Kirkens Nødhjelp: Norge leverer ikke sin rettferdige andel klimafinansiering

Den britisk-baserte nettstedet for klimanyheter, Carbon Brief, står bak den nye analysen, som Altinget har omtalt. Den peker på Norge som en av de som leverer best av de rike landene når det kommer til klimafinansiering. Dette er finansiering som rike land er forpliktet gjennom Parisavtalen til å støtte utviklingsland med, for at disse landene skal ha mulighet til å gjennomføre klimatiltak i egne land.

Carbon Brief sin analyse treffer ikke helt spikeren på hodet

Håkon Grindheim
Seniorrådgiver for klimapolitikk i Kirkens Nødhjelp

Det er helt avgjørende for å nå 1,5-gradersmålet at utviklingsland får slik klimafinansiering. Det fører til at disse landene har mulighet til å øke sine egne klimaambisjoner. Dette er land som i stor grad trenger å bruke sine begrensede statsbudsjett på andre ting enn en klimakrise som i all hovedsak er skapt av de rike landene, men som går hardest utover de fattige landene.

Det globale klimafinansieringsmålet er at rike land skal bevilge 100 milliarder dollar i slik klimafinansiering hvert år fra 2020 til 2025. Dette målet er fortsatt ikke nådd. I tillegg er ikke målet i nærheten av nok til å nå 1,5-gradersmålet. De nyeste analysene av hvor mye klimafinansiering som trengs for at verden ikke skal overstige 1,5 grader oppvarming, er på oppimot hele 2 billioner dollar, altså mange ganger mer enn det internasjonale målet.

En annen rapport kommer fram til at Norges rettferdige andel ligger på omtrent 65 milliarder kroner i året

Håkon Grindheim
Seniorrådgiver for klimapolitikk i Kirkens Nødhjelp

Carbon Brief slår fast at Norge leverer 719 millioner kroner mer i klimafinansiering enn det Norges rettferdige andel skulle tilsi. Det er derimot to ting som gjøre at Carbon Brief sin analyse ikke treffer helt spikeren på hodet.

1. Når de regner ut forskjellige lands ansvar, tar de kun utgangspunkt i historiske utslipp. De utelukker dermed det andre prinsippet bak klimafinansiering fra Parisavtalen, nemlig økonomisk kapasitet. Med tanke på Norge sin enorme økonomiske kapasitet, har dette en veldig stor innvirkning på hvordan regnestykket vil slå ut for Norge sin del.
2. Carbon Brief har regnet på lands rettferdige andel for å nå 100 milliarder-målet, ikke for å nå 1,5-gradersmålet. Det er 1,5-gradersmålet som burde ligge til grunn for slike utregniner, siden det er dit vi skal. Med tanke på det store gapet mellom 100 milliarder-målet og hva som må til for å nå 1,5 gradersmålet, vil naturligvis dette også gi store utslag for regnestykket.

Så hvordan ser regnestykket ut hvis vi tar disse to hensynene med i regnestykket? Klimaforskere ved Stockholm Environment Institute har gitt oss svaret på det i en av deres rapporter fra 2018. Der kommer de fram til at Norges rettferdige andel ligger på omtrent 65 milliarder kroner i året. Dette er mer enn 55 milliarder mer enn det Norge i dag gir i klimafinansiering.

Norge leverer altså ikke sin rettferdige andel.