Vi trenger Utsynsmannen!

Norske medier svikter

Mens EU er enige om reformer i migrasjonspolitikken og jobber med å gjøre Europa klimanøytralt samt igangsette bedre regulering av kunstig intelligens og digitale tjenester, har den amerikanske kongressen med nød og neppe klart å bli enige om å finansiere de føderale myndighetene – men bare til oktober. Riktignok ble det i siste liten enighet i kongressen om støtte til Ukraina, men hvor lenge dette varer med en eventuell Trump 2.0, er høyst usikkert. {{quote:7468:POSITION}}

Likevel er det historier om det politiske kaoset som råder i USA som er salgbart i den norske befolkningen. Paradokset er at valget i USA har mye mindre å si for norsk økonomi og samfunnsutvikling enn valget til EU-parlamentet. Likevel er antallet selverklærte USA-eksperter større enn EU-eksperter. Og nordmenn vet mer om speaker Mike Johnson i Representantenes hus i Washington enn hvem som holder klubba i EU-parlamentet. Her svikter norske medier fundamentalt.

Heller ikke norske politikere synes å være særlig interessert i Europas viktigste valg. Det snakkes lite om de politiske strømningene i EU, trolig fordi det er et konfliktfylt spørsmål som deler deres velgere. Som om det å snakke faktuelt om EU i seg selv er farlig. Når vi i det hele tatt snakker om EU, så er det indirekte, om EØS-avtalen, strømpriser og egen lommebok.

Folkeopplysning om EU

I stedet for å se utover, er vi i Norge mest opptatt av å se innover. For å forstå hvordan EU påvirker oss, må vi derfor ha mer utsyn. Vi trenger rett og slett mer folkeopplysning om EU. Og her må NRK på banen som rikskringkaster. Vi trenger sårt en «utsynsmann» (sic) som kan bidra til å styrke vårt overblikk over – og forståelse for – de europeiske institusjonene som påvirker vår hverdag mest. 

Hvis vi kan styrke vår kollektive kunnskap om hva EU er, kan vi også ha bedre debatter som i mindre grad styres av følelser.

Thomas Stangeby
Tidl. diplomat

Utsynsmannen (eller -kvinnen) kunne for eksempel begynt med å forklare at EU ikke er én enkelt enhet, men en demokratisk samlingsplass der politiske kompromisser inngås mellom 27 medlemsland. Viktig lovgivning meisles ut gjennom samspill og forhandlinger mellom Parlamentet, Rådet og Kommisjonen. Med dette som faktagrunnlag kunne man gått gradvis gjennom de ulike byråenes rolle, som eu-LISA, som gradvis styrker Europas sikkerhet gjennom å utvikle massive informasjonssystemer.

Dernest kunne utsynsmannen forklart hvordan EU er viktig for å bevare Europa som et liberalt demokratisk kontinent. Dessverre er det enkelte europeiske land hvor autoritære trekk og illiberale strømninger har fotfeste, som Ungarn, Slovakia og Polen, men EUs demokratiske kjerneverdier har klart å holde disse i sjakk.

Hvis vi kan styrke vår kollektive kunnskap om hva EU er, kan vi også ha bedre debatter som i mindre grad styres av følelser. Til det trenger vi en Bård Tufte Johansen, som kan lage god og lettfattelig «infotainment» om forskjellen på EU-parlamentet, Rådet og Kommisjonen.

Det er trolig for tidlig å få utsynsmannen på lufta før valget i juni. La oss håpe at den norske EU-diskusjonen er mer opplyst før neste stortingsvalg om fem år.