Krisemøte om lakseskatt: Vedum og Skjæran vurderer å opprette uavhengig organ

Sjømat-toppene takket nei til krisesamtaler med Vedum og Skjæran, men sendte heller sjømatbransjens representanter. Der ble næringen møtt med et par viktige oppklaringer, men planene om å innføre grunnrenteskatt består. 

Robert Eriksson, administrende direktør i Sjømatbedriftene (t.v) og Paul Birger Torgnes, styreleder i Sjømat Norge på tur til møtet med finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran fredag morgen. 
Robert Eriksson, administrende direktør i Sjømatbedriftene (t.v) og Paul Birger Torgnes, styreleder i Sjømat Norge på tur til møtet med finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran fredag morgen.  Foto: Javad Parsa / NTB
Nora Didriksen

– Det vil bli innført en grunnrenteskatt fra 1. januar og det er de reelle inntektene som skal ligge til grunn for beskatningen, sa Trygve Slagsvold Vedum da han møtte pressen etter krisemøtet fredag.

Han ønsker å etablere et uavhengig «normprisråd» som skal definere hvordan skatten skal beregnes. Målet er å finne ut hva laksen faktisk er verdt. 

– Det blir ikke grunnrenteskatt på foredling, det er reell inntekt som skal ligge til grunn, sa Vedum også. 

Markedpris på laks

Sammen med Bjørnar Skjæran (Ap) møtte han havbruksnæringens organisasjoner til et krisemøte fredag morgen. Møtet skulle opprinnelig være med de fem største aktørene i oppdrettsnæringen, men de har takket nei, og heller ønsket å sende organisasjonene til samtale med finansministeren. Fra bransjen deltar Sjømat Norge og Sjømatbedriftene.

{{image:1782:C}}

I en pressemelding som ble sendt ut etter møtet utdyper Vedum slik:

– Målet er å finne markedsprisen på laksen, og det er flere mulige måter å gjøre det på. Vi har gode erfaringer med et normprisråd for petroleumsskatten. Det er blant alternativene vi ser på, og et alternativ som jeg ønsket å diskutere med næringsaktørene i møtet i dag. Jeg vil igjen understreke at det ikke vil være grunnrenteskatt på foredling. 

Krisemøte med næringens representanter, ikke topplederne

Bakgrunnen for møtet har vært regjeringens forslag om å innføre en grunnrenteskatt for næringen fra 1. januar 2023. Dette har bransjen reagert på. Flere aktører har omtalt skatten som et bakholdsangrep, og har bedt om at de får være med på å utforme eventuelle skatteøkninger, og at de får mer tid på seg. Høringsfristen for forslaget er 4. januar.

– Det har vært veldig greit. For oss var det viktig å forsøke å oppklare noe av det næringen har pekt på som uklarheter, sa Bjørnar Skjæran etter møtet. Han pekte på at det blir viktig å lytte til næringen gjennom høringen. 

– Dette er en mangfoldig næring, og det er fortsatt mulig å komme med innspill. Vi skal ha en rettferdig skatt, men den skal også være riktig. Vår målsetting om at vi skal ha en bærekraftig havbruksnæring som kan ha økt verdiskapning, står fast, sa han. 

Sjømat Norge-styreleder Paul Birger Torgnes sier at regjeringens forslag er med på å fjerne noe av usikkerheten de har hatt etter at grunnrenteskatt-nyheten ble lagt frem i slutten av september.

Permittert før nyheten kom

Det har også kommet permitteringsvarsler i næringen, mange av dem kom riktignok før nyheten om «lakseskatten» kom i oktober. Ifølge DN hadde oppdrettselskapene varslet nær 2300 lakseansatte om permitteringer før grunnrenteskatten ble kunngjort.  

Det er både kritikk rundt prosessen rundt skatteøkningen. Men også innretningen har møtt kritikk. Den såkalte normprisen er et av stridstemaene. Fordi mange oppdrettsanlegg også selv videreforedler fisken, mener næringen dette vil kunne slå uheldig ut.

Også havbruksnæringen er enige om at den kan bidra mer til felleskapet enn de gjør i dag. Mange av de store selskapene har tatt og tar ut milliardutbytter. Sjømat Norge vil heller at regjeringen ser til Islands avgiftssystem for laks heller enn å innføre en grunnrenteskatt.

Anbefalt av økonomer

Flere økonomer har anbefalt regjeringen å fastholde planene om grunnrenteskatt. 

Til E24 har blant annet økonomiprofessor Mads Greaker ved Handelshøgskolen OsloMet sagt at Vedum må holde på sitt. 

– Næringen ønsker å betale skatt ut fra faktisk pris, men da vil de kunne selge til et annet ledd i selskapet og flytte beskatningen dit hvor den er lavest, sier Greaker til E24.

Også økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe har støttet forslaget. Hun ledet i sin tid utvalget som foreslo en løsning lignende den regjeringen nå har foreslått. 

– Dette er en gledens dag for det norske samfunnet, sa hun til E24 etter at forslaget ble kjent.

Omtalte personer

Trygve Slagsvold Vedum

Finansminister (Sp), partileder, parlamentarisk nestleder, stortingsrepresentant
bachelor, sosiologi og statsvitenskap (Universitetet i Oslo, 2002)

Bjørnar Skjæran

Fiskeri- og havbruksminister, nestleder (Ap)

E-post Politikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon