Søgnesaken: Sirkus eller seminar?

Kort valgkamp med lokale ildsjeler

En av grunnene til å gjennomføre denne folkeavstemningen, er opplevelsen av urettferdighet som en del borgere i de to gamle kommunene har følt på, i tillegg til et ønske om å roe gemyttene i en sak som splitter bygdesamfunnene.

Jeg er sterkt tvilende til at løsningen da er å gjøre avstemningen til et statsvitenskapelig seminar. Problemet for regjeringen er at seminaret (eller sirkuset om du vil) ikke slutter med 16-åringers stemmerett. 

Samtidig skal man finne oppskriften for hvordan man engasjerer flere årskull som normalt aldri har stemmerett.

Roar Vigeland Osmundsen
Næringsforeningen i Kristiansandregionen

Selve valgkampen gjøres kort med begrunnelse i at andre valgkamper heller ikke varer spesielt mye lenger. Forskriften ble sendt ut på høring 28. november med frist 20. desember. Det gir 8 uker valgkamp, hvis man regner fra da forskriften ble sendt på høring.

Andre valgkamper gjennomføres av profesjonelle partiorganisasjoner som har øvet seg gjennom flere valg. Dette valget derimot, skal gjennomføres av lokale ildsjeler. Blant de åtte ukene finner vi jul og nyttårshelgen, i tillegg til den generelt travle tiden før jul.

Men, som regjeringen sier i forslag til forskrift med tilhørende veileder: «Det legges også vekt på at velgerne må informeres om konsekvensen av ulike resultater av folkeavstemningen.» Lokalsamfunnet skal bare ha veldig kort tid til dette. Og samtidig skal man finne oppskriften for hvordan man engasjerer flere årskull som normalt aldri har stemmerett.

Mer mat til fremtidige forskere

Det blir garantert mye spennende å forske på her. Men neppe egnet til å «roe gemyttene» og gi tillit til resultatet etterpå, slik formålet til regjeringen er.

Du trodde kanskje seminaret stoppet der? Regjeringen har tenkt på mer mat til fremtidige forskere: Avstemningen skal skje digitalt over 12 dager, fra 22. januar til 2. februar. Regjeringen henviser til Veneziakommisjonens oppskrift for gode valg, og innrømmer at de i denne avstemningen ikke klarer å følge alle rådene. Et poeng for kommisjonen er at valget skal være hemmelig. Folk skal få utøvet sin borgerrett uten press fra andre. Når regjeringen ikke klarer å organisere en avstemning som sikrer anonymitet, så delegerer de ansvaret til borgerne i gamle Søgne og Songdalen, med denne formuleringen: «Velgeren vil selv være ansvarlig for å stemme usett for å ivareta hemmelig valg, uavhengig av om velgeren stemmer elektronisk eller per brev.» 

Vi vet for lite om hvordan 15–17 åringer blir påvirket før de velger å gå til stemmeurnene.

Roar Vigeland Osmundsen
Næringsforeningen i Kristiansandregionen

Valgforsker Johannes Bergh har uttrykt skepsis til metoden, og påpeker sjansen for at du blir utsatt for press fra andre. Etter tidligere forsøksordning med digitalt valg svarte en fjerdedel av de som stemte digitalt, at det hadde vært andre til stede i rommet samtidig (NOU 2020: 6, s. 55).

Vi vet for lite om hvordan 15–17 åringer blir påvirket før de velger å gå til stemmeurnene. Vi blir alle påvirket av eksterne faktorer, men situasjonen er utvilsomt annerledes når man deler tak og får økonomisk støtte av foreldrene sine. Eller hva med at aksjonister tropper opp hos naboer og venner med nettbrett i hånden og ber de stemme? Eller hva med syforening og folkeavstemning? Vin og valg? Mulighetene er uendelige, men hvordan regjeringen skal forholde seg til mange historier om regelbrudd, sier ikke forskriften noe om. Lokalt er også Sp mot digital avstemning.

To feil gjør ikke én rett

Å få folk til å bry seg nok til å stemme, er den største utfordringen. Ved forrige avstemning, var det litt over 50 prosent som stemte i Søgne. I Songdalen var det under 50.

En stor svakhet ved forrige prosess, der flere kommuner ble slått sammen, var mangelen på bredt forlik i Stortinget. Det er Stortinget som avgjør norsk kommunestruktur, og vedtaket om nye Kristiansand er lovlig fattet, selv om det er med én stemmes overvekt. Problemet med et lite flertall er at det kan reverseres. Nå griper regjeringen inn med ny, svak oppslutning i Stortinget bak seg, der man overstyrer lokalt folkestyre, trosser egen regjeringsplattform og må ha folkehøringen på en måte som gjør velgerne ansvarlige for å stemme anonymt. Ved å rushe også oppsplittingen, hindrer de en ny regjering i å påpeke alle svakhetene og sette en stopper for hele prosessen.

To feil gjør ikke én rett: Regjeringens opptreden skaper ikke mer ro. Det vil med en slik prosess bare skape mer strid etterpå, uansett utfall. Til alt overmål er man villig til å bruke 400 millioner på en overstyring av lokalt selvstyre som mangler sidestykke.