Verdens største krigsskip i Oslo: – Utfordringen er å avskrekke, men samtidig ikke provosere

– Siste vi ønsker er å egge til krig

Sunde har vært sjef ved fellesoperativt hovedkvarter, assisterende stabssjef ved Nato-hovedkvarteret i Brunssum og sjef for operasjonsplanlegging og beredskap i Forsvarsdepartementet. I 2006 ble han utnevnt til sjef for den norske militærdelegasjonen til Nato i Brussel.

Ingen vil ha krig. For oss som har det som profesjon er det siste vi ønsker å egge til krig, men da må sikkerhetsarkitekturen vår være så robust at ingen tuller med oss.

Harald Sunde, tidligere forsvarssjef

– Den sikkerhetspolitiske alliansen må være synlig for å ha avskrekkende effekt. På det maritime området stiller Nato med sammensatte flåtestyrker, sier Sunde og fortsetter:

– Ingen vil ha krig. For oss som har det som profesjon er det siste vi ønsker å egge til krig, men da må sikkerhetsarkitekturen vår være så robust at ingen tuller med oss.

Svar på Russlands opptrapping 

Østhagen forsker på den politiske dynamikken i nordområdene og er spesielt opptatt av sikkerhet og geopolitikk.

– Siden 2016 har USA i økende grad trappet opp sin tilstedeværelse i Norge med styrker, sier Østhagen og nevner amerikanske atomdrevne ubåter som legger til kai utenfor Tromsø, amerikanske bombefly som flyr ut av norske flyplasser, amerikanske maritime fartøy som seiler i Barentshavet.

Dette er ikke noe annerledes enn at et britisk hangarskip besøkte Norge i fjor, men det amerikanske skipet får langt mer oppmerksomhet.

Andreas Østhagen, seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt

– Dette er motsvar på det som oppfattes som en russisk opptrapping i militær aktivitet og militære trusler i nord, sier Østhagen og fortsetter:

– Dette er ikke noe annerledes enn at et britisk hangarskip besøkte Norge i fjor, men det amerikanske skipet får langt mer oppmerksomhet.

– Bakteppet er avskrekking

Han peker på at den allierte tilstedeværelsen i nord, og spesielt amerikansk alliert tilstedeværelse i nord, er viktig.

– USA viser at de har evne til å bruke makt og håndtere Russland, hvis det blir nødvendig. Bakteppet for at skipet er her, er avskrekking og vise at vi samarbeider om avskrekking. Det er en fordel for Norge, sier Østhagen, før han legger til:

– Utfordringen er balansegangen mellom å avskrekke og samtidig ikke provosere unødvendig. Amerikanerne ser ut til å forstå det norske behovet for hvordan vi opptrer i Barentshavet, selv om de kan ha egeninteresser som ikke alltid samsvarer med Norges.

– Russland er den aggressive part

Hangarskipet skal ikke seile inn i Barentshavet. 

Det er klokt å ta hensyn og ikke provosere. Det kommer ikke noe godt ut av å stikke fingeren i øynene på noen. Nato er en forsvarsallianse, ingen angrepsallianse.

Harald Sunde, tidligere forsvarssjef

– De skal ikke seile så langt nord at de bryter den forsiktighetslinjen som Norge følger, uttalte  statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til VG.

– Det er klokt å ta hensyn og ikke provosere. Det kommer ikke noe godt ut av å stikke fingeren i øynene på noen. Nato er en forsvarsallianse, ingen angrepsallianse, sier Sunde til Altinget.

Østhagen trekker frem at amerikanerne har seilt i Barentshavet med mindre fartøy, men synes det er riktig at det denne gangen trekkes en grense.

– Det ville vært mer provoserende for Russland å ha en flytende militærbase rett utenfor stuedøren der de har en av sine fire strategiske flåter med kjernefysiske våpen, enn at hangarskipet seiler lengre sør, sier han til Altinget.

– Er det riktig å ikke seile inn i Barentshavet med dette hangarskipet?

– Ja, vi ønsker ikke å fremprovosere ytterligere spenning i våre nordområder. Å være avskrekkende, er noe annet enn å fremprovosere. Det er Russland som er den aggressive part i Ukraina og i nordområdene, sier Østhagen og fortsetter:

– Vi ønsker å ha legitimitet hos befolkningen i måten vi bruker militære styrker på, da kan vi ikke opptre unødvendig aggressivt, men vi kan avskrekke og forsvare oss. Det ville vært noe annet om Norge var en supermakt med militære styrker og en befolkning og økonomi som overgår Russland. Da kunne vi brydd oss mindre om russiske interesser og sagt «pass dere, her kommer vi», men vi er en småstat som er avhengig av fred, ro og stabilitet i våre nærområder.

Det ville vært noe annet om Norge var en supermakt med militære styrker og en befolkning og økonomi som overgår Russland. Da kunne vi brydd oss mindre om russiske interesser og sagt «pass dere, her kommer vi», men vi er en småstat som er avhengig av fred, ro og stabilitet i våre nærområder.

Andreas Østhagen, seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt

Hybrid krigføring og propaganda

Sunde peker på at Russland prøver å bruke besøket av det amerikanske hangarskipet i Oslo til sin fordel.

– Russland prøver å problematisere dette. Russland driver en aggressiv og grusom krig i Ukraina. I sin hybride krigføring har de også en informasjonskrig og digital krig gående. Der forsøker de å påvirke opinionen i vesten til sin egen fordel. Russlands propagandistiske og psykologiske spill er som forventet.

– Burde Norge sagt nei til besøk av hangarskipet for å unngå at det ble brukt til russiske propagandaformål? 

– Nei, det er nettopp det Russland vil. Det ville vært kjempejubel i Moskva om de hadde fått til noe slikt. I sikkerhetspolitikken er det viktig å vise et normalbilde, og i det normale bildet får vi flåtebesøk. Noen ganger små skip, andre ganger store. Noen ganger i eget farvann, andre ganger i internasjonalt farvann, sier Sunde.

– 4500 sjøfolk som har vært på havet i ukesvis, blir tatt imot med åpne armer fordi de er flokken vår og sammen skal vi sikre vår frihet. Det betyr enormt mye, legger han til.

Skal øve sammen

Forsvaret fremhever i en pressemelding at det å få hangarskipet på besøk er en «unik mulighet for å videreutvikle samarbeidet og jobbe tettere sammen med vår viktigste allierte, USA». 

Det opplyses også at det er planlagt flere øvelser med Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Forsvarets spesialstyrker.

«Det tette forsvarssamarbeidet med USA har vært viktig for Norge i mer enn 70 år. Besøket er et viktig signal for det nære bilaterale forholdet og øker troverdigheten av kollektivt forsvar og avskrekking», står det i pressemeldingen fra Forsvaret, som ikke oppgir nøyaktig hvor hangarskipet skal senere begrunnet i sikkerhetsmessige årsaker. Men det skal seile videre i Norge og i norske nærområder.

Overgår kapasiteten til det norske Luftforsvaret

Samlet sett er dette fartøyet, sammen med sine støtteressurser, i stand til å levere luftmakt i en skala som overgår kapasiteten til det norske Luftforsvaret og det hvor som helst i verden innenfor en viss avstand fra kysten.

Tor Ivar Strømmen, orlogskaptein og forsker, Sjøkrigsskolen

Orlogskaptein og forsker ved Sjøkrigsskolen, Tor Ivar Strømmen, beskriver det amerikanske hangarskipet som en «komplett , mobil militær flyplass» som er istand til å gjennomføre sofistikerte militære luftoperasjoner mot maritime, luft, og landmål.

– Skipet kan brukes til å nedkjempe fiendtlige overflatestyrker og ubåter, og til å gi luftherredømme i områder der det skal settes inn amfibiske styrker, men først og fremst er det til for å levere massive luftangrep mot særlig viktige mål på land, sier Strømmen til Forsvarets forum.

– Samlet sett er dette fartøyet, sammen med sine støtteressurser, i stand til å levere luftmakt i en skala som overgår kapasiteten til det norske Luftforsvaret og det hvor som helst i verden innenfor en viss avstand fra kysten, legger han til.