Kommentar av 
Åsmund Sunde Valseth

Åsmund Sunde Valseth: Svekket vern mot lobbyisme

ESA har valgt å sammenligne oljeskatten med seg selv. Da er det ikke rart at de ikke finner noe ulovlig statsstøtte, skriver seniorøkonom i Vista Analyse, Åsmund Sunde Valseth.

Fra et økonomifaglig ståsted gir ESAs valg av referansesystem ingen mening. Det relevante referansesystemet må omfatte de bedriftene oljeselskapene konkurrerer mot, direkte og indirekte, i leverandørmarkedet, arbeidsmarkedet og flere andre markeder, skriver seniorøkonom i Vista Analyse, Åsmund Sunde Valseth.
Fra et økonomifaglig ståsted gir ESAs valg av referansesystem ingen mening. Det relevante referansesystemet må omfatte de bedriftene oljeselskapene konkurrerer mot, direkte og indirekte, i leverandørmarkedet, arbeidsmarkedet og flere andre markeder, skriver seniorøkonom i Vista Analyse, Åsmund Sunde Valseth.Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB
Åsmund Sunde Valseth
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Etter to års saksbehandling konkluderte ESA i desember med at oljeskattepakken ikke utgjør ulovlig statsstøtte. ESA er et overvåkingsorgan som passer på at statsstøttereglene følges i Norge, Liechtenstein og Island. Det var Miljøpartiet De Grønne som hadde klaget pakken inn for ESA. 

Fra et økonomifaglig ståsted er ESAs beslutning urovekkende. Det er liten tvil om at oljeskattepakken innebærer en betydelig subsidie.

Åsmund Sunde Valseth
Seniorøkonom, Vista Analyse

Fra et økonomifaglig ståsted er ESAs beslutning urovekkende. Det er liten tvil om at oljeskattepakken innebærer en betydelig subsidie. Finansdepartementets egne beregninger viser at oljeselskapene har langt sterkere investeringsinsentiver enn norsk næringsliv for øvrig. Departementets finanspolitiske råd har uttalt at selskapene vil ha «insentiver til å gjennomføre prosjekter som både er samfunnsøkonomisk ulønnsomme og gir et finansielt tap for staten».

Oljeskattepakken ble innført i juni 2020, og gjelder blant annet alle prosjekter der plan for utbygging og drift (PUD) ble levert før 2023 og godkjennes før 2024.

Særskatten ble i praksis lagt om til kontantstrømskatt, på samme måte som den senere permanent er lagt om til kontantstrømskatt. Selskapene får umiddelbare fradrag for investeringskostnader, i stedet for å måtte vente på avskrivninger. Isolert sett er en slik kontantstrømskatt nøytral – den påvirker ikke investeringsinsentivene.

Fikk beholde friinntekten

Problemet er at selskapene fikk beholde friinntekten, som hadde vært en kompensasjon for at særskatten nettopp ikke hadde vært en kontantstrømskatt. Friinntekten er et ekstra fradrag i grunnlaget for særskatten. 

Det er friinntekten, som nå ikke lenger har noen begrunnelse, som utgjør subsidien i oljeskattepakken.

Åsmund Sunde Valseth
Seniorøkonom, Vista Analyse

Det er friinntekten, som nå ikke lenger har noen begrunnelse, som utgjør subsidien i oljeskattepakken. I den permanente oljeskatten er det ingen friinntekt etter omleggingen.

Friinntekten innebærer en subsidie på om lag 40 prosent av investeringskostnad, etter reduksjonen i statsbudsjettet for 2023.

Rent teknisk får selskapene et fradrag på 12,4 prosent av investeringskostnad i grunnlaget for særskatten på 71,8 prosent. Da reduseres skatten med 8,9 prosent av investeringskostnad. Dersom selskapene skulle sittet igjen med like mye etter skatt av en subsidie på budsjettets utgiftsside, måtte denne subsidien vært på 40,5 prosent av investeringskostnad.

Det betyr at et prosjekt med 10 mrd. kroner i investeringskostnader, mottar 4 mrd. kroner i subsidier. Dersom vannkraft skulle mottatt en tilsvarende subsidie, måtte den mottatt et ekstra investeringsfradrag i grunnrenteskatten på 30 prosent av investeringskostnad. For havbruk og vindkraft måtte fradraget vært 38 prosent.

Les også

Ulønnsomme prosjekter kan bli lønnsomme

Det kan høres rart ut at oljenæringen skulle være subsidiert. Olje og gass har tross alt gitt Norge enorme inntekter, og verden verdifull energi. Mange prosjekter vil være svært lønnsomme også i årene framover. Særlig etter Putins angrep på Ukraina.

Og det er selvsagt ikke slik at oljenæringen samlet er subsidiert, i den forstand at den mottar mer enn vi får tilbake. I tilstrekkelig lønnsomme prosjekter innebærer skattesubsidien bare at fellesskapets andel av overskuddet blir mindre enn skattesatsen på 78 prosent skulle tilsi.

Men subsidien kan bidra til at enkeltprosjekter som egentlig er ulønnsomme, blir lønnsomme for selskapene etter skatt. Subsidien vil også gi insentiv til å velge unødvendig dyre løsninger i prosjektet som samlet er lønnsomme, for eksempel for å framskynde driftsstart.

Vil påvirke konkurransen

En subsidie av denne størrelsen vil, med EØS-avtalens ord, «vri eller true med å vri konkurransen» i en rekke markeder, ved «å begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer».

Hvordan har ESA kunnet godkjenne en slik subsidie? Forklaringen er rett og slett at ESA har valgt å sammenligne oljeskatten med seg selv.

Fra et økonomifaglig ståsted gir ESAs valg av referansesystem ingen mening. Det relevante referansesystemet må omfatte de bedriftene oljeselskapene konkurrerer mot, direkte og indirekte, i leverandørmarkedet, arbeidsmarkedet og flere andre markeder.

Fra et økonomifaglig ståsted gir ESAs valg av referansesystem ingen mening.

Åsmund Sunde Valseth
Seniorøkonom, Vista Analyse

Burde sammenlignet med selskapsskatten

Det som ville gitt mening, var hvis ESA brukte det samme referansesystemet som Finansdepartementet bruker til å vurdere investeringsinsentivene i oljeskatten, det vil si et system med samme investeringsinsentiver som den ordinære selskapsskatten.

Konklusjonen ville da blitt at oljeskattepakken innebærer ulovlig statsstøtte. 

Statsstøttereglene har vært et vern mot lobbyisme og tilkarringsvirksomhet. Nå er vernet svekket.

Åsmund Sunde Valseth
Seniorøkonom, Vista Analyse

Putins angrep på Ukraina har bidratt til at de negative konsekvensene av subsidiene trolig blir mindre enn fryktet. I noen tilfeller har nok oljeskattepakken hatt positive virkninger, fordi den bidro til å framskynde prosjekter som har vist seg å være mer lønnsomme enn selskapene trodde. Det betyr likevel ikke at det var riktig å innføre pakken.

Ifølge EØS-avtalen skal det ikke ha noen betydning hvordan en subsidie gis. ESAs beslutning i denne saken tyder imidlertid på at det ikke er tilfelle. En tilsvarende subsidie på statsbudsjettets utgiftsside ville aldri blitt akseptert.

Statsstøttereglene har vært et vern mot lobbyisme og tilkarringsvirksomhet. Nå er vernet svekket.

Forfatteren arbeidet tidligere med petroleumsskatt i Finansdepartementet. Han bistod våren 2022 Miljøpartiet De Grønne med et svar til ESA.

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00