LO-nestleder: – Vi sikter oss inn mot AFP-løsning i 2025

Denne uken fikk denne prosessen et kraftig skudd for baugen. Landsmøtet i Fellesforbundet stemte med overlegent flertall ned forbundsledelsens kompromissforslag, som skulle holde liv i håpet om at en reformert AFP-modell kunne fremforhandles som del av neste års hovedoppgjør.

Landsmøtet vedtok å fullstendig avvise skissen til modell som ble jobbet frem mellom LO og NHO i 2021, som har som hovedprinsipp å gå fra en kvalifiseringsmodell til en opptjeningsmodell. I stedet ønsker Fellesforbundets landsmøte å ta utgangspunkt i dagens ordning og forbedre denne, og skriver videre at «Myndighetene må øke sitt bidrag for å styrke den eksisterende ordning».

«Vi vet hva vi har»

– Jeg tror den altoverveiende begrunnelsen og motivasjon for å fatte det vedtaket, ligger i en påstand som ble gjentatt og gjentatt fra talerstolen: «Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får.» Og så kan en jo si at, nei, vi vet faktisk ikke hva vi har, sier Krogstad.

Han viser blant annet til at man med dagens kvalifiseringsmodell kan miste hele ytelsen dersom man mister jobben i løpet av de siste årene i arbeidslivet. For å kvalifisere til AFP i dag, må du nemlig være i jobb i en AFP-bedrift minst 7 av de siste ni årene før du fyller 62. Med en opptjeningsmodell vil dette kvalifiseringskravet falle bort, og flere vil kunne få AFP.

Det er mange som ikke får, spesielt i lavtlønnsbransjen

Steinar Krogstad
Nestleder i LO

– Uttalelsen berører ikke svakhetene ved ordningen. Det er mange som ikke får, spesielt i lavtlønnsbransjen, sier Krogstad.

–  Ja, for én ting er jo hva Fellesforbundet mener, men LO har medlemmer i Handel og Kontor, i Arbeidsmandsforbundet, og blant medlemmer i Fagforbundet som jobber i privat sektor, som står på motsatt side i spørsmålet om AFP. Hvordan balanserer dere det?

–  Det stedet hvor vi balanserer alle hensyn i forbindelse med tariffoppgjør, er i inntektspolitisk utvalg. Og der sitter alle forbundene, og det er vel grunn til å antyde at det vil bli stort engasjement når vi skal begynne å diskutere dette nå. For her er det nok en del forbund som kanskje føler at Fellesforbundets landsmøte ikke har noe forståelse for de utfordringene de har med medlemmer som ikke oppnår AFP, men som er med å finansiere.

Går mot forbundsvise oppgjør

Formuleringen i uttalelsen utelukker ikke fullstending muligheten for at det kan gjennomføres et samordnet oppgjør i 2024, men Krogstad erkjenner at det gjennomgående budskapet fra Fellesforbundets landsmøte er at de ønsker forbundsvise oppgjør.

– De har mest tro på at man gjennom forbundsvise oppgjør klarer å tette hullene i AFP-ordningen. Eller de «såkalte hullene» som de skriver i uttalelsen, sier Krogstad.

– Det har forbundsleder Jørn Eggum også sagt at han kommer til å følge opp, så han kommer nok til det første møtet i inntektspolitisk utvalg med det budskapet.

Prosessen videre følger derfor to forskjellige spor. Ettersom det er en sterk tradisjon for å lytte til Fellesforbundets krav når de krever forbundsvise oppgjør, så vil det mest sannsynlig bli slik i 2024. Med en annen uttalelse ville det blitt gjort iherdige forsøk på bakrommet for å overbevise Fellesforbundet om å ikke stille et slikt krav, men nå er føringene fra landsmøtet for sterke til at det er realistisk.

Det andre sporet er fortsatte forhandlinger med NHO om en ny AFP-ordning, men med en litt forlenget tidsplan. Dette er noe LO i utgangspunktet har ønsket å unngå, fordi de frykter at de ikke skal bli ferdig før neste stortingsvalg, og skulle flertallet skifte kan det bli vanskeligere å få drahjelp fra en høyresideregjering enn det er med Jonas Gahr Støre som statsminister.

Sikter mot 2025

I den vedtatte uttalelsen kreves det at regjeringen må legge mer penger på bordet for å styrke AFP-ordningen allerede nå, uten at det gjøres store endringer i selve ordningen.

–Tror du Støres lovnad om mer penger står ved lag hvis man ikke gjør en større reform?

– Det vil nok være krevende, sier Krogstad.

Han peker også på at selv om man tar utgangspunkt i dagens avtale, og vil tette hull i den, så må det fremdeles bli enighet med NHO.

– Tror du NHO i det hele tatt vil være interessert i å komme til forhandlingsbordet etter dette vedtaket?

– Det får du kontakte NHO om.

Det er vel grunn til å antyde at det vil bli stort engasjement når vi skal begynne å diskutere dette nå

Steinar Krogstad
Nestleder i LO

 – Det må jo komme en løsning på dette på et tidspunkt, siden den eksisterende ordningen mangler finansiering. Hvor lenge kan dette dra ut, hvis man ikke får det til i 2024?

– Vi sikter nå inn mot mellomoppgjøret i 2025. I diskusjonen vi har hatt med NHO om dette, så har vi egentlig delt det i to. Vi har sagt at bare modellen skal avklares i hovedoppgjøret i 2024, mens finansieringen skal vi ta i neste mellomoppgjør. Det er fordi vi ikke ønsker å ta noen finansieringsdiskusjoner i dette hovedoppgjøret. Med lønnsutviklingen de siste årene, så vil dette hovedoppgjøret komme til å dreie seg mest om penger.

– Så da vil dere prøve å ta hele pakken i 2025, hvis ikke man får til noe i 2024?

– Ja, pr dags dato ser det ut som at det vil være det mest aktuelle. Men som sagt, vi skal jo ha noen runder i inntektspolitisk utvalg. Og der møtes ulike interesser, og så får vi se om vi får knadd sammen noe, eller om det blir alenegang for Fellesforbundet.

NHO: – Å tette hull er å gå feil vei

I en e-post til Altinget skriver arbeidslivsdirektør i NHO Nina Melsom at hun tolker Fellesforbundets vedtak dit hen at det er prematurt å reformere dagens AFP i oppgjøret 2024. Hun understreker samtidig at dagens ordning har klare svakheter og det er derfor er viktig å fortsette dialogen med LO.

– Så registrer vi at Fellesforbundet ønsker å tette hull i dagens ordning. Det er å gå feil vei. Det vil bidra til å øke kostnadene og forsterke urettferdigheten mellom bransjer og grupper av ansatte, eksempelvis industri mot service. Det viktige er at vi jobber for en ordning som er rettferdig både på tvers av ansattegrupper og generasjoner, skriver Melsom.

registrer vi at Fellesforbundet ønsker å tette hull i dagens ordning. Det er å gå feil vei

Nina Melsom
Direktør for arbeidsliv i NHO

Hun understreker at skissen fra 2021 bygger på en modell der mange flere vil få AFP, på sikt tre ganger så mange. Samtidig vil ytelsen bli gradert etter hvor lenge man har vært med i ordningen. Det er skissert en modell med lang overgangsperiode, så de som er nærmest pensjonsalder vil merke mindre forskjell fra dagens ordning enn de som er yngre.

Melsom vil ikke mene noe om hvorvidt det nå er realistisk å lande på både modell og finansiering i mellomoppgjøret i 2025.

– Vi håper i det lengste at vi kan finne en samlende ordning. Vi har et felles ansvar for å finne en ordning som er rettferdig både mellom grupper og generasjoner. Per nå er det for tidlig å si noe nærmere om tidsperspektiv, skriver hun.