Innsiktsfull onsdag: Prøv å gå i supermarkedet og unngå å kjøpe plast. Umulig.

Mens vårt forbruk av plast bare stiger, så kjempes det nå en diplomatisk kamp for å stoppe problemet.

Det er kun et halvt år siden, vi kunne slippe jubelen løs, da UNEA besluttet at det skal lages en global avtale om plast. Men det er langt fra nok.

Dette er bare et første skritt. En avtale uten det riktige innholdet har ingen verdi. Plast er en millionforretning, og vi er mer enn naive, hvis ikke vi erkjenner at det også er sterke krefter som jobber mot en ambisiøs avtale, som faktisk tar tak i utfordringene.

Få ned forbruket

Den norske regjeringen hadde presidentskapet i UNEA, da beslutningen om en avtale ble tatt og var pådriver for å få avtalen igjennom. Nå satser klima- og miljøminister Espen Barth Eide gjennom «The High Ambition Coalition to End Plastic Pollution» på å få vedtatt en avtale som kan gjøre en forskjell.

Det er ingen tvil om at plast tjener mange nyttige formål. Plastforbruket har firedoblet seg de siste 30 årene, og det vil bare øke, nesten en tredobling i 2060. Den veksten må stoppes. Vi må stoppe forbruket vårt av plast, også ved å forby noen typer av engangsplast, lyder ambisjonen. 

Plastprodukter må være mer bærekraftige

Det er langt fra nok å få forbruket ned, ambisjonen er også å sikre at den plast som produseres er sirkulær. Plastprodukter kan være sammensatt av mange forskjellige kjemiske stoffer, dette gjør det vanskelig å gjenbruke.

Når du tror at det å sortere plast betyr at det blir gjenbrukt, så kunne du ikke tatt mer feil.

Kun godt 20 prosent av all plast som kastes i Norge, blir gjenbrukt. Globalt er tallet kun 10 prosent.

Det skal der endres på, hvis vi skal ha en sjanse for å redde verden fra å drukne i plast. Nye internasjonale standarder for all plast som produseres, må vedtas. Der skal stilles krav til hvordan denne plasten er, så vi kan sikre at den også kan gjenbrukes.

Innsamling av plastavfallet

Vi kan snakke om hvor mye plast som produseres, hvor mye som kastes, men ingen har helt kontroll, og ingen vet hvor mye plast vi allerede har mistet i naturen. Faktisk er jorda så infisert av plast, at man akkurat fant det i brystmelk. Et bilde på det er å si at vi mennesker står i plast til anklene. Men det kunne like så godt være knærne. Kanskje enda midt på låret.

Det er den tredje ambisjonen, og få styr på plasten som produseres. Hele livssyklusen til plast skal kontrolleres, så vi ikke fortsetter med å lukke plast uhemmet ut i naturen vår, hvor den forurenser naturen og dreper dyrelivet. Millioner av tonn plast lekker hvert år ut i havet og som vi vet er havet grenseløst. Lekkasjen av mikroplast ut i naturen er en reel miljøkrise, som vi heller ikke vet hvordan vi skal rydde opp.

Derfor er det viktig med ambisjoner. Det er også viktig med handling nå. Dessverre vet alle at diplomati og internasjonale bindende avtaler tar tid. Det anslås at plastavtalen vil være klar i 2024.