Nikolai Astrup (H): Støres hånd er ikke stusselig, men han mangler kraft i klimapolitikken

Samarbeid med EU sikrer effektiv omstilling

Utover CO2-avgiften er det to andre hovedpilarer i norsk klimapolitikk. Det ene er tilslutning til EUs kvotesystem, som det er bred politisk enighet om. Om lag halvparten av norske utslipp er del av dette systemet, der bedrifter må kjøpe utslippskvoter tilsvarende sine egne utslipp. Etter hvert som antall kvoter blir færre, blir prisen høyere. Når det er billigere å kutte utslipp enn å betale for utslippskvoter, vil det lønne seg å kutte utslipp i stedet.  

 Det kan være fordi Støres klimapolitikk, i motsetning til hånden hans, er ganske stusselig. Det er store ord, men lite handling. 

Nikolai Astrup
Stortingsrepresentant (H)

Slik driver kvotesystemet utslippene nedover over hele Europa. Frem til 2030 skal antall kvoter gradvis reduseres med 63 prosent, og videre ned mot null i 2040. Gratiskvoter til industrien skal gradvis fases ut fra 2026. Når man da legger den norske CO2-avgiften på toppen, blir det fort lønnsomt for bedrifter å kutte utslipp. 

Solberg-regjeringen tok initiativ til en avtale med EU om samarbeid for å nå våre klimamål. Dette samarbeidet er langt mer forpliktende enn særnorske klimamål, og bidrar i tillegg til en mest mulig kostnadseffektiv gjennomføring av klimapolitikken. Det er dyrt nok å redde verden som det er, og derfor er det avgjørende at vi får mest mulig igjen for hver krone vi bruker. 

Det blir ikke grønt skifte med røde tall

Den andre hovedpilaren er det norske virkemiddelapparatet som skal bistå norske bedrifter med grønn omstilling. Det gis betydelig støtte gjennom Enova til testing og utvikling av nye grønne løsninger. I vår tid ble det for eksempel gitt støtte til omstilling til nullutslippsferjer, realisering av verdens reneste aluminiumsanlegg på Karmøy, Nord-Europas største biogassanlegg på Skogn og verdens største flytende havvindpark, Hywind Tampen, for å nevne noe.  

Av 87 poster er det bare 6 som er tallfestet. I eventyret kunne selv geitekillingen telle lenger. 

Nikolai Astrup
Stortingsrepresentant (H)

Det som mangler nå, er et offensivt punktutslippsprogram som gjør det mulig å realisere de tiltakene som er lønnsomme for bedriftene i det lange løp, men der teknologien fremdeles er på et stadium som krever støtte for å bli utløst. Næringspolitikken må henge sammen med klimapolitikken. 

Mangel på tall og tiltak

Disse hovedpilarene var på plass før Støre fikk sin hånd på styringen av landet. Den grønne boken Støre skryter av, der han skal telle utslipp som han ellers teller penger, er så langt et svært lite effektivt styringsverktøy. Av 87 poster er det bare 6 som er tallfestet. I eventyret kunne selv geitekillingen telle lenger. 

Solberg-regjeringen la frem en klimamelding med tiltak som ville ha brakt oss veldig nærme klimamålene som den gang gjaldt for 2030. Støre har skjerpet målene i ettertid, uten å levere ny klimapolitikk. Det er én grunn til at det var vanskelig å rekke opp hånden i Debatten.

Kraftkortslutning 

Den viktigste årsaken er likevel at klimapolitikken og kraftpolitikken henger nøye sammen. Store deler av utslippsreduksjonene som skal til i 2030, avhenger av tilgang på ny fornybar energi. Det er anslått at klimamålene alene utløser et behov på 34 TWh ny kraftproduksjon. Forbruket i dag er til sammenligning rundt 140 TWh totalt, altså trenger vi å øke produksjonen med om lag 25 prosent. Og i kraftpolitikken står Støre med ryggen mot fremtiden.  

Avstanden mellom regjeringens kraftretorikk og realitetene har aldri vært større.

Nikolai Astrup
Stortingsrepresentant (H)

Et knippe av våre største industrivirksomheter – Yara, Equinor, Hydro, Aker, Kongsberg Gruppen og Statkraft – uttrykte sin bekymring for manglende kraftutbygging under Arendalsuka i fjor. Ett år senere konstaterte de samme selskapene at rammevilkårene for utbygging er blitt betydelig dårligere det siste året.  

Solberg-regjeringen satte rekord i nettutbygging og ga konsesjon til 16 TWh ny kraft, som tilsvarer forbruket til en million husstander. Vi la om skattesystemet for vannkraft, slik at det skulle bli lønnsomt å oppgradere eksisterende kraftverk. Høsten 2022 slapp imidlertid regjeringen flere skattebomber over fornybar-Norge. Oppgradering av vannkraftverk for 35 milliarder kroner ble lagt på is. Alle nye vindkraftprosjekter står nå i stampe i påvente av hva regjeringen vil gjøre med den nye grunnrenteskatten på vindkraft. Norske og utenlandske investorer ser til andre land for å realisere fornybarprosjekter. 

Klimahandling krever kraft

Avstanden mellom regjeringens kraftretorikk og realitetene har aldri vært større. Det er knapt gitt konsesjoner under denne regjeringen, og lite er gjort for å redusere konsesjonsbehandlingstiden.  

Hvis Støre hadde ført en mer troverdig kraftpolitikk, hadde han også hatt et bedre utgangspunkt i klimapolitikken. Og da ville sjansen økt for at Støres hånd ikke hang alene.