Nelfo-direktør: En stille energirevolusjon?

Politikerne må være årvåkne

Energieffektivisering er et område hvor det også har vært en positiv bevegelse fra denne regjeringen, med mange solide dytt fra SV og andre partier på Stortinget. Det har blitt en større aksept for at man skal gi forbrukerne støtte til å ta i bruk moden teknologi, ikke bare hjelpe til å gjøre teknologi moden og deretter overlate resten til markedet. Det er klokt fordi enkle løsninger som er enkle å ta i bruk, og lett å se at man tjener tilbake investeringen på, selvsagt blir tatt i bruk i et helt annet tempo. 

Teknologien og tiltakene er tilgjengelige, det handler om insentiver for å få mange bekker små til å gjøre en stor å.

Tore Strandskog
Direktør for næringspolitikk, Nelfo

Våre medlemsbedrifter merker også en helt annen interesse blant både husholdninger og næringsliv for å investere i energisparetiltak. Vi er fortsatt langt unna det tempoet som er nødvendig for å nå Energikommisjonens anbefalinger om 20 TWh energieffektivisering innen 2030, men med riktige grep kan det absolutt nås. Dette er også bekreftet av sjefen for NVE, Kjetil Lund. Teknologien og tiltakene er tilgjengelige, det handler om insentiver for å få mange bekker små til å gjøre en stor å.

Men da må politikerne være årvåkne. For eieren av virkemidlene for energieffektivisering, Enova, uttrykker dessverre, og på tross av tydelige politiske signal, fortsatt betydelig motvilje mot å forsere markedsutviklingen – de vil heller legge til rette for at markedet skal fungere bedre. Skal vi klare nesten 3 TWh energieffektivisering per år, som er nødvendig for å klare 20 TWh innen 2030, er det flott om vi klarer å skape et mer velfungerende marked for energieffektivisering, men det tar tid og vil alene ikke være nok. Den naturlige markedsutviklingen må forseres, og da må virkemidlene på plass. 

Det er grunn til optimisme.

Tore Strandskog
Direktør for næringspolitikk, Nelfo

Omstillingsdyktigheten skal ikke undervurderes

Det er grunn til optimisme. Energieffektivisering og solkraft trekkes i mye større grad frem som en del av løsningen for å forhindre kraftunderskudd nå enn før. Viljen til å satse virker mer reell. Den norske omstillingsdyktigheten skal ikke undervurderes. Men det er også konservative krefter som henger fast i gammelt tankegods om hvordan kraftproduksjon bør skje. Hvis de får holde igjen utviklingen, vil det koste oss dyrt i form av mangel på kraft. 

Til syvende og sist må politikerne ta stilling til om støtte til lokal energiproduksjon og energieffektivisering skal ses på som en subsidie eller en investering i å sikre kraftbalansen, og dermed muligheten til å nå klimamål og målene om industriell utvikling, samt for å bidra til å unngå nye kraftprissjokk for forbrukere og bedrifter i årene som kommer.