Vegard Vigdenes: Vi skal være ærlige. Norsk jordbruk trenger hjelp

Jordbrukspolitikken er ikke til først og fremst for bøndene, eller for at vi i Norsk Bonde- og Småbrukarlag skal ha noe å gjøre. Jordbrukspolitikken skal sikre det samfunnsoppdraget som jordbruket har på vegne av og i samråd med fellesskapet. Jordbrukets samfunnsoppdrag handler om beredskap, altså om sjølforsyning.

Men den breie matpolitikken handler om så mye mer: Folkehelse, arealbruk, ernæring, energi, dyrevelferd, klima og miljø, arbeidsliv, distriktspolitikk, fordeling, næringsutvikling og mye mer.

Alt dette er matpolitikk som er uløselig knyttet til jord, til bruk og riktig bruk av jord.

Faktum er at gjennom de årlige jordbruksforhandlingene mellom Norsk Bonde- og småbrukarlag, Norges Bondelag og regjeringen, bestemmes det meste av det som foregår i norsk matpolitikk. Status for den norske matpolitikken er at virkemidlene styrer i feil retning, fordi dette samfunnsoppdraget ikke er på agendaen når de politiske virkemidlene lages. Over lang tid er det blitt utvikla politiske virkemidler som styrer norsk matproduksjon bort fra det som er målene. Fokuset har vært på produksjonsmengder, ikke på produksjonsmåter. 

Jordbrukspolitikken skal sikre det samfunnsoppdraget som jordbruket har på vegne av, og i samråd med, fellesskapet.

Vegard Vigdenes
Politisk nestleder, Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Vi har fått ei systemkrise

Norsk jordbruks evne til å produsere nok kvalitetsmat på egne ressurser, er nå betydelig svekket. Sjølforsyninga er under 40 prosent, fordi virkemidlene gjør det billigere å bruke jord i utlandet enn å bruke jord i Norge. Norge er blant de landene i verden med lavest sjølforsyning.

Resultatet av jordbruksforhandlingene er hvert år at avviklinga av bruk og areal holder fram, at sjølforsyninga svekkes og at virkemidlene ikke samsvarer med målene for norsk matpolitikk. Jordbrukets muligheter til å drive vekst i bygdene gjennom lokal matproduksjon og tilknytning til andre næringer reduseres.

Dårlig betalt

Arbeid med jord er i dag den dårligste betalte jobben du kan ha i landet med snittinntekt på rundt 200.000 kroner per årsverk. Årtier med ensidig fokus på volum – med stadig mer bruk av importerte forråvarer – har gitt ei gjeld i sektoren som er uhåndterlig. Virkemidlene har stimulert til produksjonsmåter som gir svekka sjølforsyning, overproduksjon og et jordbruk som i dag er i åpen konflikt med fleste målene vi har satt for hva matproduksjonen skal være.  

Problemet er at dette ikke får konsekvenser for jordbruksforhandlingene. Vi har fått ei systemkrise der systemet ikke evner eller ønsker å se konsekvensene av feilslått politikk, ei heller ta inn hensynet til samfunnsoppdraget og resten av den virkelige verden når politikk skal utformes. Stortinget overlater til partene å implementere politikken uten å gi konkrete føringer, sjøl om det er tindrende klart at disse jordbruksforhandlingene kun skal være en forberedelse til Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret.

Vi har fått ei systemkrise der systemet ikke evner eller ønsker å se konsekvensene av feilslått politikk, ei heller ta inn hensynet til samfunnsoppdraget og resten av den virkelige verden når politikk skal utformes.

Vegard Vigdenes
Politisk nestleder, Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Systemet må endres

Bondeorganisasjonene har vært fornøyd med at politikerne ikke har blandet seg, og stortingspolitikerne har hvert år fraskrevet seg ansvaret ved å vedta det som kommer fra disse forhandlingene, med en forklaring om at det gjøres i «respekt for avtaleinstituttet». NBS har skjønt at dette ikke kan fortsette. Systemet må endres. Vi må jobbe annerledes.

Lederen i Aftenposten 18. mai 2016 oppsummerte dette presist da den kommenterte jordbruksoppgjøret.

«Resultatet av tidligere oppgjør er dårlig utnyttet norsk areal, større avhengighet av import fra andre land, mer sentralisert matproduksjon og mye kraftfôr i melkeproduksjonen. Det gjør at mange mener at jordbruksavtalen er i strid med Stortingets vedtatte mål for det norske landbruket».

Faktum er at store deler av landbruket har stått på denne linja i mange tiår. Som formell likeverdig part i jordbruksforhandlingene er vi i NBS medansvarlig for ståa. For oss i NBS vil det nå fremover bli en hard kamp for å få endret på denne tvangstrøya som nå holder organisasjonen som gissel for ei dødslinje.  

Vi skal være ærlige. Vi trenger hjelp.

Politikerne må legge langt sterkere og klarere føringer på at de årlige jordbruksforhandlingene må handle de kollektive målene med matpolitikken.

Vegard Vigdenes
Politisk nestleder, Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Stortinget må ansvarliggjøres

Jordbrukspolitikken handler ikke om bøndene.

Stortinget må ansvarliggjøres for å føre en jordbrukspolitikk som setter samfunnsoppdraget i fokus. Politikerne må derfor legge langt sterkere og klarere føringer på at de årlige jordbruksforhandlingene må handle de kollektive målene med matpolitikken.

Det betyr at i jordbruksforhandlingene må vi i NBS spesifisere hvordan våre krav har virkemidler som er i samsvar med måloppnåelsen i jordbrukspolitikken.

Partene må tydeliggjøre hvordan sammenhengen mellom virkemidler og måloppnåelse får økonomiske og politiske konsekvenser. Og fordi matpolitikken handler om mye mer enn bondens inntekt, må vi i NBS delta i breie allianser med en offentlig diskusjon om hvordan vi endrer jordbrukspolitikken bort fra dagens ensidige fokus på kroner og øre til bonden, til mest å handle om hvordan bruken av jorda i Norge skal sikre mål om beredskap, fordeling, dyrevelferd, miljø og klima, matkultur, folkehelse, ernæring, og om hvordan bygdene skal se ut.

Jordbrukspolitikk handler om samfunnet.