Oda Helen Sletnes: EU-utvidelsen er blitt geopolitikk

Forhandlet innfasing av nye medlemmer

Må EU gjennom en opprivende traktatreform for å ta imot nye medlemmer? Kanskje ikke. Flere mener det fortsatt er rom innenfor Lisboa-traktatens rammer til mer flertallsavgjørelser i Rådet, videreutvikling av uformelt samarbeid i flere formater og etablering av nye arbeidsformer i Kommisjonen. Schengen-samarbeidet og pengeunionen har uansett egne opptakskrav. Alle medlemsland vil neppe delta på samme måte i alle politikkområder.

Både i regjeringene og tenketankene diskuteres muligheten for en forhandlet innfasing av nye medlemmer. Pengestøtte og politisk representasjon i EU-organene kan økes gradvis og trappes opp for kandidatland som er på rett vei, men ikke fullt i mål. Tenketanken CEPS (Centre for European Policy Studies, red.anm.) har lagt frem interessante ideer om delvis integrasjon og medlemskap på «prøvevilkår» de første ti årene etter tiltredelse av nye medlemsland. 

Et mer integrert Europa er nødvendig for å møte dagens utfordringer.

Oda Helen Sletnes
Seniorrådgiver, KREAB Brussel

Integrert Europa er nødvendig

Frankrike har vært av de landene i EU som var mest skeptisk til en utvidelse av EU, men har snudd. Geopolitisk ustabilitet og uklare prosesser uten avslutning virker splittende, ifølge president Macron. Et mer integrert Europa er nødvendig for å møte dagens utfordringer. 

Det kan bety et EU med mindre tid til andre. Også til Norge.

Oda Helen Sletnes
Seniorrådgiver, KREAB Brussel

For å sende et tidlig og tydelig signal til Russland om europeisk samhold, har Frankrikes president Macron det siste året også dratt i gang et nytt møteformat som kalles Det europeiske politiske fellesskapet, EPC, hvor også Norge inviteres med. 44 lands stats- og regjeringssjefer fra hele Europa, men uten Russland, skal møtes på nytt i oktober i Granada. På dagsorden står migrasjon, energi, klima og sikkerhet. Opprettelse av et europeisk «sikkerhetsråd» som skulle inkludere Storbritannia, har også vært diskutert, men har foreløpig falt på manglende tysk-fransk enighet. Men nye formater kan ikke erstatte fullt medlemskap, og Macron stiller seg fullt og helt bak ukrainsk EU- og Nato-medlemskap.

Utvidelsen kan ikke lenger utsettes

For landene på Vest-Balkan er det nå 20 år siden toppmøtet i Tessaloniki som bekreftet at målet var EU-medlemskap. Det er ingen tvil om at EUs dagsorden er full, men det synes å være enighet om at det ikke lenger er noe alternativ å skyve utvidelsen nedover på agendaen. EU-president Michel har gitt uttrykk for at EU kan ha nye medlemmer allerede fra 2030.

Det kan bety et EU med mindre tid til andre. Også til Norge.