NIM: Fosen-saken undergraver hardt tiltrengt tillit

I konsultasjonene mellom reindriften og departementet som etterfulgte demonstrasjonene i Oslo i februar og mars, ble departementets forslag til utredningsprogram ikke akseptert av reindriften. Konsultasjonene ble avsluttet uten enighet. Departementet bestemte likevel at det omstridte utredningsprogrammet skulle legges til grunn. Programmet forutsetter at det vil ta enda et år å utrede spørsmål som reindriften selv mener er ferdig utredet.

600 dager med menneskerettighetsbrudd

I mellomtiden går vindmøllene som de gjorde før det ble fastsatt av Høyesterett at tillatelsene til konsesjon og ekspropriasjon var ugyldige. 

Dette var etter NIMs syn ikke mer enn en erkjennelse av det som faktisk står i dommen.

Menneskerettighetsbruddet pågår altså fortsatt. I løpet av de 600 dagene som er gått siden dommen i Høyesterett falt, har det ikke blitt innført tiltak for å begrense vindkraftverkenes negative virkninger på reindriften. I mars i år kom regjeringen, etter en uke med demonstrasjoner og aksjoner, med en beklagelse.

Denne beklagelsen lyder hult i lys av situasjonens status quo, og i lys av at utredningsprogrammet skal gjelde for videre prosess til tross for reindriftens protester. Det andre konkrete utslaget av demonstrasjonene var at regjeringen for første gang sa at vindkraftverkene krenket samenes menneskerettigheter. Dette var etter NIMs syn ikke mer enn en erkjennelse av det som faktisk står i dommen.

Tiltakene haster

NIM anbefalte i sin årsmelding for 2022, utarbeidet før demonstrasjonene i februar og mars, at Stortinget bør be regjeringen om å raskt reparere menneskerettighetskrenkelsen som er fastslått av Høyesterett, i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser. NIM mener det er alvorlig at menneskerettighetskrenkelsen i Fosen-saken fortsatt er pågående. 

Den tilliten som trengs for å legge fornorskingspolitikkens spor på historiens skraphaug undergraves av at Fosen-saken ikke har fått en løsning. Nå haster det.

Norge er ikke bare forpliktet til å reparere menneskerettighetsbruddet, men også til å gjøre det tidsnok. Denne reparasjonsplikten er et grunnfundament i menneskerettsvernet, og innebærer en plikt til å stanse menneskerettighetsbruddet, samt sørge for effektive tiltak som for eksempel kompensasjon, erstatningsområder, reparasjon eller annet.

FNs menneskerettighetskomité har i flere saker bedt om at stater som er ansvarlige for menneskerettighetsbrudd om å rapportere innen 180 dager om hvilke reparasjonstiltak de planlegger.

Tynnslitt tillit

Det er varslet at Riksmekleren nå er koblet inn i saken for å bistå med å forsøke å finne en løsning. Det virker fornuftig å få saken over i et annet spor og en prosess som kanskje kan åpne for mer sammensatte og avtalebaserte løsninger samtidig som menneskerettsvernet ivaretas.

Sannhets- og forsoningskommisjonen sier i sin rapport: «Fosen-saken, som blant annet handler om forvaltningens oppfølging av en enstemmig dom i landets øverste rettsinstans, er etter kommisjonens oppfatning et eksempel på hvordan tillit til samfunnsinstitusjoner kan komme under press.» Rapporten blir omtalt, blant annet av politikere, som et viktig grunnlag for styrking av minoriteters rettigheter. Men den tilliten som trengs for å legge fornorskingspolitikkens spor på historiens skraphaug undergraves av at Fosen-saken ikke har fått en løsning. Nå haster det.