Jeg er redd vi mister folket. Da lever klimakampen farlig

500 dager i visshet om menneskerettighetsbrudd

Høyesterett avsa den 11. oktober 2021 en dom i storkammer. Domstolen konkluderte med at konsesjonsvedtaket til vindkraftanleggene Storheia og Roan ved Fosen, strider med reineiernes rett til å utøve sin egen kultur etter konvensjonen om sosiale og politiske rettigheter artikkel 27. Konsesjonsvedtaket er dermed ugyldig. 

Mange konsesjoner gitt i denne perioden, ville nok sett annerledes ut i dag. Men vi kan ikke skru tiden tilbake. 

Ane Breivik
Unge Venstre-leder og spaltist

Tre dager etter Høyesteretts avgjørelse, tiltrådte Støre-regjeringen. Olje- og energiministeren fra Arbeiderpartiet fikk dommen i fanget. Og siden har Olje- og energidepartementet pekt på at det avventes en utredning, uten signaler om når den i så fall ville komme.

For all del, ingen partier er uten synd nok til å kaste den første stein. Da konsesjonen ble gitt, var det bred enighet på Stortinget om å få fart på vindkraftutbyggingen. Dette var i den tid da daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) og hans svenske kollega Maud Olofsson (Centerpartiet) lanserte grønne sertifikater. Og finanskomiteens leder Geir Pollestad (Sp) figurerte i Stavanger Aftenblad med fagre løfter om å bygge ut tusen vindturbiner i Rogaland.

Dette var i en tid da prosessene rett og slett ikke var gode nok. Den folkelige forankringen manglet. Hensynet til reindriftseiere var ikke vektlagt tilstrekkelig tungt. Mange konsesjoner gitt i denne perioden, ville nok sett annerledes ut i dag.

Men vi kan ikke skru tiden tilbake. 

Folk med oss, ikke mot oss

Vår ferske vindkrafthistorie har vist at uten lokal forankring og aksept, vil den grønne omstillingen neppe kunne gjennomføres.

Ane Breivik
Unge Venstre-leder og spaltist

En bekymring jeg har, er at håndteringen av Fosen-dommen kan være egnet til å svekke legitimiteten til utbygging av mer fornybar energi. Jeg er redd folk trekker likhetstegn mellom vindparken på Fosen og nyere konsesjonsvedtak. Vi risikerer at færre investorer er villige til å satse på mer vindkraft, solkraft og havvind i Norge. Det skader det grønne skiftet. 

Vår ferske vindkrafthistorie har vist at uten lokal forankring og aksept, vil den grønne omstillingen neppe kunne gjennomføres, og i alle fall ikke med den fart våre klimaforpliktelser pålegger oss.

Skal vi nå de ambisiøse klimamålene vi har satt oss, så trenger vi folk med oss.

Fornybarutbyggingen er prisgitt folkets vilje

Energikommisjonen er tydelig på at det er et stort behov for opp til 40 terrawattimer (TWh) med ny kraftproduksjon fremover, og ser det som realistisk at vindkraftproduksjonen kan økes med 5–10 TWh frem mot 2030. Det må vi ikke stå i veien for. 

Vi har tidligere erfart konsekvensene av manglende folkelig oppslutning. 1. april 2019 lanserte Solberg-regjeringen forslaget til nasjonal ramme for vindkraft. Med det samme ble konsesjonsbehandlingen for nye vindkraftverk på land stanset. 

Hvordan får vi folket med oss? Vi skal i alle fall ikke undervurdere akseptens betydning.

Ane Breivik
Unge Venstre-leder og spaltist

Rammeplanen var ingen aprilspøk. Hensikten var å kartlegge områder som kunne være spesielt egnede for vindkraftutbygging. Men det falt ikke i god jord. Etter mye støy ble planen, fem måneder senere, forkastet.

– Det skulle være et konfliktdempende tiltak, det har det ikke vært med de svarene vi ser. Derfor har vi tenkt til å legge vekk denne nasjonale rammen og si at vi ikke skal ha noen nasjonal ramme for vindkraft fremover, sa daværende statsminister Erna Solberg (H).

I 2020 fikk vi en ny vindkraftmelding, og i mars 2022 ble konsesjonsbehandlingen gjenopptatt. Vindkraftkonsesjonene stod altså stille i nesten tre år. 

Tillit er ferskvare. Det kan endre seg raskt. Da lever klimakampen farlig.

Ane Breivik
Unge Venstre-leder og spaltist

Utfallet? Investeringene i ny fornybar energi i Norge har rett og slett falt voldsomt. Hvilket medfører at nært samtlige faglige instanser har kraftig nedjustert anslagene for kraftforsyning. 

Altså: Som følge av folkelige motstanden får vi ikke bygget ut i nærheten av like mye fornybart som vi burde gjøre i en kort tidshorisont.

Hvordan får vi folket med oss? Vi skal i alle fall ikke undervurdere akseptens betydning. Flere studier fra EU-hold underbygger viktigheten av at folk har tillit til beslutningene som tas.

Men tillit er ferskvare. Det kan endre seg raskt.

Da lever klimakampen farlig.