Innsiktsfull onsdag: Fem interessante tendenser fra den globale bistanden i 2022

Hva er status for den globale utviklingsbistanden?

Forrige uke kunne Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) avsløre deler av svaret på dette spørsmålet, i forbindelse med at de presenterte deres foreløpige redegjørelse for bistandsåret 2022.

Altinget gir deg et overblikk over de mest interessante tallene fra rapporten.

1. Bistanden slo rekord

I 2022 kom den samlede bistanden opp i 204 milliarder dollar – det høyeste beløpet noensinne. Hvis man sammenligner med året før, og tar høyde for inflasjon og valutakursendringer, tilsvarer dette en økning på 13,6 prosent. Det er en av de høyeste økningene i bistand noensinne.

2. Utgifter til flyktninger og støtte til Ukraina

Økningen skyldes først og fremst at flere giverland, på grunn av Russlands invasjon av Ukraina, har hatt en massiv kostnadsøkning for flyktninger i deres egne land. I det første året, ifølge OECDs regler, kan noen utgifter til mottak av flyktninger telle som utviklingsbistand. Dersom man ser bort fra tallene for utgiftene til flyktningmottak og tar høyde for inflasjon og kursendringer, økte bistanden med 4,6 prosent sammenlignet med 2021, når man tar høyde for inflasjon og valutakursendringer.

I 2022 utgjorde utgiftene til flyktninger i giverlandene 29,3 milliarder dollar. Det tilsvarer 14,4 prosent av den totale bistanden. I 2016, da utgiftene til flyktninger i giverlandene for første gang slo rekord i forhold til andelen av den samlede bistanden, utgjorde de 11 prosent.

En annen faktor som har fått bistanden til å øke, er bidragene til Ukraina. I 2022 mottok Ukraina 16,1 milliarder dollar i utviklingsbistand. Det tilsvarer 7,8 prosent av den totale bistanden.

3. Den bilaterale støtten til Afrika falt

De foreløpige tallene viser at giverlandenes støtte til det afrikanske kontinentet utgjorde 34 milliarder dollar. Det tilsvarer et fall på 7,4 prosent sammenlignet på 2021, når man tar høyde for inflasjon og valutakursendringer.

Av det totale beløpet gikk 29 milliarder dollar til de afrikanske landene sør for Sahara. Det tilsvarer en nedgang på 7,8 prosent sammenlignet på 2021, når det tas høyde for inflasjon og kursendringer.

4. Hvilke typer land fikk del av den bilaterale bistanden?

De minst utviklede landene mottok 32 milliarder dollar. Det tilsvarer en nedgang på 0,7 prosent sammenlignet med 2021, når man tar høyde for inflasjon og valutakursendringer.

Lavinntektsland mottok 26 milliarder dollar, noe som tilsvarer en økning på 3 prosent sammenlignet med 2021, når man tar høyde for inflasjon og kursendringer.

De lavere mellominntektslandene fikk 47 milliarder dollar. Det tilsvarer en økning på 52,8 prosent sammenlignet med 2021, når man tar høyde for inflasjon og kursendringer. Den store økningen skyldes først og fremst de mange bidragene til Ukraina.

De øvre mellominntektslandene mottok 13 milliarder dollar. Det tilsvarer en økning på 1,4 prosent sammenlignet med 2021, når man tar høyde for inflasjon og kursendringer.

5. Status for 0,7-målet

Bare fem land – Norge, Danmark, Sverige, Tyskland og Luxemburg – nådde eller overskred FNs minimumsmål om å bruke 0,7 prosent av BNI på utviklingsbistand.

Så langt er dette bare foreløpige data. Den endelige redegjørelsen legges frem i desember 2023.

---

Denne artikkelen er også publisert i danske Altinget, og er oversatt av Ingrid Skovdahl.