Regjeringen får mindretalls-kritikk for kjøpet av Meråker Bruk
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har konkludert i saken om Statskogs kjøp av Meråker Bruk. Et mindretall bestående av Høyre, Venstre og Frp mener daværende landbruks- og matminister ikke ga Stortinget de opplysningene som var nødvendige for Stortingets behandling av saken.
Veslemøy Hedvig Østrem
SjefredaktørStaten kjøpte Meraker Brug i 2022 for 2,65 milliarder kroner. Dette har vært en av de største private skog- og utmarkseiendommene i Norge. Den har et samlet areal på 1,2 millioner mål og ligger i Meråker, Stjørdal, Malvik og Steinkjer kommuner. Kjøpet ble begrunnet med at man sikret at et stort og viktig område var på norske hender.
Senere har det kommet frem at prisen trolig var langt høyere enn det markedet var villig til å betale. Verdivurderingen var satt til 2,4 mrd. kroner. Kontroll- og konstitusjonskomiteen åpnet sak om kjøpet i oktober i fjor. Tirsdag konkluderte komiteen.
Den har vurdert om det var riktig å budsjettere kjøpet som en lånetransaksjon («under streken»), og om Meråker Bruk ble kjøpt for en høyere pris enn det som var en forretningsmessig riktig verdi og om Stortinget fikk tilstrekkelige opplysninger i forbindelse med Stortingets behandling av kjøpet.
Kritikkvedtak fra mindretallet
Et mindretall bestående av Høyre, Venstre og Frp fremmer et kritikkvedtak:
«Stortinget finner det kritikkverdig at ikke tidligere statsråd Sandra Borch informerte Stortinget på tilstrekkelig vis da saken om kjøpet av Meraker Brug ble behandlet i Stortinget, og mener Stortinget på den bakgrunn kan ha fattet et vedtak i strid med bevilgningsreglementet og lov om Statens pensjonsfond», skriver de i innstillingen.
– Daværende statsråd Sandra Borch ville ikke oversende verdivurderingen eller opplyse om avkastningskravet da saken var til behandling i Stortinget, til tross for gjentatte forespørsler fra medlemmer av næringskomiteen. Det er kritikkverdig, sier saksordfører i saken Grunde Almeland (V).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at det er innsendt en omfattende dokumentasjon fra regjeringen til komiteens behandling av saken som gir tilstrekkelig dokumentasjon på grunnlaget for å budsjettere kjøpet som en lånetransaksjon.
Flertallet mener også at budsjettprosessen har vært riktig og viser til finansminister Trygve Slagsvold Vedums uttalelser under høringen i saken i mars:
«I tråd med vanlig praksis i sånne saker fulgte Finansdepartementet rådgiverens arbeid og vurderte at rådgiverens vurderinger av markedspris var rimelige. På faglig grunnlag konkluderte Finansdepartementet med at det ville være i tråd med rammeverket å budsjettere en kjøpesum opp til 2,8 mrd. kroner under streken», uttalte han da.
– Oppsiktsvekkende
Kontrollkomiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet mener saken er ganske «oppsiktsvekkende». I en pressemelding tirsdag fremholder partienes medlemmer i komiteen at de frykter saken «kan sette uheldig presedens for framtidige saker dersom vi ikke reagerer på det.»
– Ikke bare mener vi at regjeringen ikke har gitt Stortinget nødvendig informasjon, men det samtidig som de har brukt en ekstraordinær pengesum utenom vanlig budsjettprosess som er vanskelig å se at var forretningsmessig. Denne saken vitner om en regjering som er villig til å gå langt for å oppfylle egne prestisjeprosjekter, sier Venstres Grunde Almeland som er saksordfører i saken.
Høyre kan ikke se at kravene til å budsjettere kjøpet “under streken” er oppfylt, sier komiteleder Peter Frølich (H) i pressemeldingen.
– Regjeringen har betalt langt mer enn andre kjøpere ville gi. Store summer kan være tapt, og staten vil aldri få store inntekter av dette kjøpet, sier Peter Frølich.