SV vil presse regjeringen til å innføre forbud mot forundringspakker i spill

– Stortinget kom med en veldig tydelig bestilling til regjeringen. Regjeringen har latt vente på seg, og det virker som om de har ignorert vedtaket.
Det sier Mirell Høyer-Berntsen, SVs representant i familie- og kulturkomiteen på Stortinget.
Hun viser til et vedtak fra mars i fjor, der et overveldende flertall på Stortinget ba regjeringen «innføre et regelverk for, og eventuelt vurdere et forbud mot, lotterimekanismer (lootbokser) i dataspill i Norge».
Nesten ett år senere er det fremdeles ikke noen regulering på plass. I stedet har Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) bedt Lotteritilsynet «vurdere behovet for et regelverk for pengespillignende elementer i eller i tilknytning til dataspill, herunder om regulering er hensiktsmessig og forholdsmessig».
Det får Høyer-Berntsen til å rase.
Nå vil hun få med seg Stortinget på å kreve at regjeringen komme med et lovforslag om forbud i løpet av 2026.
- Lootbokser er former for kjøp hvor du betaler penger for å få spillinnhold, men det du faktisk får er tilfeldig eller etter en gitt sannsynlighet, en form for «forundringspakke».
- Det kan være klær til spillfiguren eller hjelpemidler i et spill som gjør at du får fordeler.
- Lootbokser kritiseres for å ligne på pengespill. Ved at man kjøper om igjen og om igjen i håp om å få det man egentlig ønsker seg (som å spille et Flax-lodd).
- En relativt ny, norsk undersøkelse viser koblinger mellom lootbokser og problemer med pengespill og dataspill hos barn og unge.
Trenger ikke utredning
– Regjeringen har bedt tilsynet se på om det er nødvendig med et forbud, men det er klinkende klart at det er nødvendig.
Særlig bekymret er SV-politikeren for virkningen gamblingen har på barn.
– Lootbokser er avhengighetsskapenede og utnytter tydelig barn og unge. Det skulle vært regulert for lenge siden, sier Høyer-Berntsen.
Som svar på SV-politikerens spørmål om saken, avviser kulturminister Lubna Jaffrey at regjeringen ignorerer stortingsvedtaket. Hun skriver at mandatet til Lotteritilsynet er formulert sånn at «Lotteritilsynet gjør nødvendige faglige vurderinger i tråd med utredningsinstruksen».
Det er ikke godt nok for Høyer-Berntsen, som sier hun er skuffet over svaret.
– Jeg blir bekymret for hvordan spilleierene vil innrette og tilpasse seg når ikke det kommer et tydelig svar.
Hun håper på flertall for å presse gjennom et forbud.
Har allerede gjeninført lootbokser
For mens Stortinget venter på regjeringen som venter på at Lotteritilsynet skal utrede saken, har en av verdens mest populære spill blant barn reintrodusert lootbokser. Fortnite fjernet disse i 2019 etter kritikk, men gjeninnførte dem over nyttår. Stiftelsen Barnevakten, som jobber med barn og unges mediebruk, er bekymret over utviklingen.
– I sist uke rullet Fortnite ut lootbokser, altså den største spillplattformen blant tusenvis av barn og unge i Norge. Det gjorde de ikke i land som har forbud mot eller andre lover som beskytter barn og unge, sier Kris Munthe i Barnevakten.
Lootbokser er forbudt i Singapore, Qatar, Australia, Nederland, Belgia og for de under 18 i Storbritannia og Brasil.
Munthe forteller at lootbokser har vist å ha sammenheng med utvikling av problemer med pengespill og dataspill.
– Barn og unge blir i dag eksponert for lootbokser i høy grad, ettersom kjøpsformen er tilgjengelig på de største plattformene og spillene for barn og unge, sier han.
Munthe viser til at Lotteritilsynet allerede for ti år siden satte ned et utvalg som skulle se på problematikken.
– Nå, 10 år etter, har ingenting skjedd. Det er for sakte. Altfor sakte. Og vi trenger en hurtigang med å få lov på plass, sier han og legger til at det er lite kontroversielt å sette et forbud mot lootbokser.
Like etter nyttår leverte 13 organisasjoner et opprop til statsråd Jaffrey om nettopp et forbud.
– Den type kjøpsmekanisme har ingenting å gjøre i spill som barn og unge spiller.
Skal komme med rapport i oktober
Statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet, Erlend Hanstveit, sier at regjeringen ønsker et forbud mot lootbokser, men at det må gjøres et grundig arbeid, «blant annet for å forstå mer av sammenhengene mellom lootbokser og de som senere utvikler et problematisk forhold til pengespill».
Hanstveit sier de deler sivilsamfunnets utålmodighet.
– Derfor skal Lotteri- og stiftelsestilsynet allerede innen 1. oktober i år, komme med en rapport til oss som sier noe om hvorvidt en nasjonal regulering er hensiktsmessig, og hvordan denne reguleringen eventuelt skal innrettes.
Samtidig understreker han at regjeringen jobber opp mot EU for å få på plass streng regulering av lootbokser og manipulativ design i dataspill.
Porno og slankepiller i skolebøker
Og mens man venter på at regjeringen skal utrede hvorvidt og hvordan de skal få på plass en regulering som departementet allerede sier de ønsker, blir det opp til foreldre å passe på hva barna får tilgang til.
Det synes hverken Høyer-Berntsen eller Munthe er godt nok.
– Hadde vi hatt porno og reklame for slankepiller i skolebøkene våre hadde vi reagert. Det kan ikke være opp til hver enkelt forelder å håndtere dette. De står allerede i et enormt krysspress, hvordan skal de klare å vinne mot de store tek-selskapene, spør Høyer-Berntsen.
– Det ville kunne sammenlignes med å si at det er et foreldreansvar å sjekke HMS, og at alt er trygt og greit på nabolagets lekeplass, på fotballbanen eller i svømmehallen. Bransjen må reguleres, sier Munthe.





















