Kan flere komme seg i arbeid med en fast slump penger i lomma?

Men denne typen flikking på systemet vil ikke gjøre stort for å snu den negative utviklingen i sysselsatte og uføre. «Vi må tørre å tenke helt nytt om unge uføre» skrev Mathilde Fasting i Civita og Hege Moen i Aftenposten i fjor. De foreslår en garantiinntekt på for eksempel 10.000 kroner i måneden for alle voksne, med viktige tillegg særlig for folk med sykdomsdiagnoser og for aleneforsørgere. Garantiinntekten gir alle en inntektssikring, og kombineres med et fribeløp på for eksempel 200 000 kroner i året. Garantiinntekten avkortes gradvis når arbeidsinntekten blir høyere. I den tentative modellen deres forsvinner den siste krona fra NAV når arbeidsinntekten bikker 440 000 kroner.

Vi vet det er milliarder å tjene og hundretusener av liv å forbedre ved å få flere i arbeid

Kristoffer Robin Haug
Vararepresentant til Stortinget for MDG

Systemet ville være langt enklere å administrere enn dagens innfløkte regime som skaper svingdørsmottakere av sosialhjelp og gir sterke insentiver til å pakke inn det å ha kommet i et uføre som det å være ufør. Motsatt er mye ukvalifisert arbeid i dag så dårlig betalt at det knapt lønner seg å jobbe.

Er du 100 prosent ufør og tjener penger over fribeløpet på 42.560 kroner, sitter du i dag igjen med drøyt 20 prosent av arbeidsinntekt etter skatt. Altså om lag 35-40 kroner timen om du er butikkmedarbeider. Uansett er det smalhans å leve på sosialhjelp og uføretrygd. Løsningen kan ikke være å kutte i satsene. Hva om vi derfor ga hen en fast overføring på 10.000 – 15.000 kroner i måneden i stedet for mange andre trygdeytelser, og lot hen beholde alt om hen tjener det samme med egne hender?

Merk at dette må prøves nennsomt ut. Fortsatt har noen spesielle behov, der 10.000 – 15.000 i måneden blir for lite, og da kommer man ikke unna noen individuelle ordninger. Eksempelvis BPA og andre ordninger som sikrer deltakelse i samfunnet på lik linje, særlig for mennesker med behov basert på spesielle helse- eller funksjonsutfordringer, dekker et behov som kommer utenpå det som kan løses med en lik sum i måneden.

Det haster for menneskene det gjelder, og for velferdsstatens bærekraft, at vi prøver noe helt nytt

Kristoffer Robin Haug
Vararepresentant til Stortinget for MDG

Det er per i dag ikke mulig å vite hva effekten vil være, ei heller hva totalbeløpet på slike ordninger vil bli. Vil det kunne finansieres helt ved innsparingen i byråkrati og besparelser på de andre budsjettene som i dag har utgifter grunnet følgeeffektene av at folk ikke har trygghet og muligheter? Uten data fra det virkelige liv er det vanskelig å ta kunnskapsbaserte valg. Men vi vet det er milliarder å tjene og hundretusener av liv å forbedre ved å få flere i arbeid. Derfor bør regjeringen ta initiativ til et forsøk med garantiinntekt for utvalgte grupper for å se hva effekten blir både på mottakernes livssituasjon og offentlige budsjetter.

Regjeringen har varslet en ny «frikommuneordning» på nyåret – en mulighet for kommuner å prøve ut nye måter å gjøre ting på. Garantiinntekt for utvalgte grupper burde være en åpenbar kandidat. Det haster for menneskene det gjelder, og for velferdsstatens bærekraft, at vi prøver noe helt nytt.