Spekter-direktøren: Fire grep som kan redde velferden

Etterspørselen etter arbeidskraft i Norge øker. For hver time som går, stiger den gjennomsnittlige levealderen vår med 11–12 minutter, samtidig som fødselsraten aldri har vært lavere. For to år siden passerte antall alderspensjonister én million, og Helse Nord rapporterer om rundt 1.000 ubemannede stillinger. Men det er ikke bare helsesektoren som skriker etter arbeidskraft. Vi trenger folk og kompetanse for å gjennomføre det grønne skiftet, utvikle teknologi, undervise barna i skolen og drive verdiskaping i private bedrifter.

Spekters medlemmer er virksomheter med utpregede samfunnsoppdrag, mange av dem tilskudds- eller bevilgningsfinansiert – som sykehus, tog- og veiselskaper, kulturinstitusjoner og mange andre. En undersøkelse Høgskolen Kristiania har gjennomført blant våre medlemsvirksomheter, viser at tre av fire toppledere ser på mangel på arbeidskraft som en av de viktigste endringsdriverne i arbeidslivet nå – viktigere enn klima, teknologi og geopolitikk. 

Trepartssamarbeidet kan bidra til nye brede forlik, men det er de folkevalgte som sitter med ansvaret.

Anne-Kari Bratten
Administrerende direktør, Spekter

Redusert sykefravær og økt heltid

Å løse denne bemanningskrisen er et politisk ansvar, men det er ikke likegyldig hvilke politiske valg man tar. Spekter har gjort beregninger basert på grunnlagsdata og metodikk fra SSB, Finansdepartementet og NAV. Basert på disse beregningene kan vi se hvilke fire grep som vil gi oss mer enn 200 000 ekstra årsverk, og samtidig øke det økonomiske handlingsrommet betydelig.

1. Det første grepet er de fleste av oss i prinsippet enige om. Det er å nå målet i IA-avtalen om å redusere sykefraværet med 10 prosent sammenliknet med 2018. Det alene vil mobilisere i overkant av 27.000 årsverk. Men erfaringen så langt viser at det ikke skjer av seg selv. Sykefraværet har etablert seg på et høyere nivå enn før pandemien, og kvinner har 60 til 80 prosent høyere fravær enn menn. I begge disse tilfellene må vi skjønne hvorfor, for å vite mer om hva vi skal gjøre. 
2. Dessuten må flere deltidsansatte over i heltidsstillinger. Selv om vi bare inkluderer de deltidsansatte som ikke kombinerer stillingen sin med utdanning eller trygd, vil vi kunne mobilisere mer enn 66.000 årsverk. En endring av Arbeidsmiljølovens arbeidstidsregler, slik Arbeidstidsutvalget foreslo, vil bidra til at flere kan jobbe heltid.
3. I tillegg må arbeidsstokken både komme tidligere i arbeid og stå lengre i jobb. Dersom unge i starten av tjueårene går ett år tidligere inn i arbeidslivet, og de eldste arbeidstakerne jobber ett år lenger, vil det gi 40.000 nye årsverk. Her trengs tidlig innsats på alle studienivåer, bedre studieveiledning og en gjennomgang av studiefinansieringen, i tillegg til en økning av pensjonsalderen slik arbeidsministeren har tatt til orde for.
4. Det siste, største og vanskeligste grepet er å redusere andelen uføretrygdede. Norge har nesten dobbel så høy uføreandel som Sverige. Det er urealistisk å komme ned på svensk nivå, men om vi bare halverer forskjellen mellom det norske og det svenske uførenivået vil det frigjøre mer enn 78.000 årsverk. Sysselsettingsutvalget kom med flere forslag for å hindre at folk havner på uføretrygd, og mange av forslagene kan hentes rett opp av statsrådens skuff.

I sum vil disse fire grepene kunne øke arbeidsstyrken i Norge med 212.000 årsverk. De vil også gi økte skatteinntekter og reduserte utgifter som øker handlingsrommet i statsbudsjettet med ca 90 milliarder kroner. Dette er mennesker, kompetanse og ressurser som både vil kunne sikre velferden, bidra i teknologiutviklingen, øke verdiskapingen i næringslivet og mye annet.