Strømkrisa: Regjeringen møter betydelig politisk motstand i egne rekker

EU-president Ursula van der Leyen varslet i høst et forslag om en reform av det europeiske energimarkedet. Argumentene ligner på dem som dominerer den norske debatten: Det er uholdbart for husholdninger og næringsliv med kombinasjonen av  ekstremt høye og  svingende energipriser som har vært situasjonen etter at Russland stengte gasskranene.

En skisse fra kommisjonen ble sendt på høring denne uken, og et lovforslag kan bli presentert på et toppmøte for stats og regjeringsledere i EU 23/24 mars. Et hovedgrep som har vært lansert er å operere med to priser, en for fornybar kraft som sol og vind, med små produksjonskostnader, og en annen for balansekraft som gass og kjernekraft. Målet er å unngå at energien med høyest pris, som oftest gass, setter prisen for all strøm i et område.

Kan ødelegge det norske energimarkedet

Forslaget er kontroversielt, både internt i EU, og møter også advarsler fra kraftbransjen, som mener konsekvensene av en så radikal omlegging er alt for dårlig utredet. En eventuell lovendring vil få konsekvenser også for Norge, som EØS-medlem. 

Det norske myndigheter frykter mest, er at norsk vannkraft blir definert inn i samme kategori som andre regulerte energikilder, som naturgass, LNG og atomkraft.

Det norske myndigheter frykter mest, er at norsk vannkraft blir definert inn i samme kategori som andre regulerte energikilder, som naturgass, LNG og atomkraft. Det kan ødelegge det norske energimarkedet, med varig høye priser på vannkraft som resultat.

Noen av ekspertkommentarene til høringsutkastet legger likevel vekt på at kommisjonen først og fremst har som mål å skjerme forbrukere og bedrifter fra store svingninger i prisene, blant annet gjennom ulike former for fastprisavtaler, og ikke først og fremst ved store inngrep i selve prissettingen. Regjeringen her hjemme vil likevel alliere seg med Sverige og de andre nordiske landene for å påvirke innholdet i tråd med norske interesser, blir det sagt til Altinget. 

Regjeringen her hjemme vil likevel alliere seg med Sverige og de andre nordiske landene for å påvirke innholdet i tråd med norske interesser.

Ikke radikale endringer nå

Regjeringens tilnærming til priseksplosjonen på strøm er å ikke introdusere store reformer eller endringer av markedssystemet nå. Logikken er at krisen er akutt, det viktigste er å dempe effekten for husholdninger og næringsliv best mulig, gjennom strømstøtten til private forbrukere og fastprisavtaler til bedriftene. På lenger sikt utelukker likevel ingen at det kan komme systemendringer. En viktig faktor er om det europeiske kraftmarkedet vi er en del av, klarer å komme gjennom denne perioden uten for stor skade.

Et spenningsmoment er effekten av store subsidier inn i markedet. Tyskland, som den største økonomien, introduserer nå en type pristak for forbrukere og bedrifter som er omfattende og kostbare. Dersom dette også skjer i stor skala i flere land, er man redd for at etterspørsel og forbruk kan bli så høyt at forsyningssikkerheten blir satt under press.

Fastpris-misnøye med Statkraft

Regjeringen holder fast på de virkemidlene den har introdusert for næringslivet, med fastprisavtaler som viktigste verktøy. Det har vært tildels stor misnøye både hos næringsminister Jan Christian Vestre og olje- og energiminister Terje Aasland over manglende respons fra både Statkraft og andre kraftprodusenter.

Sist fredag innkalte Vestre ledelsen i Statkraft og ga beskjed om at selskapet måtte være mer offensive og tilby bedre kontrakter enn til nå. Riset bak speilet om dette ikke skjer, er å instruere selskapet gjennom en generalforsamling. Onsdag ettermiddag ble det kjent gjennom Dagens Næringsliv at Statkraft etter møtet fredag har redusert prisen på fastprisavtaler med rundt 10 prosent.

Bransjeorganisasjonen Norsk Industri har tidligere  gått høyt på banen og bedt om andre løsninger, men har ikke blitt hørt. 

Det har så langt vært beskjeden interesse for fastprisavtaler, selv om prisene gradvis har blitt gunstigere. 

Det har så langt vært beskjeden interesse for fastprisavtaler, selv om prisene gradvis har blitt gunstigere. En viktig årsak er at lavere gasspriser i Europa så langt i vinter, gjør at aktørene i markedet er avventende. 

LO presser på

Fra ulike hold presses det på for mer offensiv handling fra Ap/Sp-regjeringen. Også internt i regjeringspartiene er det uro, og det er stor spenning foran fylkesårsmøtene utover vinteren om radikale krav derfra.

Lederen i Arbeiderpartiets interne strømutvalg, Stavangerordfører Kari Nessa Nordtun, har gitt beskjed om at regjeringen må tørre å utfordre EU. Målet er å ha billigere strøm i Norge enn i Europa, sa hun til Dagbladet denne uken.  

– Vi må våge å utfordre EØS-avtalen og regelverket på strømpolitikken. Norge har vist tidligere at vi har klart å vinne fram da hjemfallsretten ble problematisert tidlig på 2000-tallet, og når det gjaldt bemanningsbransjen for ikke mange år siden. Er det vilje, finner vi en vei, sa Nordtun på et partimøte i det nystiftede partilaget Nidaros Sosialdemokratiske forum i Trondheim i forrige uke. 

Lignende signaler er kommet fra Stein Reegård, tidligere sjeføkonom i LO som nå jobber med EØS-spørsmål i organisasjonen, og fra nåværende sjeføkonom Roger Bjørnstad. Under diskusjonen om EUs tredje energipakke og ACER (EUs Energibyrå) i 2018 gikk LO-sekretariatet enstemmig mot tilslutning, og det var først etter et omfattende kompromiss at Arbeiderpartiets stortingsgruppe sa ja.

Tidligere ledende LO-tillitsvalgte som Gerd Liv Valla og Jan Davidsen var begge medlemmer i Alternativ energikommisjon som i fjor høst gikk inn for full statlig styring av det norske kraftmarkedet, og at norske strømpriser frikobles fra det europeiske kraftsystemet. NVE utredet dette spørsmålet i høst og fant at det kom i konflikt med EU-bestemmelsene om eksportrestriksjoner. Signalene fra regjeringen om lignende utspill etter dette, har konsekvent vært å avvise dem med henvisning til EØS-avtalen, uten at tilhengerne av en slik endring har lagt tanken bort. Regjeringen møter med andre ord betydelig politisk motstand i egne rekker. 

Store forventninger

Fellesforbundets leder Jørn Eggum har også meldt seg på med krav om bedre strømstøtte for å unngå konflikt. Årets tariffoppgjør er et mellomoppgjør der det vanligvis kun forhandles om lønn, og der mange bedrifter hos arbeidsgivermotparten sliter med økte kostnader og har svak lønnsevne. Dermed rettes kravet mot regjeringen.

Fellesforbundet har i tillegg et eget Kraftutvalg som har varslet hardere krav enn det de oppfattet som tamme vedtak under fjorårets LO-kongress. Dette utvalget vil levere sine forslag og analyser etter at Alternativ energikommisjon og den regjeringsoppnevnte Energikommisjonen har lagt fram sitt materiale.

I sum skaper kravene fra både regjeringspartier og fagbevegelse forventninger om tiltak fra regjeringen som den vil ha store problemer med å innfri. 

Signalene fra regjeringen om lignende utspill etter dette, har konsekvent vært å avvise dem med henvisning til EØS-avtalen, uten at tilhengerne av en slik endring har lagt tanken bort.