Takvam: Lakseskatten inn i smulere farvann – en god nyhet for en presset regjering

Møtet slo entydig fast at grunnrenteskatten på 40 prosent blir innført fra 1. januar. Næringen har hatt som mål å skape et tilstrekkelig press for å få utsatt iverksettelsen ett år – slik at den endelige, detaljerte modellen var ferdig utarbeidet og vedtatt i Stortinget. Den usikkerheten er nå ryddet endelig av veien.

Det blir grunnrenteskatt og ikke avgift

Næringen har i debatten fremmet alternative modeller, blant annet å øke produksjonsavgiften, i stedet for å innføre en grunnrenteskatt.

Det blir heller ikke fulgt opp.

Argumentet er at en avgift rammer alle produsenter likt, uavhengig av lønnsomhet i virksomheten. Dermed vil aldri denne typen avgift kunne bli tilstrekkelig høy til å skaffe de inntektene som regjeringen ser for seg.

Skatten skal beregnes ut fra reell pris

Stridspunktet i debatten har handlet om hvordan verdien på laksen skulle beregnes. Her har Vedum og regjeringen blitt svar skyldig, og har møtt alle spørsmål med svaret om at «det er reell salgspris som ligger til grunn», uten å ha noe mer å vise til.

Den presiseringen som ble presentert i møtet fredag, ble – om enn med noen forbehold – tatt positivt imot, og kan roe ned konflikten. Vedum klargjorde at en type normpris skal gjelde i de selskapene som har videreforedling og bearbeiding av laksen i samme konsern. De selskapene som er uavhengige selskaper, altså rene oppdrettsselskaper, skal betale grunnrenteskatt etter kontraktsprisen selskapet oppnår i markedet.

Ikke kopi av børsprisen

Vedum avviste i møtet at skatten automatisk skulle følge den prisen som blir notert på Nasdaq-børsen: En normpris må ta hensyn til kvalitetsforskjeller og størrelser på fisken. Det har aldri vært regjeringens intensjon at all laks skal verdsettes til én pris, slik enkelte aktører har forsøkt å fremstille det i debatten den siste tiden. 

 Uten uavhengige markedspriser er det fare for at selskapene kan flytte overskuddet til andre deler av konsernet som ikke betaler grunnrenteskatt.

Magnus Takvam, politisk kommentator i Altinget.

Som modell for å finne den riktige prisen viste regjeringen fredag til et såkalt normprisråd – etter modell av en ordning som har vært praktisert i petroleumsbransjen. Dette uavhengige rådet skal bruke statistikk og en stor mengde tilgjengelige data for å fastsette en pris som gjenspeiler den reelle prisen og inntekten selskapene oppnår.

Ved å bruke avansert datateknologi og algoritmer kan den realistiske prisen, og dermed skattegrunnlaget, fastsettes så korrekt som mulig. Hensikten ved å beregne denne typen normpris, og ikke bruke kontraktprisen, er å unngå internprising i de selskapene som har hele verdikjeden i samme konsern: Uten uavhengige markedspriser er det fare for at selskapene kan flytte overskuddet til andre deler av konsernet som ikke betaler grunnrenteskatt.

Uvanlig prosess

De enorme inntektene i denne bransjen gjør at det er alminnelig aksept for å øke inntektene til felleskapet gjennom skattegrep. Konflikten har stått om detaljene og prosessen.

Detaljene har i stor grad handlet om hvilken pris som skal gjelde, og et stykke på vei har regjeringen ryddet dette av veien med de presiseringene som kom fredag. Det uvanlige ved prosessen har vært at grunnrenteskatten blir innført før den er endelig utformet. Det naturlige er å snu rekkefølgen: først legge fram et forslag – gjennomføre høring, fremme endelig forslag og påfølgende vedtak i Stortinget. Her har opplagt behovet for å presentere en samlet pakke om grunnrentebeskatning for kraft og havbruk i forkant av statsbudsjettet, trumfet andre hensyn.

Dårlig håndverk

Havbruksnæringen i Norge har vokst seg til en sterk distriktsnæring gjennom tiår med store svingninger, oppturer og nedturer og konkurser. I motsetning til kraftnæringen som er i offentlig eie, er havbruksnæringen dominert av gründere og privat initiativ.

Dermed er det vokst fram en identitet som handler om private handlekraftige aktører i et spenningsforhold til statlig inngripen og kontroll. 

Magnus Takvam, politisk kommentator i Altinget.

De statlige innslagene som Hydro Seafood og Cermaq, er solgt til private aktører. Dermed er det vokst fram en identitet som handler om private handlekraftige aktører i et spenningsforhold til statlig inngripen og kontroll. Det er noe av denne dynamikken som har vist seg i konflikten om grunnrenteskatt, der bransjen mobiliserte med stor kraft.

Med det bakteppet kunne regjeringen ha forutsett og vært bedre forberedt på motangrepene, som gjorde at næringen fikk med seg store deler av Kyst-Norge.