Vi trenger en langsiktig, grønn skattereform for tiden vi lever i

Vi har egentlig lenge visst det Klimautvalget 2050 sier. Noe er riv ruskende galt med det økonomiske systemet. Det er rasende lønnsomt å ødelegge natur, skape klimaendringer og bruke opp ressursene vi har tilgjengelig.

Både folk og næringsliv har kjent på kroppen de siste årene hvor usikker verden plutselig har blitt. Det skyldes politisk uro og konflikt. Men det skyldes også at kampen om klodens ressursgrunnlag blir tøffere. Økte matpriser, svekket energisikkerhet og kamp om drikkevannet i mange regioner er symptomer på dette.

Samfunnsprosjektet Norge og verden står overfor, er å lære oss å skape velferd og verdier uten å ødelegge ressursgrunnlaget. Dagens skattesystem har vært innrettet mot det første: å skape velferd og verdier. Men verken røde eller blå politikere har lyktes i å oppdatere skattesystemet til nye utfordringer. Derfor er dagens skattesystem ikke rigget for å ta vare på ressursgrunnlaget, og sørge for varig velferd og verdiskaping.

Noe er riv ruskende galt med det økonomiske systemet

Ingrid Liland
Spaltist og MDG-nestleder

Tre skattegrep for å omstille til en varig sirkulærøkonomi

Klimautvalget 2050 skriver at 2050-målene må ligge til grunn for alle beslutninger. Det må få konsekvenser for et utdatert skattesystem. I Norge skal vi omstille økonomien vår fra en råvarebasert, lineær fossiløkonomi, som er avhengig av å tømme lagrene av begrensede ressurser, til en bærekraftig, effektiv og varig sirkulærøkonomi. Paradoksalt nok er Norge ikke spesielt godt rustet for omstilling.

Hvis samfunnet skal utvikle seg i 2050-perspektiv trenger vi en helhetlig skattereform som sørger for tre ting samtidig: vi må beskytte ressursgrunnlag, økosystemer og klima, vi må ha omstillingsevne med langsiktige rammebetingelser for norsk næringsliv, og vi må fordele jordens ressurser på en rettferdig måte.

Den sittende regjeringen leverer dessverre i stor grad det motsatte. Solberg-regjeringen tok heller ikke tilstrekkelige og helhetlige grep, men i det minste bestilte den forrige regjeringen et skatteutvalg som leverte sin konklusjon i desember 2022. Skatteutvalget 2022 :20 blir flere ganger henvist til i Klimautvalget 2050. Det er det gode grunner til. Selv om mandatet kunne vært tydeligere opp mot 2050-målene og en sirkulærøkonomi, så viste de en forsiktig, men ny retning i skattegrepene de foreslår. Dette er retningen vi bør diskutere fram mot stortingsvalget 2025: å flytte skattetrykk fra arbeid og formue, til grunnrente, ressursforbruk, areal, eiendom og arv.

Flere hundre år gammel trend med natur på billigsalg må brytes

Nå skal alle partier inn i en programprosess fram mot stortingsvalget i 2025. Ethvert parti som ser på seg selv som styringsparti, bør gjøre som Miljøpartiet De Grønne og erkjenne at dagens skattesystem for lengst har gått ut på dato. Skattepolitikken må bidra til at vi får mer av det vi trenger; som arbeid, verdiskaping, nytenking og utvikling, og mindre av det som skaper store samfunnsproblemer, som forbruk av ressurser og arealer, forurensning og konsentrasjon av rikdom som ikke skaper noe nytt.

Det betyr at en flere hundre år gammel trend skal brytes. Bruk av naturressurser og arealer, inkludert forurensning og klimagassutslipp har blitt billigere og billigere, særlig i velstående land. Vi må stanse det permanente «supertilbudet» på natur, som fører til et større forbruk ressurser enn jorden klarer å gjenskape.

Vi må stanse det permanente «supertilbudet» på natur, som fører til et større forbruk ressurser enn jorden klarer å gjenskape.

Ingrid Liland
Spaltist og MDG-nestleder

I stedet for en diskusjon mellom høyre- og venstresiden om enkeltskatter som skal opp eller ned, må vi få en helhetlig skattereform som tar utgangspunkt i hva vi vil oppnå fram mot 2050. Det holder ikke med regjeringens CO2-avgift på klimagassutslipp. Uttak av «jomfruelige ressurser» og areal må få den prisen som faktisk representerer hvor verdifull en ressurs er for folk i dag og i fremtiden

Samtidig som overgangen til en sirkulærøkonomi krever at vi bruker færre ressurser, vil vi trenge mer arbeid og innovasjon. Vi har store oppgaver som skal løses og vi må få opp omstillingstakten i samfunnet. Derfor må arbeidet som trengs for å skape mer velferd og verdi av ressursene som allerede finnes bli billigere, det samme må jobben med å resirkulere ressurser og finne nye måter å bruke dem på. Disse innovasjonene vil både være nye, manuelle oppgaver og ny teknologi - helt sikkert i kombinasjoner vi enda ikke kjenner til.