Bjørgum og Karijord: Regjeringen tar Norge i feil retning

Abelia representerer kunnskaps- og teknologibedrifter over hele Norge. Disse spiller en nøkkelrolle i å etablere nye bærekraftige modeller for forretningsdrift og i utvikling av nytt bærekraftig næringsliv – her hjemme og internasjonalt.

Vi har tre utfordringer til regjeringen:

1: Dere må utfordre sektorprinsippet.

Dere gir med den ene hånden og tar med den andre.

Klima, miljø og natur kjenner ikke sektorprinsippet i offentlig budsjettering. Selv om næringspolitikken, utdanningspolitikken, finanspolitikken, og energipolitikken ligger i ulike departementer, henger utfordringene dere skal løse der ute sammen.

Mens næringsministeren forsøker å gi næringsbudsjettet en grønnere retning, kutter finansdepartementet i dieselavgift av tilsvarende størrelse. Dere gir med den ene hånden og tar med den andre.

Politikere som er opptatt av klima og miljø har et særlig ansvar for å sikre at rammene for de omstillingsfremmende tiltakene blir størst mulig.

Helt konkret betyr det å kutte i nasjonal transportplan, unødvendige byggeprosjekter, skatteincentiver til oljenæringen og reversere kuttet i dieselavgiften. Bruk heller disse pengene til forskning, innovasjon og digitalisering.

2: Dere må forstå hva som skaper et reelt grønt skifte.

Vi løser ikke klima- og naturkrisen ved å gjøre det samme som før, bare med litt mindre utslipp. Eller litt færre naturinngrep. For å lykkes, må vi legge grunnlaget for radikal innovasjon. Vi må bruke teknologi til å gjøre mulighetsrommet for endring størst mulig.

Forskningsinstituttene, datasenternæringen og teknologiselskapene er fremtidens problemløsere. De sitter på noen av løsningene på våre mest akutte samfunnsutfordringer. Samtidig lener regjeringen seg på at alt kommer til å gå bra så lenge vi bygger mer “grønn” industri. Det er feil!

Europa for lengst har anerkjent at man ikke får til et reelt skifte til en sirkulær og bærekraftig næringsstruktur uten at dette skiftet også er digitalt.

I EU snakker man ikke lenger kun om grønn omstilling, men om den såkalte tvillingomstillingen som er både grønn og digital. Dette fordi Europa for lengst har anerkjent at man ikke får til et reelt skifte til en sirkulær og bærekraftig næringsstruktur uten at dette skiftet også er digitalt.

Samtidig vet vi at datasenternæringen bidrar med høyere verdiskaping og sysselsetting per energienhet sammenlignet med øvrig kraftkrevende industri. Vi hadde troa på Barth Eide en stund, men når han nå mener at den viktigste jobben er å prioritere "klassisk industri" fremfor digitalisering og datasentre, så er all tiltro borte. Dette er alvorlig.

Det leder oss til den tredje utfordringen:

3: Dere må prioritere våre knappe energiressurser smartere.

I den grad vi må prioritere, da er det vel lurt å se på de nye utfordrerne og hvilke ressurser de krever i fremtiden. Deretter bør vi se en ekstra gang på dagens kraftkonsumenter og vurdere hva som skaper mest verdi i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Alle landets datasentre bruker kun 8 promille av Norges totale energiforbruk. Til sammenligning bruker Norsk Hydro alene, nærmere 13 prosent.

Samtidig vet vi at du får tre ganger flere ansatte per megawatt hos datasentrene enn hos de gamle smelteverkene til Hydro.  I tillegg slipper ikke datasentrene ut CO2 som en del av driften, eller krever store naturinngrep for å høste råvarer til produksjonen, slik som metallindustrien gjør.

For oss virker det direkte uansvarlig at regjeringen vil avvikle redusert elavgift til datasenternæringen. Gitt den situasjonen verden nå står i.

For det er nettopp datasentrene som utgjør infrastrukturen til det grønne og digitale skiftet.