Sluttrapport anslår 8,8 milliarder i koronautgifter i første halvår av 2022

En arbeidsgruppe med medlemmer fra KS og staten la i september frem sin siste av fem rapporter av koronautgifter i kommunesektoren. Rapporten, som tar for seg første halvdel av 2022, anslår at pandemien kostet kommunene og fylkeskommunene til sammen 8,8 milliarder kroner.

17. september 2022 kl. 12:07

Oscar Bergersen

Prosjektkonsulent i FutureBoards

Koronapandemien har kostet norske kommuner dyrt. Både smittesporing, testing og utstyr har kostet, men også i form av bortfall av inntekter.
Samlet anslås totale netto merutgifter og inntektsbortfall for sektoren til om lag 8,8 milliarder kroner i 1. halvår 2022.

Arbeidsgruppens mandat

Arbeidsgruppen skal:
Systematisk gå gjennom hvilke typer utgifter eller inntekter som blir påvirket av
koronapandemien både direkte og indirekte.

Gi et anslag på hvor mye de ulike typene utgifter og inntekter under punkt 1 utgjør.
Arbeidsgruppen skal ikke drøfte spørsmål rundt størrelsen på kompensasjon av
merutgifter og mindreinntekter.

Arbeidsgruppen skal levere en rapport innen 1. april 2022 med arbeidsgruppens anslag
for nødvendige merutgifter og mindreinntekter for 2021. Rapporten skal også inneholde
arbeidsgruppens anslag for kommunenes eventuelle merutgifter ved å gjennomføre
valget høsten 2021 som følge av pandemien.

Kilde: Sluttrapport for 1. halvår 2022 fra arbeidsgruppen som skal kartlegge økonomiske konsekvenser av covid-19- situasjonen for kommunesektoren

Rapporten skiller også mellom kommunene og fylkeskommunene, der de økonomiske konsekvensene ligger henholdsvis rundt 7,5 milliarder kroner og 1,3 mrd. kroner.

Til sammen utgjør totale netto merutgifter og inntektsbortfall for sektoren om lag 8,8 mrd.
kroner i 1. halvår 2022, jf. tabell 1.

Foto: Arbeidsgruppen som skal kartlegge økonomiske konsekvenser av covid-19-situasjonen for kommunesektoren

Dette er fremdeles en nedgang på 500 millioner kroner i 1. halvår 2021 da samme arbeidsgruppe estimerte utgiftene i sektoren til 9,3 mrd. kroner. Av dette var de økonomiske konsekvensene for kommunene 6,7 mrd. kroner og for fylkeskommunene 2,6 mrd. kroner. De totale kostnadene går altså nedover selv om de økonomiske konsekvensene for kommunene har hatt en økning på 800 millioner. Halveringen av kostander i fylkeskommunene utgjør, ifølge arbeidsgruppen, den store forskjellen i totale kostnader for sektoren.

------

Innsamling av data

KS har hatt hovedansvaret for å samle inn, bearbeide de innrapporterte tallene og utarbeide
anslag på nasjonalt nivå.

Kilde: Sluttrapport for 1. halvår 2022 fra arbeidsgruppen som skal kartlegge økonomiske konsekvenser av covid-19- situasjonen for kommunesektoren

For kommunene kan om lag 2/3 av anslåtte merutgifter og inntektsbortfall henføres til helse og omsorgstjenestene. Økning i kostnader for kommune skyldes i stor grad økte lønnsutgifter etter at kommune tok i bruk avtalen som var inngått mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene, som innebærer en høyere timegodtgjørelse for overtid og
merarbeid. Arbeidsgruppen referer også til at koronarelaterte sykefraværet økte i 2022 sammenlignet med 2020 og 2021, som førte til en økning av vikarer og overtid.

Mer åpent samfunn ga lavere kostnader

Færre smitteverntiltak og et mer åpent samfunn medførte at utgifter til smittevern og TISK, samt bortfall av inntekt, var av mindre omfang, sammenliknet med 2020 og 2021.

Kilde: Sluttrapport for 1. halvår 2022 fra arbeidsgruppen som skal kartlegge økonomiske konsekvenser av covid-19- situasjonen for kommunesektoren

Artikkelen er skrevet av