Margrete Bjørge Katanasho: I et demokrati skal alle være trygge som seg selv

Denne uken er det ett år siden terrorangrepet utenfor London Pub, der to mennesker døde og flere ble fysisk skadet.
Det som skjedde 25. juni i fjor var først og fremst et angrep på den skeive bevegelsen, retten til å elske den en vil, og en årelang frigjøringskamp.
At noen systematisk blir forsøkt skremt bort fra samfunnsdebatten er alvorlig, og noe vi alle, også streite, bør bry oss om.
Margrete Bjørge Katanasho
Styreleder, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Men når retten til å være seg selv angripes, angripes også demokratiet. Det er et grunnleggende demokratisk prinsipp at vi alle har mulighet til å delta i samfunnsdebatten. Da er det også en forutsetting at vi alle kan være trygge som oss selv.
For mange av oss ble denne tryggheten rokket 25. juni. Da rokkes også grunnlaget for samfunnsdeltakelse.
Noen er mer sårbare
I et demokrati kan vi ikke akseptere at noen blir forsøkt truet til stillet fordi de er seg selv.
Den siste måneden har vi fått flere smertefulle påminnelser om at tankegodset og holdningene som førte til angrepet på den skeive bevegelsen for et år siden, fremdeles lever rundt oss. Vi vet også at skeive og skeive organisasjoner er særlig utsatt for hetsende og hatefulle meldinger, og at dette intensiverte seg i junidagene etter angrepet i fjor.
At noen systematisk blir forsøkt skremt bort fra samfunnsdebatten er alvorlig, og noe vi alle, også streite, bør bry oss om. Da må vi også anerkjenne at kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering er blant faktorene som gjør noen av oss mer sårbare for hets og hatefulle handlinger enn andre, og stå ekstra opp mot dette. Ellers risikerer vi som samfunn at viktige stemmer stiles, og at vi går glipp av unike perspektiver.
Angrepet på den skeive bevegelsen i fjor var også et angrep på demokratiet.
Margrete Bjørge Katanasho
Styreleder, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Alle har en jobb å gjøre
Ord er med på å legitimere handlinger og skape virkeligheter. Hat er ekstremismens felles fundament, og krever at vi som tilskuere står opp mot den. Det viser både angrepet på den skeive bevegelsen i fjor oss, så vel som skuddene mot synagogen i Oslo i 2006, skytingen mot Al-Noor Moskeen i 2019, og angrepet på Regjeringskvartalet og AUF i 2011. Ekstremisme oppstår ikke i et vakuum, og innsatsen mot den fordrer at vi alle tar tak i hatefulle holdninger, før de får vokse seg for store.
Angrepet på den skeive bevegelsen i fjor var også et angrep på demokratiet. Denne uken har det gått ett år, og det er fremdeles like viktig at vi står sammen mot holdninger som gjør noen av oss mindre trygge som seg selv. Der har vi alle en jobb å gjøre. For i et demokrati skal alle være trygge som den de er.
Artikkelen er skrevet av
Innsikt

Kristian August Eilertsen spør Jan Christian VestreHva er samfunnskostnadene ved sykmeldte som venter på operasjon i det offentlige, sammenlignet med kostnadene ved å bruke private aktører?Besvart
Anne Grethe Hauan spør Jan Christian VestreKva konkrete tiltak vil statsråden setja i verk etter Riksrevisjonens kritikk av tilgangen til hjelp for barn og unge med psykiske plager?Besvart
Sylvi Listhaug spør Jens StoltenbergEr finansministeren enig med fiskeri- og havministeren om at Co2- avgiften for fiskeflåten ikke fungerer?Besvart
- Sterke reaksjoner etter at Frp-rådgiver kalte pakistanere «minusvarianter»
- Første Frp-landsmøte etter brakvalget: – De burde skifte navn til Administrasjonspartiet
- Gro tapte valget på grunn av ordning som nå er forbudt. Danskene har den fortsatt
- Som verdens mest pressefrie land er vi forpliktet til å si fra – og ikke minst holde våre mektige allierte ansvarlige
- Energikrisen tvinger fram nye politiske allianser
















