan talent, ledelse og organisasjon må sees på som en helhet. Det betyr også å tenke organisering og samspill på tvers av virksomheter, innen verdikjeder og tidvis også på tvers av landegrenser. Vi må tenke nytt om hva en «organisasjon» egentlig er, og ikke begrense det til dem som står på egen lønningsliste. Man må også inkludere, utvikle og utnytte det økosystemet man er en del av. Det handler kort sagt om hva som kommer ut i andre enden. «Kapabilitet» og «smidighet» er to buzzord som brukes ofte, og setter pekefingeren på å tenke lengre enn kapasitet og fleksibilitet.  

Ramsalt kritikk av hvordan Den norske modellen utvikler seg 

Trepartssamarbeidet er samspillet mellom dem som representerer arbeidsgivere, arbeidstakere og staten, og trekkes ofte frem som en sentral del av Den norske modellen. Noe av det som har vært styrken til denne modellen, var at man også fant sammen og gjennomførte tøffe grep når behovet tilsa det. «Solidaritetsalternativet» er kanskje det beste og mest kjente eksempelet, hvor lønnsmoderasjon måtte til for å redusere kostnader, tiltrekke seg kapital og på den måten redde arbeidsplasser. En sterk fagbevegelse bidro aktivt i å gjennomføre nødvendige omstillinger og sikre «myk landing», i en situasjon som var ganske kritisk. 

Nå hører vi tydelig og til dels ramsalt kritikk om at modellen ikke bare har stivnet, men også utviklet seg i gal retning.

Even Bolstad
Daglig leder, HR Norge

Nå hører vi tydelig og til dels ramsalt kritikk om at modellen ikke bare har stivnet, men også utviklet seg i gal retning. Reglene om innleie får ganske unison kritikk, på tvers av sektorer. «Vi får ikke rikket på et komma», sies det i staten. Fra privat sektor hører vi kritikk både på rammebetingelser fra myndighetene og en fagbevegelse som i stadig større grad er preget av offentlig sektor og offentlig tankegang. Interessant nok får også arbeidsgiverorganisasjonene hard medfart, og beskyldes for ikke å stå opp i tilstrekkelig grad når virksomhetenes interesser blir utfordret. «Partene trives med makt og konserverer egne roller. De er blitt selvgode og utfordrer ikke det de selv er rigget for å konservere», lyder ett utsagn. «De skjønner ikke hvor mye galt de gjør», lyder et annet hjertesukk.