Kraftig økning til helse i Rødts alternative budsjett

Rødt flesker til og vil bruke over fem milliarder mer på helse i sitt alternative budsjett enn i regjeringens budsjettforslag. Billigere tannlege, lavere egenandeler og styrking av sykehusene er blant Rødts satsingsområder.

Helsepolitisk talsperson i Rødt, Seher Aydar, er svært fornøyd med at partiet vil bruke 2,9 milliarder ekstra på tannhelse i budsjettet sitt.
Helsepolitisk talsperson i Rødt, Seher Aydar, er svært fornøyd med at partiet vil bruke 2,9 milliarder ekstra på tannhelse i budsjettet sitt.Foto: Ihne Pedersen
Silje Sjursen Skiphamn

– Det er på tide å tette det største hullet i velferdsstaten. Tennene er en del av kroppen, og må i likhet med andre helsetjenester følge gratisprinsippet, sa Rødts nestleder, Marie Sneve Martinussen, da hun og partileder Bjørnar Moxnes presenterte budsjettet onsdag.

Rødt foreslår å bruke hele 2,9 milliarder mer på tannhelse enn i regjeringens budsjettforslag, noe som ifølge Martinussen er en solid start på veien mot gratis tannhelsetjenester. For disse pengene skal folk få refundert 40 prosent av utgiftene over et egenandelstak på 2500 kroner. I tillegg skal 10 millioner brukes på økte takster for stønad til tannbehandling, og 20 millioner på styrket tannbehandling for tortur- og overgrepsofre.

– Vi vil kutte kraftig i egenandelene på helsetjenester. Det skal ikke bli dyrere å være syk, fastslo Martinussen under pressekonferansen.

Rødt vil fjerne alle gebyr for unge opptil 18 år, og reversere regjeringens foreslåtte økning av egenandelstaket og egenandelene på blå resept. Partiet vil også reversere økningen i ikke møtt-gebyret, som regjeringen har foreslått. Dette vil til sammen ha en kostnad på 338 millioner kroner, ifølge Rødts budsjett.

Les også

Fem milliarder mer enn regjeringen

En annen som er fornøyd med at Rødt satser på tenner og kutter i egenandeler, er partiets helsepolitiske talsperson, Seher Aydar.

– Nå er det et historisk flertall på stortinget for at tennene skal bli en del av kroppen, sier hun begeistret til Altinget.

– Når det er flere som har dårlig råd, kan ikke regningsbunken for helsetjenester bli større. Det er viktig når forskjellene øker, og vi skal gjøre det vi kan for at folks økonomi ikke skal være i veien for tilgang på helsehjelp.

Når det er flere som har dårlig råd, kan ikke regningsbunken for helsetjenester bli større.

Seher Aydar
Helsepolitisk talsperson Rødt

– Er det noe du gjerne skulle hatt med i budsjettet som det ikke har blitt penger til?

– I helse er det så store mangler at man kan alltids si at det skal brukes mer penger, men vi bruker over fem milliarder mer enn regjeringen. Samtidig betyr ikke det at jeg mener at alt er helt perfekt, understreker Aydar. 

– Vi har i alle fall vist at det er mulig å prioritere tannhelse, sørge for at kommunehelsetjenesten ikke ligger med brukket rygg og at det ikke er nødvendig å øke egenandelene og sende regningen til de sykeste.

Ut med bemanningsbyråer

Styrking av sykehusene er et annet satsingsområde for Rødt. Partiet vil bruke 600 millioner på å øke basisfinansieringen av sykehusene og reversere regjeringens effektiviseringskutt. Bemanningsenhetene i helseforetakene skal få 384 millioner ekstra, og én milliard skal gå til rekrutteringstiltak og styrking av grunnbemanningen på sykehusene.

Bemanningsbyråer har ingen plass i Rødts budsjett, og partiet kutter nesten 1,4 milliarder i utgifter til innleie fra slike byråer. Toppsjefene i helseforetakene skal ikke tjene mer enn helseministeren, noe Rødt anslår å spare 2,8 millioner på. Redusert konsulentbruk i foretakene skal gi en innsparing på 160 millioner kroner.

– Rødt mener at kommersielle vikarbyråer ikke skal ha noen plass på offentlige sykehus. Derfor vil vi styrke grunnbemanningen og bygge opp bemanningsenheter på sykehusene som skal fylle vaktlistene med egne ansatte. Det er en offentlig oppgave å sørge for å ha vikarer på sykehusene, fastslår Aydar.

I likhet med SV og Venstre, reverserer Rødt også regjeringens kutt i økningen i LIS1-stillinger for nyutdannede leger. Dette koster 31 millioner kroner, og vil gi 31 nye LIS1-stillinger fra våren 2023.

Les også

Flytter investeringsmidler fra OUS til andre sykehus

Regjeringen har i sitt budsjettforslag satt alle store investeringer i helseforetakene på vent ved å ikke gi nye investeringslån i 2023. Rødt vil bruke i overkant av 1,4 milliarder kroner på investeringer, vedlikehold og rehabilitering av sykehus. Pengene henter de ved å ikke bevilge investeringslån til nye Oslo universitetssykehus (OUS).

– Mange investeringsprosjekter, som er helt nødvendige, er satt på vent. Samtidig bevilger regjeringen penger til et prosjekt som både ansatte, lokale folkevalgte og en stor del av befolkningen er imot, sier Aydar.

– Disse pengene kan heller kan gå til å styrke flere sykehus, inkludert OUS, istedenfor til et prosjekt som ingen vil ha.

Rødt foreslår også å omfordele penger til sykehusene fra innsatsstyrt finansiering til basisbevilgning, og å avvikle resultatbasert finansiering og nøytral mva for regionale helseforetak. Ingen av disse forslagene gir kutt i midlene til sykehusene i Rødts budsjett.

Reverserer kutt til omsorgsplasser

Et annet kutt som har ført til kritikk mot regjeringen, var kuttet i investeringstilskudd til bygging av helsdøgns omsorgsplasser i kommunene. Rødt reverserer dette kuttet og bevilger i overkant av én milliard kroner til formålet.

Kommunene skal også få 50 millioner til å opprette 100 nye fastlegestillinger som rekrutteringstiltak, og like mye skal brukes på styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Den offentlige helsevesenet er basert på kommunehelsetjenesten, og da må vi styrke den.

Seher Aydar
Helsepolitisk talsperson Rødt

– Den offentlige helsevesenet er basert på kommunehelsetjenesten, og da må vi styrke den. Jeg er særlig glad for at vi reverserer regjeringens kutt i investeringsmidler til heldøgns omsorgsplasser, sier Aydar.

Rødt vil også bruke 40 millioner på produksjon av legemidler og vaksiner i Norge, og 50 millioner på innfasing av gratis prevensjon for unge opp til 25 år og personer uten inntektsgivende arbeid. Folkehelseinstituttet skal få 20 millioner ekstra, mens den frivillige helseberedskapen skal styrkes med 30 millioner.

Rusomsorg og psykisk helse får en økning på til sammen 80 millioner, mens folkehelsetiltak skal få 75 millioner mer enn regjeringen legger opp til.

Omtalte personer

Seher Aydar

Stortingsrepresentant for Oslo, medlem, helse- og omsorgskomiteen, medlem, kontroll- og konstitusjonskomiteen

Marie Sneve Martinussen

Fungerende partileder (R), stortingsrepresentant for Akershus, medlem, finanskomiteen

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00