Betzy Hänninen: Blir Norge hengende etter i det grønne skiftet?

Norge sliter med å implementere EUs grønne giv

Under von der Leyens ledelse de siste fire årene har vi sett nye grønne direktiver og lovverk fra EU komme på rekke og rad. EUs klimapakke og lignende initiativer vil ha betydelig effekt på karbonintensive industrier, ikke bare i Europa, men for hele forsyningskjeden globalt. 

Norge sliter med å svelge unna direktivene som kommer, og EU er misfornøyd med hvor lang tid saksbehandlinger tar i Norge.

Betzy Hänninen
Politisk rådgiver, Rasmussen Global

Norge er tett integrert i EUs klimapolitikk gjennom EØS-avtalen. EUs nye klimapakke er mer ambisøs og omfattende enn noe vi har sett tidligere, og Fit-for-55 er den største lovpakken Norge har blitt stilt overfor.

Det er pågående og omstendelig arbeid med å få innlemmet de nye grønne regelverkene inn i det norske lovverket. Norge sliter med å svelge unna direktivene som kommer, og EU er misfornøyd med hvor lang tid saksbehandlinger tar i Norge. Dette er kostbare forsinkelser som betyr at norske bedrifter får en kortere omstillingsperiode, og det kan påvirke adgangen til det indre markedet hvis norske bedrifter ikke følger de samme lovene som europeiske. Regjeringen må sørge for at Norge ikke blir hengende etter i det grønne skiftet.

CBAM – en viktig del av det grønne skiftet

En utfordring ved at det innføres ekstra karbonavgifter og toll, er at europeiske og norske varer blir dyrere enn tilsvarende varer fra andre land, hvor det ikke tas hensyn til karbonutslipp og klima. Da kan potensielt to situasjoner oppstå. Det første er at europeiske bedrifter mister konkurransefortrinn og vil tape på pris til andre land som kan produsere det billigere og mindre grønt. Det andre er at europeiske bedrifter flytter produksjonen til andre land med mindre avgifter og fortsetter å selge til Europa, men da blir det totale fotavtrykket mye større – både forurensende produksjon og lengre reisevei for produktene.  

Tiden på venteværelse kan potensielt ha store konsekvenser for norske bedrifter.

Betzy Hänninen
Politisk rådgiver, Rasmussen Global

Dette er bakteppet for at EU nå innfører det som på godt norsk kalles karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM) – eller EUs karbontoll, på folkemunne. EUs karbontoll er en viktig del av Fit-for-55, som innføres for å stoppe karbonlekkasje. Det vil si at produksjon av varer flyttes ut av Europa for å slippe å måtte kjøpe kvoter under EUs kvotehandelssystem (ETS). Målet med karbontollen er å sikre at europeiske bedrifter beholder produksjonen i Europa, og er konkurransedyktige i forhold til bedrifter i land som tar mindre hensyn til klima og utslipp. Avgiften vil i første omgang ilegges import av utvalgte produkter som aluminium, jern, stål, kunstgjødsel, hydrogen og strøm fra land som har mindre strenge utslippsregler enn EU. 

Usikkerhet blir dyrt

Prøveperioden for EUs karbontoll startet allerede for to uker siden. Men Finansdepartementet har sagt at Norge ikke skal være med fra starten. EU ser på karbontoll som et klimatiltak, og derfor EØS-relevant. Men Utenriksdepartementet mener det er en toll, og ikke en del av EØS. EØS-avtalen omfatter ikke skatt, avgift og toll – det er nasjonale kompetanser. Men Norge har fortsatt mulighet til å bli med på karbontollen frivillig.

Nå har regjeringen bestemt at CBAM ikke er relevant. Neste steg betyr flere runder med dialog mellom EU og EFTA-landene. Til slutt kommer en avgjørelse om Norge skal bli med i CBAM eller ikke. I mellomtiden venter norsk industri på en avgjørelse som kan ha store konsekvenser. Å bli med på CBAM vil sikre forutsigbarhet for norske bedrifter og trygghet for industriarbeidsplasser i Norge. Dette skrev også NHO, LO, Norsk Industri, Industri og Energi og Fellesforbundet i et brev til regjeringen i sommer. Med sikkerhet om at karbontollen kommer, vil det være mulig for norske bedrifter å allerede nå begynne forberedelsene for å kartlegge og prise inn de nye merkostnadene relatert til innføringen av karbontollen. Mange har startet allerede – og resten bør begynne så snart som mulig. 

Uansett i hvilket omfang vi blir omfattet av karbontollen, så vil det påvirke norsk handel og næringsliv.

Betzy Hänninen
Politisk rådgiver, Rasmussen Global

Usikkerhet gavner ikke norsk næringsliv. Tiden på venteværelse kan potensielt ha store konsekvenser for norske bedrifter. Karbontollens testperiode vil vare i to år med gradvis utfasing av gratis kvoter. Norske selskaper vil ikke kunne være med på testingen og finjusteringen av system. Isteden kan det bli en hard overgang når karbontollen trer i kraft ved utgangen av 2025.

Uansett i hvilket omfang vi blir omfattet av karbontollen, så vil det påvirke norsk handel og næringsliv. Spesielt vil norske selskaper som importerer CBAM-varer bli påvirket. Samtidig kan det kan bli svært utfordrende for norsk deltagelse i EUs kvotemarked uten å ta ta del i karbontollen. Derfor er det spesielt viktig at regjeringen tar en beslutning om frivillig deltagelse i CBAM så snart som mulig, slik at næringslivet kan forberede seg på at karbontollen trer i kraft 1. januar 2026 – enten vi er med eller ikke.