Storsletten: Private aktører er et naturlig innslag i vår moderne velferdsstat

Tradisjon for pragmatikk

Kommersielle velferdsbedrifter oppnår kun fortjeneste når de skaper verdier for brukerne. For kommersielle leverandører står brukerne automatisk i sentrum, fordi det er dem leverandørene hver dag må vise at de skaper verdier for. Å hevde at brukerne ikke er i stand til å ta informerte valg overhodet, er ren og skjær paternalisme. 

Det offentlige bruker penger på å kjøpe tjenester som har verdi for brukerne. Dette er ikke det samme som å gi bort penger til kommersielle foretak. Hvis bruk av kommersielle aktører i den offentlig finansierte velferden er det samme som å tappe det offentlige helsetilbudet for fagfolk og penger, slik Østereng gir inntrykk av, så er det samme tilfellet med ideelle aktører.

Den norske velferdsstaten har en lang tradisjon for pragmatiske løsninger mellom det offentlige og det private – også inkludert fortjenestebaserte, eller kommersielle, aktører. Det har hele tiden vært målene som har vært i fokus, derfor har midlene endret seg i tråd med velferdsstatens utvikling. 

Å hevde at brukerne ikke er i stand til å ta informerte valg overhodet, er ren og skjær paternalisme.

Aslak Versto Storsletten
Rådgiver, Civita

Fundamentalistisk standpunkt

Dette har ikke hindret at den radikale venstresiden i Norge har utviklet et fundamentalistisk standpunkt. Ifølge denne tankegangen er offentlige og ideelle aktører snille og gode, mens kommersielle aktører representerer en slags ond kraft. Men denne tankegangen har ingen støtte i empiri, noe blant annet Velferdstjenesteutvalget har vist. {{quote:4192:R}}

Østereng begrunner sine meninger med anekdotiske eksempler – og fortsetter dermed i sporet til ytre venstre. Den forskningen vi har per dags dato, klarer ikke å påvise systematiske forskjeller i kvalitet mellom offentlige og ulike private velferdstilbydere.

De undersøkelsene som finnes på ulike områder, og her kan barnehager og sykehjem trekkes frem, tyder riktignok på at private tjenesteytere leverer noe bedre kvalitet. Andre undersøkelser tyder på at kvaliteten på for eksempel barnehagene er lavere i land som har et mye større innslag av offentlige tjenestetilbydere enn vi har i Norge.

Horisontal læring

Hvis velferdstjenestene ikke blir dårligere av at kommersielle leverandører driver dem, og de kommersielle samtidig klarer å opparbeide seg overskudd basert på tildelingssystemet fra det offentlige, noe som indikerer at de driver billigere enn det offentlige, kan det tyde på at ineffektiv offentlig drift er et større problem enn privat fortjeneste. 

Denne tankegangen har ingen støtte i empiri, noe blant annet Velferdstjenesteutvalget har vist.

Aslak Versto Storsletten
Rådgiver, Civita

Et interessant trekk ved de pårørende- og brukerundersøkelsene som finnes på barnehage- og sykehjemsområdet, er at de offentlig drevne tilbyderne gjør det stadig bedre i slike undersøkelser.

Det indikerer at ulike tilbydere lærer av hverandre og hever kvaliteten ved å konkurrere og sammenligne seg med andre. Det skjer mye horisontal læring mellom barnehager og sykehjem som har ulike eiere og gjør ting litt forskjellig – blant annet fordi ansatte skifter jobb, eller fordi barn, brukere og pårørende får ulike erfaringer og leser eller hører om hverandre.

Naturlig innslag 

Vi vet også mer om det offentlige der det er konkurranse med kommersielle leverandører. Konkurranse fører til mer transparens i det offentlige. Hadde vi ikke hatt kommersielle aktører å sammenligne med, ville vi hatt enda dårligere oversikt over effektiviteten og innovasjonen i offentlig drevne virksomheter, og vi ville visst langt mindre om hvor brukerorientert de offentlige opererer, fordi (nesten-)monopoler fører til langt mindre innsikt i driften.

Av slike grunner har private aktører av ulikt slag blitt et naturlig innslag i vår moderne, pragmatisk orienterte velferdsstat. Derfor er det sabotasje av vår felles velferd når dagens regjering, med støtte fra SV og Rødt, trer stadig nye reguleringer over hodet på private aktører, samtidig som den setter ned et utvalg som skal finne ut hvordan store deler av de private aktørene kan kastes ut.