Ordfører om EUs avløpsdirektiv: – Nå må norske kommuner skjønne hva som er i ferd med å skje

Ordfører i Harstad kommune Kari-Anne Opsal (Ap) mener norske kommuner må få opp øyene for at endringer i EUs avløpsdirektiv vil innebære store investeringer og kostbare renseanlegg. – En økonomisk bombe, særlig for distrikskommuner, mener interesseorganisasjonen Norsk Vann.

Den foreslåtte innstrammingen av EUs avløpsdirektiv vil være godt nytt for badende i Oslofjorden. Men vil koste mer enn det smaker for små kommuner i Nord-Norge. 
Den foreslåtte innstrammingen av EUs avløpsdirektiv vil være godt nytt for badende i Oslofjorden. Men vil koste mer enn det smaker for små kommuner i Nord-Norge. Foto: Vidar Ruud / NTB
Christina Kullmann Five

I takt med sin Grønne giv jobber EU med å oppdatere det eksisterende avløpsdirektivet. Norske myndigheter er i utgangspunktet positive til forslaget, men innrømmer at kravene som stilles er utfordrende.

Harstadordfører Opsal sitter i et EØS-utvalg i KS, som har sett nærmere på konsekvensene av regelverksendringene. Til Altinget forteller Opsal at regelendringene ikke er tilpasset norske forhold, og at dette vil koste forbrukerne dyrt. 

Strengere krav – for flere

Hovedendringene som foreslås i direktivet er at kravene til rensing av avløp vil bli strengere, og utvides til å gjelde flere. Forslaget er gode nyheter for klima, drikkevann, folkehelse og biologisk mangfold. Men dårlige nyheter for kommuneøkonomi og for lommeboken til forbrukerne.

Dette er EUs avløpsdirektiv

EUs avløpsdirektiv regulerer utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelser, og dagens direktiv er gjennomført i norsk rett gjennom forurensningsforskriften kap. 11-14, som trådte i kraft 1.1.2007. 

Europakommisjonen la 26. oktober 2022 fram et forslag til revidert avløpsdirektiv. Kommisjonen inviterte samtidig til tilbakemeldinger («feedback») på forslaget fram til 14. mars 2023. Kommisjonen vil oppsummere mottatte tilbakemeldinger og presentere disse for Rådet og Europaparlamentet som ledd i den videre beslutningsprosedyren knyttet til forslaget. 

Det reviderte direktivet har som formål å:

  • beskytte mennesker og økosystemer fra de gjenværende kildene til utilstrekkelig renset avløpsvann,
  • å gi et forutsigbart rammeverk, bedre transparens og styring av avløpssektoren.
  • bidra til å nå målene i den grønne given, oppnå klimanøytralitet i 2050, nullforurensning i 2050, overgang til sirkulær økonomi og gjenoppretting av biologisk mangfold,
  • støtte arbeid med folkehelse og bærekraftsmålet om å "sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle".

Forslaget utgjør en kraftig innstramming sammenliknet med dagens ordning. For små kommuner ytterst i havgapet i Nord-Norge som i dag faller utenfor, kan konsekvensene bli store.

– Dette er plasser som i dag ikke har krav til renseanlegg, og hvor naturen tar imot uten problem, mener Opsal.

Kost står ikke til nytteverdi

– Vi har ikke lyst til å være en miljøsinke, men vi skal ikke gjøre ting hvor kostnadene ikke står i forhold til nytten, sier Harstadordføreren. Hun mener det er mye annet og mer nytte for miljøet kommunen kan gjøre for den samme prisen. 

Ordføreren mener norske kommuner må sette seg inn i hva som er i ferd med å skje, og at regjeringen må ta tak for å forhandle og få den norske situasjonen på agendaen i møte med EU. Opsal viser til at mange kommuner har jobbet lenge med å nå dagens avløpsdirektiv, og at det fortsatt er store etterslep i mange kommuner med mange og lange gamle rør. 

Harstads ordfører Kari-Anne Opsal er bekymret for hvordan avløpsdirektivet vil slå ut for egen kommune og andre små kommuner i Nord-Norge.
Harstads ordfører Kari-Anne Opsal er bekymret for hvordan avløpsdirektivet vil slå ut for egen kommune og andre små kommuner i Nord-Norge. Foto: Øivind Arvola/Harstad kommune

Norge skiller seg ut 

Norge skiller seg ut fra sentraleuropa der EU-borgere flest bor, og der regelverkene utformes. Norge med sine mange små bosetninger langs kysten, på øyer, og med tynt befolkede steder i fjellområdene i innlandet, er et annerledesland.

– Norge har lang kyst og har hatt andre rensekrav enn det som har vært vanlig i EU, forteller Elisabeth Lyngstad, rådgiver i Norsk Vann til Altinget. Norsk Vann følger prosessen i EU tett. 

Hun forklarer at virkeområdet for regelverket er foreslått strammet inn med nye krav om renseanlegg for tettsteder med 1000 personenheter for både utslipp til ferskvann og kystvann. Dagens direktiv skiller mellom ferskvann, med krav til rensing fra 2000 personenheter, og kystvann med rensing fra 10 000 personenheter. Ettersom vi har så lang kystlinje vil det innebære en stor innstramming, hvor veldig mange flere tettbygde strøk vil falle inn under strengere krav til renseanlegg.

Lyngstad påpeker at Norge har hatt andre og strengere rensekrav enn EU tidligere når det gjelder utslipp av fosfor. Men det nye regelverket gjør at vi i tillegg må oppfylle EUs minstestandard også for organisk stoff. Det betyr at eksisterende renseanlegg må oppgraderes.

En økonomisk bombe

Årlige avløpsgebyrer på over 50 000 kroner kan bli konsekvensen for husholdningene i en kommune som Narvik.

– Dette kan bli en økonomisk bombe, spesielt for innbyggerne i distrikts-Norge, mener Elisabeth Lyngstad. Hun forklarer at kyststrukturen i Norge gjør at det flere steder vil være umulig å bygge et stort felles anlegg, men at man vil være forpliktet til å bygge mange anlegg, uavhengig av om det er en faktiske effekt på naturen.

– Hvert anlegg vil kanskje koste 40 millioner. Og kravet vil ikke være ut fra behovet til rensing av vannforekomsten, men behovet for å oppfylle EU-kravet, sier Lyngstad. Hun mener at flere små tettsteder i dag har "robust kyst" der naturen tar unna og ikke skades av de utslippene som kommer. 

I et regnestykke gjort av Narvik kommune anslås at de foreslåtte endringene medfører at kommunen må investere om lag 350 millioner kroner i oppgradering og utbygging av nye og mer avanserte renseanlegg, noe også vil føre til økte driftskostnader. Kostnadene vil veltes over på forbrukerne. Og årlige avløpsgebyrer på over 50 000 kroner kan bli konsekvensen for husholdningene i en kommune som Narvik.

Betydelige konsekvenser 

Også Klima-og miljødepartementet (KLD) har sett problemet og skriver i et notat om avløpsdirektivet: 

"Felles for disse stedene er at lokaliseringen gjør det teknisk utfordrende og dyrt å samle opp avløpsvann og behandle det på samme måte som direktivet foreskriver for byområder. Dermed kan kostnadene bli uforholdsmessige i forhold til miljøgevinsten." 

Departementet har ansvaret for å vurdere reglene, og ta det inn i norsk rett. KLD mener at mer omfattende rensekrav er positivt, og i tråd med den grønne given. Men samtidig beskrives særlig fristene for gjennomføring av de ulike kravene i direktivforslaget som "utfordrende", og at en innføring vil ha betydelige økonomiske og administrative konsekvenser.

EU ikke lydhøre

Ettersom Norge ikke er EU-medlem, har norske myndigheter heller ingen formell kompetanse til å påvirke utformingen av regelverk. Myndighetene kan likevel komme med innspill, og EU har hatt flere høringsrunder, og gjort grundige kost-nytte-analyser.

Norske myndigheter har tidligere forsøkt å spille inn behovet for unntaksbestemmelser og overgangsordninger for Norge, men EU har så langt ikke vært lydhøre for utenforlandet Norge. 

EUs forhandlinger vil pågå utover høsten, og antas å gå inn i endelige forhandlinger i februar 2024, slik at partene kan oppnå enighet før Europaparlamentsvalget i juni 2024.  

Kari-Anne Opsal forteller til Altinget at KS-gruppen nå forsøker å alliere seg med EU land som kan stå i en tilsvarende situasjon som Norge, med langstrakt kyst og spredt bebyggelse. Blant annet står Island, Nord-Sverige og Irland på listen.

Klima- og miljødepartementets foreløpige vurdering er at regelverket er såkalt "EØS-relevant", noe som medfører at det må tas inn i norsk rett og vil erstatte dagens regler. Den endelige vurderingen av om reglene faller inn under EØS-avtalen vil først gjøres etter at EU har ferdigstilt sitt regelverk. 

Omtalte personer

Kari-Anne Opsal

Ordfører, Harstad (Ap)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00