Innsiktsfull onsdag: Hold fjellene våre avfallsfrie

Jordas fjellområder huser både viltvoksende byer og små landlige bosetninger, og området gir hjem for cirka 15 prosent av verdens befolkning. Knyttet til globale forsyningskjeder og som en konsekvens av befolkningsvekst, overforbruk og turisme, øker produksjonen av avfall – spesielt plastavfall – i fjellene. Dette truer ferskvannsressurser og biologisk mangfold og utgjør alvorlig risiko for forurensning på nedsiden av fjellsidene.

2022 var det internasjonale året for bærekraftig fjell-utvikling.

Året ble brukt til å sette fokus på en negativ utvikling og utvikle anbefalinger til ny politikk om hvordan vi bør og skal håndtere disse utfordringene. Anbefalingene foreslår strategier for å håndtere utfordringene, både på individnivå, lokalt, nasjonalt, regionalt og globalt nivå.

Anbefalingene er utviklet av GRID-Arendal, UNEP, Mountain Research Initiative, (MRI), UIAA og sekretariatet i Basel, Rotterdam og Stockholm (BRS).

Økende problem

1750 fjellklatrere fra 74 land har deltatt i kartleggingen av søppel i verdens fjell. Alle deltakerne har sett søppel i fjellene. Mens vi alle har sett bilder av plast og søppel i verdens hav, så trenger vi å innse at problemet ikke er begrenset til verdens hav. Mye av plasten som havner i havene, blir ført dertil gjennom verdens elver, og søppel som etterlates i fjellet, vil med tiden kunne ende opp i havet.

Økt turisme i fjellet er en av hovedårsakene til økt forsøpling i fjellet, og her i Norge ser man mye mer søppel i det sørlige Norge, hvor det også er flere folk i fjellet. Deltakerne i undersøkelsen svarer også at problemet er økende, især i de områdene hvor det er turspor, parkering og rasteplasser.

Søppel som blir etterlatt i fjellet er ofte plastikk. Plastavfall inneholder ofte farlige stoffer, deriblant persistente organiske miljøgifter (POP-er). Dette kan være perfluoralkyl- og polyfluoroalkylsubstanser (PFAS), som brukes i vannavstøtende klær og skivoks. Disse stoffene har vist seg å forurense snø, jord og grunnvann. Til tross for at vi har identifisert noe av omfanget av plastforurensningen i fjellet og innvirkningen på fjellenes økosystemer, mangler vi stadig mye data og informasjon om problemet. Videre forskning og overvåking er nødvendig.

Det som gjør problemet ekstra utfordrende er den økte turismen. Flere besøkende, betyr mer forsøpling. Det er især bruken av engangsplastikk som er utfordrende. En del av løsningen på problemet er derfor også å sikre seg at alle som besøker fjellene våre er klar over utfordringen og oppfordres til kun å bruke nedbrytbar emballasje, og aller helst sørge for å ta alt med seg hjem igjen.

Men utfordringen er også at mikroplast kan reise langt. Det er funnet i fjellområder over hele verden, for eksempel på 8.400 meter over havet på Mount Everest, i snø, jord, ferskvannssjøer og isbreer i Alpene og Pyreneene, sågar i regnet over Rocky Mountains. Særlig utviklingsland står overfor betydelige utfordringer når det gjelder å håndtere plastavfall. Disse utfordringene forsterkes ofte i fjellet.

Det krever handling

Det er mange tiltak som kan gjøres for å holde fjellene våre fri for plastavfall. Disse kan plasseres i fire kategorier: Politikk, finansiering, infrastruktur og holdningsskampanjer.

Ny politikk er nødvendig for å begrense mengden av plast som bringes inn og benyttes i fjellet og for å fremme tiltak for mer miljøvennlig håndtering av plastavfall. Politikken bør optimalt sett tilpasses lokale forhold, være forståelig, praktisk gjennomførbar, godt kommunisert og mulig å håndheve. Det er gode eksempler på at man både i Nepal og Tanzania har iverksatt lover, regler og kampanjer for å komme problemet til livs.

For eksempel veies søppelet til turgrupper som går inn i nasjonalparken rundt Kilimanjaro, og man har lykkes med å øke innsamlingen av søppelet fra 64 til 94 prosent på fire år. Men vi trenger mer fokus på dette og at flere land handler.

Som med alt annet handler også denne utfordringen om økonomi. Det er dyrt å hente søppel i fjellet, hvor for eksempel infrastrukturen er utfordrende. Søppelet kan være spredt over store avstander. Men det er er forskjellige virkemidler man kan ta i bruk. Disse inkluderer et utvidet produsentansvar, innskuddsreturordninger, avgifter, skatter, skattemessige insentiver og bøter, samt å sikre søppelstasjoner selv i fjerntliggende områder.

Her i Norge har DNT også vært aktive i kampen mot søppel i naturen og med miljøvettreglene forsøkt å gjøre norske turgårere mer bevisste på å etterlate naturen som man fant den. Mens dette er viktig for å skape en holdningsendring, trenger vi fortsatt mer samarbeid over grensene. Vi trenger å dele på de data og den informasjonen vi har. Samtidig trenger vi et globalt svar på utfordringen.

Især vil en sterk internasjonal avtale om plast kunne gjøre en forskjell. Avtalen er under forhandling nå og forventes ferdig i 2024. Vi må allikevel sikre at problemet ikke fortsetter å vokse. Norge kan gå foran å sette det gode eksemplet. Hva med et forbud mot engangsplast i fjellet?