SSB-forsker mener Helsepersonellkommisjonen ikke har dekning for påstanden om færre ansatte per pasient

Helsepersonellkommisjonen mener vi i tiårene fremover må klare oss med færre ansatte per pasient, og at den største veksten i sysselsetting vil komme i andre sektorer. Forsker i SSB, Erling Holmøy, godtar ikke premisset og tror det er sannsynlig at andelen sysselsatte i helse og omsorg vil doble seg innen 2060.

SSB-forsker Erling Holmøy har ingen tro på at det er mulig å begrense veksten i helsepersonell, slik Helsepersonellkommisjonen legger opp til. Han ser for seg at andelen sysselsatte i helse og omsorg kan komme til å dobles frem til 2060, og mener det vil være fullt mulig å få til. 
SSB-forsker Erling Holmøy har ingen tro på at det er mulig å begrense veksten i helsepersonell, slik Helsepersonellkommisjonen legger opp til. Han ser for seg at andelen sysselsatte i helse og omsorg kan komme til å dobles frem til 2060, og mener det vil være fullt mulig å få til. Foto: Cornelius Poppe / NTB
Silje Sjursen Skiphamn

Da Helsepersonellkommisjonen la frem sin utredning i starten av februar, var et av hovedbudskapene at andelen helsepersonell i arbeidsstyrken ikke kan øke noe særlig. Vi må klare oss med færre ansatte per pasient, sa utvalgsleder Gunnar Bovim.

Også i utredningen er det rene ord for pengene:

«Om kort tid, vil ikke øvrige næringer og sektorer lengre akseptere en videre økning i sysselsettingen i helse- og omsorgstjenesten. Det er fordi den samtidig vil redusere tilgjengelig arbeidskraft for dem», står det.

«I tiden fremover vil faglig utvikling, befolkningens og pasientenes forventninger og politiske intensjoner og vedtak måtte oppfylles uten vesentlig flere ansatte.»

Les også

Tror etterspørselen etter helsetjenester vil øke

Det reagerer Erling Holmøy, forsker i Statistisk sentralbyrå på. I et intervju med Dag og Tid sier han at det ikke er dekning for påstanden om at veksten i helse- og omsorgssektoren ikke kan fortsette, og at kommisjonen ved å hevde dette, blokkerer for en fornuftig debatt.

– Premisset om at andre næringer ikke vil akseptere at helsevesenet tar arbeidskraften, er en helt rar måte å studere allokering av knappe ressurser på. Knapphet på ressurser er ønsketilstanden i en velfungerende økonomi. Den kjennetegnes av at den flytter ressurser dit hvor den samlede betalingsviljen er størst, sier Holmøy til Altinget.

 Jeg tror det er en veldig dårlig prognose at etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester ikke vil øke.

Erling Holmøy
Forsker i SSB

– Jeg tror at med den veksten i eldre vi ser foran oss, så vil viljen i befolkningen til å betale mer for helse og omsorg øke. Jeg tror det er en veldig dårlig prognose at etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester ikke vil øke.

Dette fordi man ifølge Holmøy ikke kan begrense vekst i private helse- og omsorgstjenester dersom de offentlige tilbudet oppleves som for dårlig. Han mener Helsepersonellkommisjonen ikke gjør det tydelig at når de vil begrense veksten i helsevesenet, så er det kun det offentlige tilbudet det i realiteten er snakk om.

Manglende basiskunnskap i samfunnsøkonomi

Holmøy mener Helsekommisjonens premiss om at andelen helsepersonell ikke kan vokse noe særlig, vitner om manglende basiskunnskap i samfunnsøkonomi. Han er heller ikke beroliget av at kommisjonslederen sier at de har vært rundt og snakket med forskjellige næringslivsledere og organisasjoner og fått høre om hvilket behov de har for arbeidskraft fremover.

– Det offentlige representerer folks etterspørsel. Det kan ikke være sånn at det offentlige skal stå med lua i hånda og ta det som blir til overs. Det er en holdning som preges av at helse og omsorg ikke er verdiskaping eller produksjon på linje med for eksempel industri eller eksportnæringer.

– Er det ikke forskjell på verdiskapende næringer og helsetjenesten, som bare bruker opp verdier?

– At man bare bruker opp verdier i helsevesenet, er en stor misforståelse. Hvis man sa det på muntlig eksamen i samfunnsøkonomi, ville man trolig ha strøket, sier Holmøy oppgitt.

Hvis man sa det på muntlig eksamen i samfunnsøkonomi, ville man trolig ha strøket.

Erling Holmøy
Forsker i SSB

– Hvis du faller på isen og brekker lårhalsen og så får reparert hofta, kan man ikke si at det ikke har skjedd en verdiskaping. Livskvaliteten for dette mennesket er dramatisk løftet ved at man har blitt behandlet istedenfor å ikke bli det. Det samme gjelder for kreftoperasjoner, bytting av bleier på inkontinente eldre og de fleste andre helse- og omsorgstjenester.

SSB-forskeren sukker:

– Jeg klarer nesten ikke å forklare det for det er så fremmed for meg at man ikke forstår at dette er verdiskaping. Dette er ikke bare mitt syn. I alle lands nasjonalregnskaper regnes produksjon av helse- og omsorgstjenester med i nasjonalproduktet som er målet på den totale verdiskapingen i et land, sier han.

– Holmøy tar oss for å være mer bastante enn vi er

Helsepersonellkommisjonen ble ledet av Gunnar Bovim, lege og tidligere rektor ved NTNU. Han har også vært administrerende direktør ved St. Olavs hospital og i Helse Midt-Norge, og er nå styreleder i Oslo universitetssykehus.

Bovim ønsker ikke å kommentere Holmøys påstand om at kommisjonen har «manglende basiskunnskap i samfunnsøkonomi».

– Jeg tror Holmøy tar oss for å være mer bastante enn vi er. Vår hovedstrategi er å husholdere med de ressursene vi har. En bredere tilnærming er helt nødvendig, sier han til Altinget.

– Vår observasjon er at Norge har Europas høyeste tetthet av helsepersonell. Siden samfunnet står overfor store utfordringer som det grønne skiftet, knapphet på energi og behov for styrking av forsvaret, mener vi at hovedstrategien bør være at sysselsettingen innen helse og omsorg ikke bør ha vesentlig vekst. Vi er ikke imot vekst, men vi kan ikke vokse så mye som etterspørselen tilsier. Det tror vi ikke er mulig.

Leder av Helsepersonellkommisjonen, Gunnar Bovim (t.v.), overleverte kommisjonens utredning til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) og forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) 2. februar.
Leder av Helsepersonellkommisjonen, Gunnar Bovim (t.v.), overleverte kommisjonens utredning til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) og forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) 2. februar. Foto: Javad Parsa / NTB

Mener det er viktig å begrense veksten i det private

Bovim viser til Perspektivmeldingen, som forespeiler mangel på arbeidskraft både i næringslivet og i offentlig sektor.

– Vi vil få mye mindre handlingsrom enn vi har fått før, noe som gjør at alle sektorer ikke kan få mer ressurser. Det er en ganske skjør balanse her, sier han.

Alle sektorer kan ikke få mer ressurser.

Gunnar Bovim
Leder i Helsepersonellkommisjonen

Veksten i private helse- og omsorgstjenester er ifølge Bovim allerede en stor problemstilling:

– Den er der allerede i dag, og det er viktig å begrense den fremover slik at det ikke går på bekostning av trygghet og kapasitet for fellesskapet. Men det er neppe et argument mot å prioritere hvordan vi benytter tryggheten og kompetansen, sier han.

– Tilgangen på helsepersonell gjør at vi uansett må regulere slik at vi kan prioritere de viktigste oppgavene. Når knappheten er de menneskelige ressursene, må vi unngå at helsepersonell gjør lavt prioriterte oppgaver, selv om noen er villige til å betale for det.

Les også

Behov for 150 000 nye oljearbeidere var gladnyhet

Tre dager etter at Helsepersonellkommisjonen la frem utredningen sin, meldte NRK at Aker BP trenger 150 000 nye årsverk på fem år. Det tilsvarer 30 000 oljearbeidere hvert år frem til 2027. Holmøy merket seg at det ble presentert som en gladnyhet, og at ingen var bekymret for hvordan Aker BP skulle klare å skaffe så mange nye ansatte.

Det er ganske slående hvordan det budskapet ble møtt, at det ikke er noe problem.

Erling Holmøy
Forsker i SSB

– Det er ganske slående hvordan det budskapet ble møtt, at det ikke er noe problem. Jeg fikk nærmest inntrykk av at det er en ekstra verdifull verdiskapning, sammenlignet med det å få folk til å jobbe med helse og omsorg. At dét liksom er noe man dessverre bare må drive med, sier Holmøy.

– Private oljeselskaper har vel en helt annen betalingsevne enn det kommuner og stat har?

– Ja, det har de selvsagt, men de har heller aldri hatt problemer med å skaffe nok arbeidskraft. Lønns- og arbeidstidsordninger har gjort det veldig fristende, for det har aldri vært noe særlig behagelig å jobbe ute på en plattform.

Lettere å skaffe helsepersonell

Ifølge Helsepersonellkommisjonen sliter helse- og omsorgsektoren allerede med å skaffe nok ansatte. Holmøy mener likevel at det er lettere å skaffe ansatte til denne sektoren sammenlignet med til andre næringer:

– Den typen helsepersonell det mangler mest av, er den som er enklest å skaffe. Det er ikke stor mangel på leger, men det trengs mange helsefagarbeidere og assistenter, altså grupper med lite utdanning. I omsorgssektoren kan du få jobb veldig fort, påpeker han.

– I tillegg gir økt etterspørsel etter disse yrkesgruppene bedre muligheter til å aktivisere flere av de oppunder 20 prosentene i aldersgruppen 25–62 år som ikke jobber. Det kan være mange grunner til å ikke jobbe, men jeg tror at vi har hatt en utstøting av arbeidskraft fordi vi har hatt for høye krav til utdanning, som egentlig ikke trengs. 

Les også

– Er det derfor det står så mange stillinger ledige rundt omkring?

– Nei, hovedproblemet er at arbeidspresset er for stort og lønnen relativt lav. Mangel på verdsetting og høy belastning gjør dette til en jobb som er mindre fristende enn andre jobber.

– Så staten og kommunene kan lokke til seg den arbeidskraften de trenger ved å gjøre noe med dette?

– Det er i alle fall sånn man gjør det på andre områder, man gjør noe med incentivene. Skal vi få flere til å jobbe frem noe vi ønsker, så øker vi lønnen for den jobben.

– Vil ikke det bli uhorvelig dyrt for det offentlige?

– Jo, men spørsmålet er om det ikke vil bli det uansett. Hvis man begrenser det offentlige tilbudet i Norge, vil folk gå over til private helseforsikringer, slik som i USA. Der har den offentlige finansieringsandelen ligget rundt 45 prosent, mens den er cirka 85 prosent i Norge og flere andre europeiske land. Likevel er det ingen andre land i verden som bruker like mye på helse som USA.

Tror ikke på stort potensial for effektivisering

«Helsepersonellkommisjonen vurderer at helse- og omsorgstjenestenes andel av samfunnets totale arbeidssstyrke ikke kan øke vesentlig», står det i utredningen. Holmøy mener det er et urealistisk utgangspunkt.

– Ja, det synes jeg. Det beskrives som at Norge bruker eksepsjonelt mye på helse, men vi bruker mer av det meste sammenlignet med de fleste andre land, fordi Norge har en nasjonalinntekt per innbygger som er klart høyere enn andre europeiske land. I tillegg brukes oljepenger til å finansiere offentlige goder. Det gjør at det offentlige kan ta ansvar for litt mer enn i andre land fordi vi har lavere skattefinansieringskostnader, sier han.

Jeg tror ikke vi har gjort så massive feil i måten vi driver helsevesenet på frem til nå.

Erling Holmøy
Forsker i SSB

SSB-forskeren er helt åpen for at det er mulig å effektivisere det norske helsevesenet, og at det både kan skje overdiagnostisering og overbehandling. Han tror likevel ikke at det ligger et så stort effektiviseringspotensial der at det vil bli mulig å begrense veksten i helsepersonell i så stor grad som Helsepersonellkommisjonen legger opp til.

– Jeg tror ikke vi har gjort så massive feil i måten vi driver helsevesenet på frem til nå. Hadde vi virkelig hatt et overforbruk av dimensjoner, burde det vært konstatert på en overbevisende måte av kommisjonen. Det synes jeg ikke det er, sier Holmøy.

En gordisk knute

Han mener også at Helsepersonellkommisjonen er for optimistisk når det gjelder forbedring i helsetilstand hos eldre og utvikling i velferdsteknologi. Dette er to av forutsetningene som skal gjøre det mulig å klare seg med færre ansatte per pasient.

– Disse effektene har vært virksomme også i tiden vi har lagt bak oss. Selv om jeg tror at 90-åringer vil få bedret helsetilstand og at velferdsteknologien vil bidra, skal fremtiden være ganske flink for å matche den utviklingen vi allerede har hatt, sier Holmøy. 

Gunnar Bovim mener det er mye man kan gjøre for å utnytte ressursene i helsevesenet bedre:

Det er ikke opplagt at helse og omsorg er det som må øke. 

Gunnar Bovim
Leder i Helsepersonellkommisjonen

– Vi sier at vi må prioritere. Det blir sannsynligvis ikke flere arbeidstakere i dette landet utover på 2030-tallet, med mindre vi starter en massiv arbeidsinnvandring, sier han.

– Samtidig blir det flere oppgaver som vi må løse. Det er den gordiske knuten vi må finne ut av i fellesskap. Og da er det ikke opplagt at helse og omsorg er det som må øke. 

Tror andelen i helse vil dobles

SSBs befolkningsfremskrivninger er et viktig premiss for de beregningene som Holmøy har hatt ansvar for å utarbeide og som kommisjonen har lagt til grunn. De viser en klar tendens. Det vil bli en voldsom vekst i den eldste delen av befolkningen, samtidig som andelen yrkesaktive går ned. Holmøy mener likevel at det vil være fullt mulig å øke andelen som jobber i helse og omsorg.

– Jeg tror det skal veldig mye til for at det ikke skal bli nær en fordobling i forhold til i dag hvis man ser frem til 2060. I dag jobber 13 prosent av årsverkene i den snevert definerte delen av helse og omsorgsektoren. I lys av tidligere endringer i næringsstrukturen, synes jeg ikke det virker veldig radikalt at dette kan stige til det dobbelte i 2060, sier han.

– Hvor skal vi ta de folkene fra?

– Det er det markedene som må bestemme. Når utgiftene til helse og omsorg begynner å øke, enten de finansieres med økt skatt eller ved at man selv betaler, blir det mindre igjen til andre goder. Jeg tror først og fremst det vil skje en fortrenging fra andre skjermede næringer, som restaurant og uteliv, som i stor grad er tjenester rettet mot unge. Der har det vært en sterk vekst de siste tiårene.

Gunnar Bovim tror det vil få store konsekvenser for samfunnet hvis andelen ansatte i helse og omsorg dobles:

– Det vil bli en stor endring i balansen mellom de ulike sektorene. Norge er allerede på topp i helse og omsorg i Europa, mens forsvar som vi har forpliktet oss til, ikke akkurat er i vår favør, påpeker han.  

Omtalte personer

Gunnar Bovim

Rådgiver og professor, NTNU, styreleder, Oslo universitetssykehus HF, Forskningsrådet, Museene Arven, Olavshallen og NTNU TTO AS
Cand.med. (Universitetet i Bergen, 1985), Dr. med. (Universitetet i Trondheim, 1993)

Ingvild Kjerkol

Helse- og omsorgsminister (Ap), leder, Trøndelag Ap.
master i kunnskapsledelse (Nord Uni.)

Ola Borten Moe

Stortingsrepresentant (Sp), medlem av utenriks- og forsvarskomiteen
agronom (Skjetlein, 1996), mellomfag, statsvitenskap og historie (NTNU, 1996)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00