Sløseridebatten er mer polarisert enn vindkraftdebatten

En analyse fra Retriever i samarbeid med Stat & Styring viser kraftig økning i antallet medieoppslag der uttrykk som «offentlig sløsing» ble brukt. Rundt 3000 ganger ble ordet brukt i redaktørstyrte medier, altså nesten ti ganger hver eneste dag. Det er omtrent dobbelt av antallet i 2024.

Mer enn halvparten av oppslagene var nyhetsoppslag, som gir et sterkere skinn av objektivitet enn debattinnlegg. 

Analysen omhandler bare redaktørstyrte medier. Omtalen av «offentlig sløsing» er mye hyppigere i sosiale medier, og får enormt gjennomslag. 

Retrievers analyser viser også at debatten var langt mer polarisert enn flere andre politiske debatter i 2025.

I 2025 kan over en tredjedel av omtalen i sløseridebatten kategoriseres som polarisert – langt høyere enn i for eksempel vindkraftdebatten. Seniorrådgiver i Retriever Ragnhild-Marie Nerheim sier at 2025 markerte et skifte i mediedekningen av den norske sløseridebatten.

– Der debatten tidligere ofte handlet om enkelte kunstprosjekter, har den nå flyttet seg inn i hjertet av den økonomiske politikken, sier Nerheim.

Ifølge analysen er 37 prosent av omtalen polarisert, der retorikken ofte setter «vanlige skattebetalere» opp mot en stat som fremstilles som sløsende.

Retriever har gjennomført lignende analyser tidligere. Et annet sakskompleks med tydelige konfliktlinjer er vindkraftdebatten. En analyse fra 2025 viste at 20 prosent av omtalen kunne karakteriseres som polariserende – betydelig lavere enn i sløseridebatten.

Kraftig vekst i omtale

Antallet medieoppslag med påstander om offentlig sløsing har vokst jevnt gjennom flere år, men 2025 skiller seg markant ut.

Medieomtalen nær doblet seg fra året før. Sammenlignet med 2015, da det ble publisert 573 oppslag, er antallet artikler mer enn femdoblet.

I analysen deles omtalen inn i tre kategorier:

• Deskriptiv omtale, som er ren nyhetsformidling uten tydelig konflikt eller meninger.
• Nøytral debatt, der flere ulike parter slipper til og argumenterer for sine syn uten et tydelig «oss mot dem»-struktur.
• Polarisert debatt, der omtalen preges av sterke motsetninger og retorikk som setter partene tydelig opp mot hverandre.

Den polariserte retorikken handler ofte om motsetningen mellom «vanlige folk» og en påstått «sløsende elite», ifølge rapporten.

– Polariseringen er på sitt sterkeste når sløsing kobles til klima og bistand. Her fremstilles staten ofte som en aktør som prioriterer «utenlandske eliter» eller «grønne eksperimenter» fremfor egne innbyggere, sier Nerheim.

Toppåret 2025

I 2025 ble sløseri et sentralt tema i den økonomiske og politiske debatten.

Tidlig på året kom Martin Bech Holtes bok Landet som ble for rikt, som utløste diskusjoner om produktivitet, statens størrelse og bruken av Statens pensjonsfond utland.

Senere på sommeren publiserte Sindre Wiig Nordby en dokumentar med tittelen Hvor blir det av penga? Den har siden fått mer enn 681.000 visninger på YouTube og 1,7 millioner visninger på Facebook, noe som er høye tall i en norsk kontekst. 

Med andre ord har påstander om offentlig sløseri enorm utbredelse på sosiale medier, sannsynligvis i langt høyere grad enn i redaktørstyrte medier.

– Dekningen preges av en dyp kontrast mellom statens enorme formue og de tøffe prioriteringene i kommunene, sier Nerheim.

Mediene beskrev ofte situasjoner der lokale tjenester ble kuttet samtidig som staten brukte store summer på prestisjeprosjekter.

Eksempler som Fornebubanen, Hordfast og subsidier til «grønn industri» ble hyppig trukket frem som symboler på kostbare statlige satsinger, ifølge analysen.