Spaltist:  
Maja Kristine Jåma

Kan vi makte reell forsoning når vi gjennom generasjoner har opplevd urett?

Jeg registrerer at flere tar til orde for at jeg og mitt folk ikke har høy verdi for storsamfunnet, og at menneskerettighetene til et fåtalls reindriftssamer ikke er noe å bry seg om. La oss erkjenne og våge å si det som det er. Urett skjer fortsatt i dag, men i andre former enn tidligere, skriver Altingets spaltist Maja Kristine Jåma.

Jeg er ikke i tvil om at kunst og kultur vil kunne bidra med forsonende tiltak og verktøy i forsoningsprosessen. Overordnet må det anerkjennes at urett har skjedd, og at samer enda i dag opplever urett fra staten, skriver sametingsråd og Altinget-spaltist Maja Kristine Jåma. Her et bilde fra 100-årsmarkeringen for samisk språk og kultur, Trondheim 2017.
Jeg er ikke i tvil om at kunst og kultur vil kunne bidra med forsonende tiltak og verktøy i forsoningsprosessen. Overordnet må det anerkjennes at urett har skjedd, og at samer enda i dag opplever urett fra staten, skriver sametingsråd og Altinget-spaltist Maja Kristine Jåma. Her et bilde fra 100-årsmarkeringen for samisk språk og kultur, Trondheim 2017.Foto: Ole Martin Wold/NTB
Maja Kristine Jåma

De siste ukene har vært opprørende. Vi har vært vitne til at flere unge og modige menneskerettighetsforkjemperne har måttet ty til sivil ulydighet for å etterlyse rettferdighet, rett til å bli sett, hørt og respektert. Aksjonene i Oslo opprørte ikke bare samer og naturvernere, men hele Norges befolkning. Det har fått nasjonal og internasjonal oppmerksomhet der fokuset og debatten omhandler at det pågår et menneskerettighetsbrudd i Norge, som kunne vært unngått. 

Vi må også spørre om vi makter å komme til en reell forsoning når vi gjennom generasjoner har opplevd urett.

Maja Kristine Jåma
Sametingsråd og spaltist

Jeg snakker selvfølgelig om vindkraftverkene som har fortrengt reindriftssamer i Fovsen njaarke fra deres viktige beiteområder. Høyesterett i storkammer har konkludert med at vindkraftverkene på Storheia og Roan krenker reindriftssamers rett til kulturutøvelse, og er et brudd på FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

Debatten har dessverre også ført til økende samehets og diskriminerende uttalelser i medier, kommentarfelt og på gata. Samer og reindrifta er blitt skyteskiver og anklaget for å stå i veien for all utvikling, og en brems for det grønne skiftet. Utvikling for hva og hvem? Jeg registrerer at flere også tar til orde for at jeg og mitt folk ikke har høy verdi for storsamfunnet, og at menneskerettighetene til et fåtalls reindriftssamer ikke er noe å bry seg om.

Les også

Urett skjer fortsatt i dag

Dette er bakteppe for at jeg var opprørt under konferansen «Kulturinstitusjonens og kulturfeltets rolle i oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport». Selv om innholdet i rapporten fremdeles er ukjent for oss, er det riktig og viktig å begynne å snakke om hvorvidt vi er klare til å møte det som kommer. 

La oss erkjenne og våge å si det som det er. Urett skjer fortsatt i dag, men i andre former enn tidligere.

Maja Kristine Jåma
Sametingsråd og spaltist

Vi må også spørre om vi makter å komme til en reell forsoning når vi gjennom generasjoner har opplevd urett. Uretten som ikke bare har skapt dype sår hos individer, men flere samfunn på flere plan. Statens fornorskingspolitikk har medført fortielse og fornektelse, tap av språk, kultur, tradisjoner og identitet, og ikke minst overføring av kunnskap og immateriell kulturarv.

La oss erkjenne og våge å si det som det er. Urett skjer fortsatt i dag, men i andre former enn tidligere.

I den sammenheng er det viktig å anerkjenne de strukturelle forskjellene som finnes i samfunnet, og deretter søke å endre dem. De samiske kulturinstitusjonene har langt fra samme utviklingsmuligheter som de norske. Samiske institusjoner, museer, teatre og festivaler opplever et enormt etterslep. De har enorme behov for økte ressurser fordi de mangler grunnleggende infrastruktur og helhetlige finansieringsordninger.

Altinget Klima og Energis spaltister:

Altinget Klima og Energi har seks faste spaltister. De skriver innlegg om akutelle politiske saker hver sjette uke. Dette er spaltistene:

  • Andreas Christiansen Halse, fagsjef for blant annet klima, energi og næringspolitikk i Tankesmien Agenda. Agenda driver samfunnsanalyse og politikkutvikling for sentrum-venstre.
  • Knut Einar Rosendahl, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen ved NMBU. Han forsker på miljø- og energiøkonomi, og leder det regjeringsutnevnte Teknisk beregningsutvalg for klima.
  • Maria Moræus Hanssen, næringslivsleder med lang internasjonal erfaring fra olje- og energiselskaper. Hun er i dag selvstendig investor og styreleder/ styremedlem både innen kultur, startup-virksomheter og i internasjonale selskap.
  • Ane Breivik, leder for Unge Venstre.
  • Marianne Sivertsen Næss, leder for energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Valgt inn for Arbeiderpartiet i Finnmark.
  • Maja Kristine Jåma, sametingsråd for Norgga Sámiid Riikkasearvi/Norske Samers Riksforbund med ansvar for areal, klima, natur og kultur.

Samisk kulturløft

På konferansen og gjennom høringsinnspill til Sannhets- og forsoningskommisjonen, stiller de samiske institusjonene viktige og betimelige spørsmål som nettopp går ut på om vi faktisk er rustet til å både møte og følge opp rapporten som kommer 1. juni i år. Jeg deler deres bekymring, og viser samtidig til regjeringas egen Hurdalsplattform og lovnad om et nasjonalt samisk kulturløft.

For å få til et reelt samisk kulturløft må de strukturelle forskjellene utjevnes. Jeg mener styrking av finansieringsordninger tilpasset samiske kunstnere er avgjørende, og ikke minst så må Sametingets bevilginger økes.

Kunsten bærer våre stemmer når vi selv har blitt stemmeløse.

Maja Kristine Jåma
Sametingsråd og spaltist

Kraften som ligger hos samiske kunstnere må ikke undervurderes. Når Fosen-aksjonene sto på som verst, jobbet de samiske festivalene intenst med å samle ulike artister for å arrangere en støttekonsert for Fovsen njaarke på Riksscenen i Oslo.

Jeg vil berømme initiativet og bidragene som opplevdes samlende og sterk. Det var et talende eksempel for hvilken funksjon kunst- og kulturuttrykk kan ha i samfunnet, og et godt bevis hvilken gjennomføringsevne de samiske institusjonene har. Det viser også hvilket potensiale de har for utvikling dersom de får tilført mer ressurser.

Kulturen er en viktig kraft

Konserten og kulturarrangementet var viktig på mange måter. Vi fikk oppleve både den enorme kraften som de dyktige artistene fra hele Saepmie delte med seg, og den styrken trenger vi å ha med oss når vi som mennesker skal overleve en hverdag med urett, undertrykkelse og overkjøring. Vi deler en stor felles sorg, samtidig som vi deler kjærlighet for hverandre og naturen. 

Jeg har store forventninger til regjeringen, som bør legge til rette for at forsoning faktisk kan skje.

Maja Kristine Jåma
Sametingsråd og spaltist

Vi trenger slike opplevelser. Kunsten bærer våre stemmer når vi selv har blitt stemmeløse.

Jeg er ikke i tvil om at kunst og kultur vil kunne bidra med forsonende tiltak og verktøy i forsoningsprosessen. Overordnet må det anerkjennes at urett har skjedd, og at samer enda i dag opplever urett fra staten. Tillit er avgjørende, samt en tro og et håp på at likeverd og rettferdighet også skal gjelde samer i rettstaten Norge.

Dersom forsoning skal lykkes, så trengs det vilje. Jeg har store forventninger til regjeringen, som bør legge til rette for at forsoning faktisk kan skje. Det blir utfordrende, men det samiske samfunnet trenger at det endres kurs.

---

Denne kronikken er basert på egne opplevelser og refleksjoner, samt innlegg jeg holdt på konferansen «Kulturinstitusjonens og kulturfeltets rolle i oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport» den 10. mars, som var arrangert av Arctic Art Summit med Kulturdepartementet som vertskap.

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00