EØS 2.0 – i vente på EU 1.0

Europas «enfant terrible»

Spørsmålet er heller om utvalget vil ta til orde for å introdusere nye metoder for å komme de 700 utestående EU-rettsaktene til livs – det vil si å endre forvaltningens praksis med hvordan EUs lover finner veien inn i EØS og norsk lov. Her er det to alternativ. Enten la målet om å bevare selvråderett trumfe behovet for å løse samfunnets utfordringer. Det vil si satse alt på å holde EUs lover utenfor avtalen. Eller endre og forenkle prosedyrene slik at det ikke tar fem til syv år før EUs regelverk blir vårt.

Første alternativ betyr å spole tilbake til EØS-avtalens unnfangelse, noen år før muren falt, og insistere på at alle nye EU-initiativ som faller utenfor avtalens juridiske avgrensning, skal motsettes og avvises. Det vi ikke må, trenger vi ikke. Ingen energiunion, ingen helseunion, ingen klimaunion. Det betyr å skjære EØS-beinet til margen og forsterkede juridiske vurderinger av hver enkel rettsakt. Hører den til avtalen? Er vi tjent med å ta over lovgivningen? Mister vi nasjonal suverenitet og selvråderett? Og slik befeste vår posisjon som Europas «enfant terrible». 

Askeladden og trollet

Dette var for så vidt en av konklusjonene fra forrige øvelse. Som Fredrik Sejersted sa: «Det er bedre å jobbe nedstrøms enn oppstrøms». Oversatt, det er bedre å legge krefter og ressurser i å forsøke å holde EU-lover utenfor avtalen, enn å skulle forsøke å påvirke innholdet – noe vi i praksis ikke har anledning til, fordi vi ikke sitter i EUs beslutningorgan. 

Når EU nå bakster med å skulle ta opp et titalls nye medlemmer, anført av Ukrainia, er særbehandling det siste Norge bør tenke på å be om.

Paal Frisvold
Spaltist

Sejersteds intensjon var sikkert god – og besnærende for Senterpartiets og SVs drømmescenario. Tenk å kunne stå imot Goliat – som Askeladden og trollet!

Virkeligheten er annerledes. Når alt kom til alt, viste det seg at selv partier på Stortinget som er de mest ihugga motstanderne, stemte i favør av å innføre nært sagt alle lovene fra Brussel. Av de 286 lovene Stortingene måtte endre under EØS-tilværelsens første 12 år, stemte selv Senterpartiet for 266 av dem – ifølge forrige europautredning. 

Åtte trinn for «aktiv europapolitikk»

Så hva er egentlig handlingsrommet?

Utvalget vil nok komme frem til at handlingsrommet ligger i våre egne hender. Det betyr vår egen evne til å utnytte «formelle og uformelle kanaler» til dialog og medvirkning – på et tidlig tidspunkt – samme tralten vi har hørt siden 1972. 

Da må vi gi Trygve Brattelis begrep om å drive «aktiv europapolitikk» innhold ved for eksempel følgende initiativ:

1. Etablere en egen statsråd og departement for EU og EØS – slik Solberg I gjorde. Norsk forskningsmiljøs suksess i EU-deltakelse skyldes i stor grad Vidar Helgesens ordre om at Kunnskapsdepartementet skulle etablere en egen EU-strategi – annonsert på politisk nivå med brask og bram. Slik bør alle departementer og underliggende etater gjennomføre.
2. Regjeringen må ha som utgangspunkt at alle EU-rettsakter utenom felles landbruks- og fiskeripolitikk er «EØS-relevante» til det motsatte er bevist. Ikke omvendt, som i dag. Rettsakter som antas å ligge på grensen til å falle utenfor avtalens juridiske og politiske omfang, må foretas innen fire uker etter at Kommisjonen legger frem forslaget. Ikke etter at EUs beslutningsorgan har fattet endelig vedtak – som dagens praksis.
3. Alle forslag til ny politikk og regelverk utgitt av Europakommisjonen skal omgående oversettes til norsk språk og sendes ut på høring. For omfattende og politisk viktige initiativ skal regjeringen avholde seminarer, workshops og konferanser – med god geografisk spredning i hele landet.  

   Av de 286 lovene Stortingene måtte endre under EØS-tilværelsens første 12 år, stemte selv Senterpartiet for 266 av dem.

   Paal Frisvold
   Spaltist

4. Norge må be om å delta i alle EUs programsamarbeid – bakdøren inn til EUs politikkutvikling.
5. Gi norske samfunnsaktører anledning til å delta i utforming av EUs politikk og regelverk, både under utrednings- og bestemmelsesprosessen, ved å stille kontorlokalene i Norges Hus i Brussel til disposisjon. Dette vil skape muligheter for at de skal kunne jobbe sammen med sine europeiske partnere og oppveie for det demokratiske underskuddet som er et resultat av at våre myndigheter ikke deltar i EUs beslutningsarbeid.
6. Regjeringen må doble antall norske nasjonale eksperter i Europakommisjonen og i de 32 EU-byråene der Norge deltar. I tillegg må regjeringen umiddelbart dra nytte av muligheten til å sende nordmenn for å jobbe i Europaparlamentet.
7. Regjeringen må automatisk gi norske nasjonale eksperter, og andre som ønsker å jobbe i EUs institusjoner (foruten EFTA-sekretariatet og EØS-tilsynet), anledning til å ta ut seks års permisjon og påse at vedkommende ikke mister pensjonsrettigheter.
8. Pålegge alle norske statsråder å delta i EUs uformelle ministermøter på deres respektive fagfelt.

På denne måten vil EØS-avtalen kunne komme à jour med EUs utviklingstempo og mobilisere deltakelse og forståelse for europeisk politikk og verdier i samfunnet. Et EØS 2.0. I vente på EU 1.0.