Bli abonnent
Annonse
Spaltist:  
Magnus Hoem Iversen

Staten kan ikke redde barna fra tek-gigantene

Meta-sjef Mark Zuckerberg måtte møte i retten i februar, i et søksmål som kan endre hele tek-bransjen. 
Meta-sjef Mark Zuckerberg måtte møte i retten i februar, i et søksmål som kan endre hele tek-bransjen. Foto: Jin Sigve Mæland / Mike Blake, Reuters
2. mars 2026 kl. 05:00

Denne uken startet Stortinget sin behandling av regjeringens plan for en tryggere digital oppvekst

Oppgaven er monumental. Regjeringen spenner også buen og vil ta grep for å sikre at alle barn har en trygg oppvekst i en digital verden». 

Barn og unge skal vernes mot alt fra algoritmer, kjøpspress, skadelig innhold, kriminalitet og mye annet skummelt. 

Situasjonen vi står i er fortsatt ny, det å vokse opp nå er annerledes enn før.

Likevel er det noe veldig gjenkjennelig i regjeringens virkemidler. Foreldre skal veiledes. Skoler skal styrkes i arbeidet med digital dømmekraft. Barn og unge skal rustes til å navigere klokere i strømmen av innhold. 

Dette er fornuftig, og det er mange kloke grep. Men er det nok? Å rykke ut med oppdaterte skjermråd i møte med verdens mest avanserte oppmerksomhetsmaskineri blir litt som å holde igjen vannet fra en bristende demning med hendene. 

Trafikk og digitale rom er fulle av risiko

Flere organisasjoner, som barneombudet, har flagget kritikk som handler om at ansvaret i stortingsmeldingen i for stor grad legges på enkeltindivider, enten det er foreldre, barn og unge selv, eller fagpersoner i skole og barnehage, for å nevne noe. 

De savner en tydeligere markering av hva som er myndighetenes ansvar, samt tiltak rettet mot plattformene, altså tek-gigantene. 

Les også

Strekket mellom det man trenger å få bukt med, og det man faktisk kan få til, er ikke nytt. Det er heller normaltilstanden. 

Jeg sammenligner ofte foreldreskap og digital barndom med å lære barn å ferdes i trafikken. Både trafikk og digitale rom er fulle av risiko. I trafikken terper vi derfor med barna, vi holder dem i hånden, vi lærer dem om trafikklys, og så videre. Vi terper til de er klare til å ferdes på egen hånd. Det er mulig å tenke på internett og sosiale medier på samme måte - det må snakkes, det må terpes, det må snakkes sammen, forholdsregler må inn, og så videre.

Har ikke kontroll på internettets infrastruktur

I trafikkscenariet ville det vært rart om myndighetene rykket ut og pekte på barn og foreldres ansvar, bilistenes ansvar, uten å tenke over viktigheten å lage gode fortau, trygge kryss og så videre. 

Les også

Samtidig har politikere liten kontroll over forutsetningene og infrastrukturen. Det gjør at tiltakene kjennes utilstrekkelige. Spesielt når regjeringen lover å «fremme barns rettigheter på nett gjennom dialog med plattformselskaper og teknologibransjen». 

Dialog? Virkelig? 

Skal tech-gigantene endre praksis, må de tvinges til det. 

Regjeringens plan plasserer seg tett til den europeiske tanken om regulering, med fokus på systemansvar, risikovurderinger og tilsyn. Men mens vi i Europa diskuterer rammer og forebygging, prøves i disse dager et mer grunnleggende spørsmål i en rettssal i Los Angeles: Kan selve designet til sosiale medier være rettsstridig? 

Saksøker Meta for avhengighet

I rettssalen i California er Meta, TikTok og Youtube anklaget for å lage produkter som er hektende, med skadelige konsekvenser for barn og unge. Sentralt i saken er en 20-år gammel kvinne. Som 6-åring ble hun hektet på YouTube, og som 9-åring ble hun hektet på Instagram. Over tid fikk hun symptomer på depresjon og selvmordstanker, noe hun mener skyldes bruken av de sosiale mediene.  

Hennes sak er bare én av 22 såkalte «bellwether»-rettssaker, en slags juridisk prøveballong som kan forme utfallet i tusenvis av lignende saker. Konsekvensene kan bli dramatiske for tek-selskapene.

Det som er nytt i denne saken, er at det rettslige fokuset er flyttet fra balansen mellom innhold og ytringsfrihet til produktdesign. Altså handler det nå om at algoritmer og brukergrensesnitt i seg selv kan være skadelige nok til å ses på som uaktsomme, og utløse juridisk ansvar. 

I rettssalen er Mark Zuckerberg i skvis. Han forsvarer seg med å vise til selskapets verktøy for skjermkontroll og foreldrestyring. Samtidig leder han et selskap som er manisk opptatt av vekst til enhver pris, noe saksøkerne også trekker frem. 

Utfallet kan bli et veiskille

Utfallet av rettssaken handler om noe større enn enkeltpersoners erstatningskrav, nemlig om hvilke insentiver som skal styre teknologibransjen. Lenge har plattformene satset og konkurrert på vekst, både i antall brukere og tid brukt per bruker. Sikkerhet for brukere, moderering av skadelig innhold og andre hensyn har havnet i passasjersetet, om ikke gjemt i bagasjerommet. 

Les også

Hovedpoenget er at økonomisk vinning lenge har veid tyngre enn risikoen for skade. Derfor kan utfallet av rettssaken bli et veiskille. Hvis domstolen plasserer reelt ansvar på selskapene bak de sosiale mediene, kan det være første steg i å tvinge dem til å konkurrere på noe annet enn vekst og oppmerksomhet. 

Bilindustrien våknet ikke i sin tid opp med et nytt moralsk ansvar over natten. De ble strengt regulert, og dermed tvunget til å begynne å konkurrere på sikkerhet da produsentene måtte bære kostnaden for ulykker. Da ble det allemannseie med setebelter, airbager, og så videre. 

Dette er helt sentralt. Skal tek-gigantene endre praksis, må de tvinges til det. 

Både pisk, foreldreveiledning og EU-reguleringer

Her hjemme kan vi diskutere dialog, forebygging og systemansvar, men realiteten er at norske barn bruker de samme plattformene som er på tiltalebenken i rettssaken i Los Angeles. 

Stortinget kan lage planer, gi råd, foreldre kan terpe med barna, og skole og barnehage kan øke kompetansen sin. Alt dette er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. 

Selv om det første dødsstøtet mot hektende design kan komme fra Los Angeles, betyr ikke det at regjeringens plan er ubetydelig. Man får ikke en trygg digital barndom uten et solid fundament både i stue og klasserom. 

Situasjonen vi står i krever imidlertid større strukturgrep fra aktører større enn enkeltstater. 

Tidlig denne måneden kom EU frem til at TikToks design mest sannsynlig er i brudd med Digital Services Act. EU hevder at kombinasjonen av evig skroll, autoavspillinger og anbefalingsalgoritmen utgjør et fiendtlig design som kan være til skade for brukerne, inkludert barn og unge. Det kan bety bøter opp mot 6 prosent av TikToks globale inntekter. 

Slike grep kan monne. Men selskapene vil kjempe mot, slik bilindustrien i sin tid kjempet mot sikkerhetsseler. Skal tek-selskapene tvinges til å konkurrere på noe annet enn vekst, må skrustikken strammes betydelig hardere.

Annonse
Annonse
Annonse
Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977red@altinget.no
Sjefredaktør:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2026