Regionale brukerstyrte sentre: Ideell og frivillig sektor må være en større del av løsningen
Regjeringens forslag til opptrappingsplan for psykisk helse er nå til behandling i Stortinget. Den «er et steg i riktig retning, men for å fremme god helse og livskvalitet i befolkningen, er det et større behov for et systematisk samarbeid mellom det offentlige, sivilsamfunnet og ideell og frivillig sektor», mener innleggsforfatterne fra fem regionale brukerstyrte sentre.
Kårhild Husom Løken
leder, Sagatun RecoveryAnn-Kirsti Brustad
Leder, Bikuben Regionalt Brukerstyrt SenterArthur Mandal
Leder, Vårres Regionalt Brukerstyrt SenterKatie Iren Wikstrøm
Assisterende daglig leder, Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT)Roy Tømte
Leder, ROM-Agder og Muligheter AgderDet har lenge vært klart at vi står foran store utfordringer med å kunne gi gode nok helse- og omsorgstjenester til alle i framtida. Perspektivmeldingen og helsepersonellkommisjonen er kun to eksempler som viser dystre tall, spesielt når man sammenligner tilgangen til, og behovet for, menneskelige ressurser. Dystrere skal det også bli dersom det ikke iverksettes nye tiltak umiddelbart.
På psykisk helse- og rusfeltet har utfordringene stått i kø over mange år, og manglene blir stadig større og mer alvorlige. Opptrappingsplanen for psykisk helse som nylig ble presentert av regjeringen, er et steg i riktig retning etter mange år med manglende vilje til prioritering.
Samtidig legger opptrappingsplanen så å si alt ansvar over på kommunene, noe som ikke er bærekraftig på sikt.
Planen inneholder flere gode tiltak, og anerkjenner viktigheten av forebygging. Faktorer som tilhørighet og mestring blir trukket fram som sentrale elementer når det kommer til å bygge en god psykisk folkehelse.
Planen anerkjenner også at frivillige og ideelle aktører er et viktig supplement til det offentlige tjenestetilbudet, og at det dermed vil være viktig å sikre disse gode rammevilkår. Det trekkes også frem viktigheten av at kommunene har et bevisst og systematisk arbeid knyttet til samarbeid med frivilligheten.
Samtidig legger opptrappingsplanen så å si alt ansvar over på kommunene, noe som ikke er bærekraftig på sikt. Mulighet til å gi flere en bedre og mindre ressurskrevende hjelp, vil bli svært viktig i tiden fremover.
En styrking av lavterskeltilbud og basistjenestene i kommunene, flere brukerstyrte tilbud, tettere samarbeid med frivilligheten og lokalsamfunnet, samt økt bruk av erfaringskompetanse og erfaringskonsulenter vil være viktige verktøy for å oppnå dette.
Nytenkning innen psykisk helse
Vi mener at det er behov for nytenkning innen psykisk helse og rusfeltet, der man i større grad tar tak i sosial ulikhet og utenforskap. I Opptrappingsplanen må det legges større vekt på Recovery-perspektivet som et virkemiddel for å maksimere de viktigste forebyggende faktorene som tilhørighet og mestringsopplevelse, for å forebygge skjevutvikling og bidra til medborgerskap, livsmestring og god livskvalitet.
Brukere og pårørende må ha en framtredende rolle i arbeidet med utvikling av tjenestetilbud.
Dette er helt i tråd med en global målsetting for utvikling av fremtidens psykiske helsetjenester som er vedtatt av WHO, og som Norge har forpliktet seg til å følge. For at opptrappingsplanen skal kunne oppfylle målene, må det legges større vekt på menneskerettighetene generelt og rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) spesielt, i utvikling og utøvelse av tjenestetilbud innen psykisk helse- og rusfeltet.
Ifølge WHO innebærer dette at helsetjenestene i større grad forankres i en personsentrert, rettighetsbasert og recovery-orientert tilnærming, noe vi er enige med Norsk Sykepleierforbund i at verken tjenestene eller opptrappingsplanen i tilstrekkelig grad gjør i dag.
Brukere og pårørende må ha en framtredende rolle i arbeidet med utvikling av tjenestetilbud. Dette har en stor verdi som kunnskapskilde for kunnskaps- og tjenesteutvikling i tillegg til at bruker- og pårørendemedvirkning har en avgjørende betydning i den enkeltes bedringsprosess.
Dette kan ikke kommunene gjøre alene, og det er heller ikke nok å se på den tredje sektoren som et supplement. Ideelle og frivillige aktører skal ikke bare være et tillegg, men burde arbeides inn som en naturlig del av tjenesteutviklingen.
Må jobbes på tvers i samfunnet
Opptrappingsplanen er et steg i riktig retning, men for å fremme god helse og livskvalitet i befolkningen er det et større behov for et systematisk samarbeid mellom det offentlige, sivilsamfunnet og ideell og frivillig sektor.
Opptrappingsplanen er et steg i riktig retning, men for å fremme god helse og livskvalitet i befolkningen er det et større behov for et systematisk samarbeid mellom det offentlige, sivilsamfunnet og ideell og frivillig sektor.
Her ligger det et stort potensial som ikke blir utnyttet godt nok i dag, men som kan bidra til å løse mange av utfordringene vi står i, både for å redusere ensomhet, øke livskvaliteten og redusere presset på helsepersonell.
Hjelp til tilfriskning er ikke bare noe som skjer i helsetjenestene. God helse bygges først og fremst utenfor helsesektoren og det er i lokalsamfunnet at man skal leve sine liv. Det må derfor jobbes på tvers i samfunnet for å skape gode levekår for alle. Skal vi lykkes i å møte utfordringene på psykisk helsefeltet i årene framover, er vi avhengig av en sterk tredje sektor.
I RBS-ene ligger det svært mye kompetanse som vil være viktige bidrag til både opplærings- og støttefunksjoner. For å klare dette må også frivillig og ideell sektor gis forutsigbarhet og trygghet for økonomi og drift. Det mangler i stor grad i dag. Vi håper derfor at den endelige opptrappingsplanen inneholder en tydeligere inkludering av ideelle og frivillige aktører, både som et supplement til det offentlige og som en viktig det av tjenesteutviklingen.