Staten kan ikke redde barna fra tek-gigantene

Strekket mellom det man trenger å få bukt med, og det man faktisk kan få til, er ikke nytt. Det er heller normaltilstanden. 

Jeg sammenligner ofte foreldreskap og digital barndom med å lære barn å ferdes i trafikken. Både trafikk og digitale rom er fulle av risiko. I trafikken terper vi derfor med barna, vi holder dem i hånden, vi lærer dem om trafikklys, og så videre. Vi terper til de er klare til å ferdes på egen hånd. Det er mulig å tenke på internett og sosiale medier på samme måte - det må snakkes, det må terpes, det må snakkes sammen, forholdsregler må inn, og så videre.

Har ikke kontroll på internettets infrastruktur

I trafikkscenariet ville det vært rart om myndighetene rykket ut og pekte på barn og foreldres ansvar, bilistenes ansvar, uten å tenke over viktigheten å lage gode fortau, trygge kryss og så videre. 

Samtidig har politikere liten kontroll over forutsetningene og infrastrukturen. Det gjør at tiltakene kjennes utilstrekkelige. Spesielt når regjeringen lover å «fremme barns rettigheter på nett gjennom dialog med plattformselskaper og teknologibransjen». 

Dialog? Virkelig? 

Skal tech-gigantene endre praksis, må de tvinges til det. 

Regjeringens plan plasserer seg tett til den europeiske tanken om regulering, med fokus på systemansvar, risikovurderinger og tilsyn. Men mens vi i Europa diskuterer rammer og forebygging, prøves i disse dager et mer grunnleggende spørsmål i en rettssal i Los Angeles: Kan selve designet til sosiale medier være rettsstridig? 

Saksøker Meta for avhengighet

I rettssalen i California er Meta, TikTok og Youtube anklaget for å lage produkter som er hektende, med skadelige konsekvenser for barn og unge. Sentralt i saken er en 20-år gammel kvinne. Som 6-åring ble hun hektet på YouTube, og som 9-åring ble hun hektet på Instagram. Over tid fikk hun symptomer på depresjon og selvmordstanker, noe hun mener skyldes bruken av de sosiale mediene.  

Hennes sak er bare én av 22 såkalte «bellwether»-rettssaker, en slags juridisk prøveballong som kan forme utfallet i tusenvis av lignende saker. Konsekvensene kan bli dramatiske for tek-selskapene.

Det som er nytt i denne saken, er at det rettslige fokuset er flyttet fra balansen mellom innhold og ytringsfrihet til produktdesign. Altså handler det nå om at algoritmer og brukergrensesnitt i seg selv kan være skadelige nok til å ses på som uaktsomme, og utløse juridisk ansvar. 

I rettssalen er Mark Zuckerberg i skvis. Han forsvarer seg med å vise til selskapets verktøy for skjermkontroll og foreldrestyring. Samtidig leder han et selskap som er manisk opptatt av vekst til enhver pris, noe saksøkerne også trekker frem. 

Utfallet kan bli et veiskille

Utfallet av rettssaken handler om noe større enn enkeltpersoners erstatningskrav, nemlig om hvilke insentiver som skal styre teknologibransjen. Lenge har plattformene satset og konkurrert på vekst, både i antall brukere og tid brukt per bruker. Sikkerhet for brukere, moderering av skadelig innhold og andre hensyn har havnet i passasjersetet, om ikke gjemt i bagasjerommet. 

Stortinget kan lage planer, gi råd, foreldre kan terpe med barna, og skole og barnehage kan øke kompetansen sin. Alt dette er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. 

Selv om det første dødsstøtet mot hektende design kan komme fra Los Angeles, betyr ikke det at regjeringens plan er ubetydelig. Man får ikke en trygg digital barndom uten et solid fundament både i stue og klasserom. 

Situasjonen vi står i krever imidlertid større strukturgrep fra aktører større enn enkeltstater. 

Tidlig denne måneden kom EU frem til at TikToks design mest sannsynlig er i brudd med Digital Services Act. EU hevder at kombinasjonen av evig skroll, autoavspillinger og anbefalingsalgoritmen utgjør et fiendtlig design som kan være til skade for brukerne, inkludert barn og unge. Det kan bety bøter opp mot 6 prosent av TikToks globale inntekter. 

Slike grep kan monne. Men selskapene vil kjempe mot, slik bilindustrien i sin tid kjempet mot sikkerhetsseler. Skal tek-selskapene tvinges til å konkurrere på noe annet enn vekst, må skrustikken strammes betydelig hardere.