Vil klimatrettheten vinne lokalvalget?

Lokalvalget i 2019 ble langt på vei et klimavalg, men i en nylig måling fra Norstat meldes det om at klima nå bare er viktig for 15 prosent av respondentene. Det virker som om trettheten har spredt seg til folket også.

Det er for så vidt ikke overraskende i en dyrtid at økonomi triumfer – folk er seg selv nærmest- og det kan ingen klandres for. Samtidig er dette et alvorlig signal i forhold til klima- og naturkrisen som utfolder seg, og til de klima- og naturmålene vi har forpliktet oss til gjennom EU og FN.

Det er lett å tenke at dette «bare» er et lokalvalg, og at man derfor må kunne få lov til å glemme det store bildet litt. Problemet er bare at det store bildet er et puslespill av de små. Alle utslipp og all naturødeleggelse, skjer i en kommune. Alt næringsliv er i en kommune. Ikke alt er underlagt kommunepolitikernes beslutninger, men det er i kommunene omstillingen må skje.

Luller oss inn i kollektiv klimaforsinkelse

Politikere må lytte til hva velgerne er opptatt av her og nå, men det er de folkevalgte sitt ansvar å samtidig heve blikket. Det er deres ansvar å minne oss på de underliggende systemskiftene som må på plass for å sikre hver enkeltes helse, arbeidsplasser og velferd også i fremtiden. Vi må tenke kortsiktig og langsiktig samtidig.

Det er lett å tenke at dette «bare» er et lokalvalg, og at man derfor må kunne få lov til å glemme det store bildet litt. Problemet er bare at det store bildet er et puslespill av de små

Ytreberg og Kjærand Haugland
Stiftelsen Miljøfyrtårn og Skift

Vi mener partiene og lokale politikere forsømmer seg om de ikke aktivt bidrar til at klima- og naturutfordringene løftes som en viktig driver for grønn omstilling. Det er et lederansvar som ikke kan ofres på hverdagens lokale alter.

Det få i Norge tør å peke på, er at det med dagens tempo i den grønne omstillingen er urealistisk å nå målene vi faktisk har signert på. Regjeringens Grønne bok er en god start, men tiden går og det mangler enda virkemidler, tiltak og vedtatt politikk for å gå fra fagre ord til konkret omstilling.

Akkurat nå luller vi oss inn i en slags kollektiv klimaforsinkelse, som så langt har produsert 4.7 prosent reduksjoner i utslipp siden 1990. De neste 7 årene skal vi redusere 55 prosent.

Det er for sent å gi ansvaret videre

Gapet mellom ord og handling kan gi opphav til sinne, politikerforakt og desillusjonerte velgere. Gina Gylver, leder av Natur og Ungdom, sa det så tydelig under klimafestivalen Varmere, Våtere, Villere i mars:

«Jeg er så lei av godt voksne som sier at den neste generasjonen sine holdninger gir dem tro på fremtiden og at ungdommen kommer til å løse problemene!»

Vi mener partiene og lokale politikere forsømmer seg om de ikke aktivt bidrar til at klima- og naturutfordringene løftes 

Ytreberg og Kjærand Haugland
Stiftelsen Miljøfyrtårn og Skift

Den tunge sannheten er at det vil være for sent å gi dette ansvaret videre. Vi må stoppe forsinkelsen og sikre at man i 2030 ikke skyver målstreken ti år fram og sier «vi prøvde». Vår klare oppfordring til politikerne – både lokalt og nasjonalt – ved inngangen til valgkampen er derfor: Ta leder- og samfunnsansvar, og plasser klima og natur i sentrum av løsningene dere presenterer for norske kommuners fremtid.

Klimaendringene treffer oss allerede, og det blir avgjørende at kommunene tar dette inn i sin planlegging for å skape gode og bærekraftige samfunn og tilrettelegge for et bærekraftig næringsliv fremover.

Klimaendringene – vår tids største utfordring – får kun 3 prosent av oppmerksomheten i norske medier, ifølge Retriever. Her har både media og politikere på alle nivå et ansvar. Vi har faktisk ikke tid til at klimatrettheten vinner dette lokalvalget.