Tillit må bygges i fredstid

Totalforsvar og demokrati i spenningsforhold

Totalforsvarsåret bygger på en erkjennelse: Det finnes aktører som ikke vil oss vel og som kan skade oss, og trusselen kan bli virkelighet raskere enn vi har forutsett. I dette ligger det flere faremomenter. Historien viser at krisetider skaper økt behov for fellesskap, entydige svar og raske løsninger – behov som autoritære krefter lett kan utnytte til å undergrave de liberale demokratiske verdiene vi skal forsvare. 

Vi som jobber med historisk erfaring med nazismen og dens underliggende raseideologi, vet at etnonasjonalismen har en sterk tiltrekningskraft i krisetider. Med sine skarpe skillelinjer mellom «oss» og «de andre», tilbyr den en falsk trygghet, som har destruktive konsekvenser. Fokuset på den ytre fienden kan utløse en jakt på indre fiender, en dynamikk som ofte rammer minoriteter hardest. I dagens situasjon er dette «gefundenes Fressen» for aktører som har trollfabrikkene klare til å destabilisere samfunnet vårt. 

Mens akutte trusler skaper tidspress, krever demokratiske prosesser tid.

En annen spenning mellom «totalforsvar» og demokratisk motstandsdyktighet handler om hastighet. Mens akutte trusler skaper tidspress, krever demokratiske prosesser tid. Tid til å inkludere kritiske stemmer som kan forhindre alvorlige feilvurderinger, og tid til å sikre at folk ikke føler seg overkjørt.

Under Covid19-pandemien ble omfattende statlige tiltak som rammet mange menneskers hverdag, begrunnet med unntakstilstandens udiskutable nødvendighet. I skyggen av denne nødvendigheten vokste det frem en mistillit som har fått fotfeste i mange vestlige samfunn. Det illustrerer Snyders advarsel: Vi må håndtere begreper som «unntakstilstand» med varsomhet, for tillit kan rives ned raskere enn den bygges.

Hvordan kan vi da styrke demokratisk motstandskraft i møte med et trusselbilde der samhold, tillit og likeverd er under angrep?

Inkluderende og rause fellesskap

Utfordringene samfunnet går i møte, kan ikke løses uten kollektiv innsats. De må møtes med langsiktige politiske mål og handlinger som ivaretar og styrker kjernen i demokratiet: et robust, tillitsbasert fellesskap. Tillit og tilhørighet bygges ikke gjennom appeller om nasjonale verdier. Den bygges gjennom praksis der mennesker møtes, samhandler og finner løsninger for felles utfordringer. På jobben, i nabolaget og i frivilligheten.

Derfor må vi investere i de mange arenaene hvor folk sammen kan håndtere små og store problemstillinger. Det bygger beredskap, nedenfra og opp. 

Kraften som ligger i samfunnsbyggende prosesser 

Advarselen mot begrepet «unntak» handler om å verne om reglene som siviliserer, og dermed også kompliserer, vår sameksistens. I krisetider skilles det raskt mellom det umiddelbart nødvendige og det som anses som unødvendig. Nødvendighetens logikk fører lett til at vi slutter å lytte til ulike stemmer, overser alternative løsninger og setter demokratiske sikringsmekanismer til side. Alt dette er trekk som autoritære krefter utnytter.

Demokratisk beredskap må derfor handle om å stå imot unntakslogikken: å forsvare legitimiteten til kritiske innvendinger og kreve at begrunnede alternativer får plass. Kritikken av en ensidig tilnærming til totalforsvar minner oss om kraften i de «myke» og dagligdagse prosessene som bygger et inkluderende og tillitsfullt demokrati.