SV hardt ut mot regjeringens nye klimastatus- og plan

Mangler inndekning for 0,2 millioner tonn

I klimastatus- og plan står det at Norge i 2023 kan slippe ut 23,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter (CO2e) i ikke-kvotepliktig sektor – som står for litt under halvparten av norske utslipp – i henhold til avtalen med EU.

Du ville aldri ha fått godkjent dette som budsjett for penger i Finansdepartementet

Lars Haltbrekken
Stortingspolitiker for SV

Hvis dagens politikk videreføres, anslår klimastatus- og plan (med usikkerhet) at utslippene vil være på 23,9 millioner tonn i 2023 – altså 0,7 tonn for mye.

Med regjeringens foreslåtte politikk i statsbudsjettet for 2023, anslår de at de kan kutte utslippene med ytterligere 0,5 tonn CO2e i 2023.

Da mangler det 0,2 tonn for å ta oss helt i mål.

«Regjeringen jobber med ytterligere virkemidler og politikk som kan bidra til å redusere utslippsgapet i 2023 med 0,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter utover det», heter det i den grønne boka.

Det skal dreie seg om tiltak innen jordbruk og krav til bruk av biodrivstoff innen sjøfart og fiske.

Haltbrekken reagerer på at det er hull i klimabudsjettet.

– Hvis du skal finne inndekning for 0,7 millioner kroner, og mangler inndekning for 0,2 millioner, ville du aldri fått godkjent pengebudsjettet ditt hvis du sa at du skal komme tilbake senere med løsninger. Men det får de åpenbart lov til når det gjelder CO2-utslipp. Når de sier de skal telle CO2-utslipp som penger, er det ikke det de gjør, sier Haltbrekken.

– Er det et mål for dere i budsjettforhandlingene å få på plass de 0,2 millioner tonnene som mangler?

– Det er et mål for oss å få på plass flere klimatiltak.

Ufullstendige regnskap 

Regjeringen skriver at budsjettforslaget deres kutter utslipp med 0,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2023. På side 94 står det hvordan regjeringen kutter 10.000 av disse tonnene.

– Hva de resterende 490.000 tonnene skal være, det klarer ikke jeg å finne i den grønne boka, sier Haltbrekken. 

Følgende effekter står det anslag for i utslippstonn på side 94:

• CO2-avgiften øker med 21 prosent. Det reduserer utslipp med 150.000 tonn CO2e.
• Økt avgift på avfallsforbrenning reduserer utslipp med 25.000 tonn CO2e.
• Redusert veibruksavgift øker utslippene med 135.000 tonn CO2e.
• Redusert grunnavgift på mineralolje og utvidet grunnavgift til biodiesel øker utslippene med 30.000 tonn CO2e.

Til sammen gir dette utslippskutt på 10.000 tonn CO2e. Alle anslagene er usikre.

– Når de foreslår å redusere prisen på diesel så mye at det mer enn spiser opp gevinsten du får gjennom økt CO2-avgift, da gjennomsyrer ikke klima og natur hele politikken, slik regjeringen sier den skal gjøre i Hurdalsplattformen.

SV vil ha tiltak og virkemidler som gjør at Norge faktisk når målene.

– Du mangler 0,2 millioner tonn. Hvis du dropper billigsalg av diesel, vil du nesten komme dit du må, for da får du 0,165 milloner tonn. Det kan komme andre tiltak som kutter like mye eller mer. Vi er ikke gift med å øke dieselprisen. Men det er viktig å få kuttet utslippene.

Blandet mottakelse i miljøbevegelsen

Klimavtalen med EU om 40 prosent kutt i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030, kommer sannsynligvis til å økes til 50 prosent. Samtidig er det bare et av flere klimamål.

I Hurdalsplattformen har regjeringen et omstillingsmål for hele økonomien, om å klare 50-55 prosent kutt på norsk jord både i kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor innen 2030. Den grønne boka viser at regjeringen er svært langt unna å oppfylle dette målet med dagens politikk (se faktabok).

– Det er riktig at den grønne boka gir et ærlig og usminket bilde av hvordan det ligger an med norsk klimapolitikk, sier Stig Schjølset, fagsjef i klimaorganisasjonen Zero.

Han ønsker regjeringens klimastatus- og plan velkommen, og mener den gir mer åpenhet og gjennomsiktighet i politikken.

– Og den viser at vi ligger så dårlig an at hvis vi ikke skjerper oss kraftig i løpet av de nærmeste årene, har vi ikke sjans til å nå regjeringens omstillingsmål på 50-55 prosent kutt. Dagens statsbudsjett tar oss overhodet ikke i mål. Man burde ha forsterket politikken mye mer i dette budsjettet for å ha en sjans til å nå målene som er satt, sier Schjølset.

– En tapt mulighet 

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, mener den grønne boka gjerne kunne gitt en bedre oversikt enn hva den faktisk gjør.

– Jeg synes dette er en tapt mulighet. Jeg gledet meg til at regjeringen skulle legge fram et klimabudsjett fordi det skulle gjøre det enklere for oss alle å se hvor vi er, hvor vi skal og hvordan vi skal komme oss dit. Det er dessverre ikke så enkelt å se, sier hun til Altinget.

Vi ligger så dårlig an at hvis vi ikke skjerper oss kraftig i løpet av de nærmeste årene, har vi ikke sjans til å nå regjeringens omstillingsmål på 50-55 prosent kutt

Stig Schjølset
Fagsjef i Zero

Også hun mener det trengs store forbedringer i årene fremover.

– Jeg må tro på Espen Barth Eide og regjeringen når de sier at de ønsker å bli kikket i kortene, og at de ønsker å telle utslipp slik de teller kroner og øre. Jeg tror det kan bli bedre, og jeg forstår at det har vært krevende. Men sånn som det er nå, er det enkelte departementer som slipper unna med å skrive at de ikke har aktivitet som fører til utslipp. Det er, med alle respekt å melde, tull. Det må gjøres en grundigere jobb på departementsnivå.

Klimaminister Espen Barth Eide lover at dette skal bli bedre.

– Ja, det skal bli strengere og tøffere for departementene. Men jeg har stor forståelse for at dette er vanskelig. Det er ikke noe departementene har vært vant til å gjøre. Og arbeidet med den grønne boka har vist oss at metodikken for dette er for dårlig. Det sliter de med i andre land også, sier Barth Eide til Altinget.