Debatt

Tiden går fryktelig fort. Det er 2030 dager til 2030

Det finnes flere grunner til å føle seg motløs av klima- og miljøkrisen. Mangel på løsninger som kan fikse problemet er heldigvis ikke en av dem.

DET GÅR FORT: 2030 er året for den første store klimamilepælen i Parisavtalen. 2030 er også året verden og Norge skal ha bevart og vernet 30 prosent av alle land- og havområder, og restaurert store mengder ødelagt natur, skriver Håkon Haugli og Leif Inge Husabø i Innovasjon Norge. 
DET GÅR FORT: 2030 er året for den første store klimamilepælen i Parisavtalen. 2030 er også året verden og Norge skal ha bevart og vernet 30 prosent av alle land- og havområder, og restaurert store mengder ødelagt natur, skriver Håkon Haugli og Leif Inge Husabø i Innovasjon Norge. Foto: Heiko Junge / NTB
Håkon Haugli
Leif Inge Husabø
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Tirsdag 11. juni er det 2030 dager til 2030 - året da verden skal nå felles mål på klima, natur og bærekraft.

2030 er året vi skal gjøre opp status for FNs bærekraftsmål - verdens felles plan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. 2030 er året for den første store klimamilepælen i Parisavtalen, hvor Norge har forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med 55 prosent mot 1990-nivå. Så langt har vi kuttet 9,1 prosent. 2030 er også året verden og Norge skal ha bevart og vernet 30 prosent av alle land- og havområder, og restaurert store mengder ødelagt natur, gjennom naturavtalen som kom på plass i Montreal i 2022.

Norge står overfor en dobbel omstilling. Vi skal både redusere vår egen klima- og miljøpåvirkning, og samtidig erstatte vårt mest lønnsomme næringsliv med noe grønnere.

Haugli og Husabø
Innovasjon Norge

I mellomtiden går tiden fryktelig fort. Det er 2030 dager til 2030.

Omstillingen må opp i fart 

Norge står overfor en dobbel omstilling. Vi skal både redusere vår egen klima- og miljøpåvirkning, og samtidig erstatte vårt mest lønnsomme næringsliv med noe grønnere. Da må omstillingen opp i fart og styrke.

Innovasjon Norge er optimistiske med tanke på hva norsk næringsliv kan få til de neste 2030 dagene. Blant de over 10 000 bedriftene vi samarbeidet med i 2023 ser vi utvikling av bærekraftige teknologier og løsninger som Norge, Europa og verden trenger og etterspør. Fremoverlente norske bedrifter ser forretningsmuligheter i nye grønne produkter, nye produksjonsprosesser og nye forretningsmodeller.

EcoSubsea fra Austevoll tar ned utslipp i shipping med sin undervannsdroneteknologi for effektiv rengjøring av skipsskrog, med oppsamling av miljøgifter, kjemikalier, mikroplast og groe for gjenvinning. Nutrishell fra Hitra omdanner biprodukter fra krabbeskjell til ingrediens i fiskefôr for oppdrettsbransjen. Photoncycle fra Oslo har utviklet en effektiv løsning for solceller, hydrogen og energilagring, som skal bidra til å gjøre europeiske boliger selvforsynte med fornybar strøm – året rundt. Og Servogear fra Bømlo tar fart i hurtigbåtmarkedet i Asia med sine energieffektive propeller og gearsystem for nullutslippsmotorer.

Dette er bare noen få eksempler. Norske industriselskaper utvikler løsninger og samarbeider om komplette grønne verdikjeder for verdensmarkedet, innenfor fornybar energi, karbonfangst og –lagring, nullutslippstransport, sirkulærøkonomi og i landbruket.

Les også

Vi trenger radikale ideer

Gjennom miljøteknologiordningen har Innovasjon Norge siden 2010 lagt til rette for at norske bedrifter har utviklet og testet innovativ og ofte banebrytende klima- og miljøteknologi. De neste 2030 dagene trenger vi enda flere radikale ideer og gründere som tør å satse og tenke større. Disse har Innovasjon Norge i ryggen.

Næringslivet ser at bærekraft gir konkurransekraft, og ønsker å levere på dette.

Haugli og Husabø
Innovasjon Norge

Som tech-selskapet ONio – som utvikler en mikrochip som henter energi utelukkende fra omgivelsene, og som fjerner behovet for batterier i alt fra fjernkontroller, sensorer og tastaturer.

Vi vet også at mange av løsningene vi trenger for å møte bærekraftsutfordringene finnes allerede. Disse må tas i bruk, skaleres opp, og løftes ut i verden hvor de virkelig kan gjøre en forskjell. Da trengs også finansiering fra det offentlige, for å redusere finansiell risiko, og utløse privat investorkapital.

Og her har vi gode nyheter. Innovasjon Norge har nettopp signert en viktig garantiavtale med det europeiske investeringsfondet (EIF) som gjør det mulig å øke våre utlån med 3,5 milliarder kroner til norske innovative bedrifter de neste tre årene. I tillegg ble det gjort en egen avtale som muliggjør at Innovasjon Norge kan garantere for norske bankers utlån for ytterligere 2,9 milliarder til vekstbedrifter landet over. Dette blir et viktig bidrag til bærekraft og omstilling, og vi inviterer inn privat kapital for å gjøre effekten enda større.

Les også

Jobben er ikke gjort i 2030

Næringslivet ser at bærekraft gir konkurransekraft, og ønsker å levere på dette. Denne innstillingen, kombinert med summen av alle løsningene bedriftene utvikler, gjør at vi ser lyst på hva vi sammen kan oppnå de neste 2030 dagene. Så er det viktig å understreke at jobben er verken ferdig eller tiden ute i 2030. Da får vi en status på målene vi har satt oss, og så fortsetter arbeidet.

Frem mot det må vi sette fart på omstillingen. Vi inviterer norsk næringsliv til en ekstra innsats og samarbeid mot 2030 for klima, naturen og norsk konkurransekraft.

Omtalte personer

Håkon Haugli

Administrerende direktør i Innovasjon Norge, styremedlem i Arbeidsgiverforeningen Spekter
Cand.jur (Universitetet i Oslo, 1997)

Leif Inge Husabø

bærekraftsdirektør, Innovasjon Norge

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00