ESAs president: ESA kan ikke være en politisk aktør

Han ser ikke travel ut, men mer som en hyggelig bestefar der han kommer inn i peisestuen på Grand hotell med lesebrillene og kaffekoppen i hånden. Men Arne Røksund er sjefen over alle sjefer. Presidenten i EFTAs overvåkningsorgan (ESA) passer på at de tre medlemslandene Island, Lichtenstein og Norge oppfyller sine forpliktelser etter EØS-avtalen. ESA holder et strengt blikk på at myndighetene ikke setter opp hindre for det frie markedet, og at de innarbeider regelverk som kommer fra EU.

Varsler rettssak om pasientbehandling i utlandet

Røksund og hans skarpskodde juristlag har raslet med sabelen mot norske myndigheter og truer med rettssak dersom ikke Norge skjerper seg på reglene om pasientbehandling i utlandet.  

– Det er komplisert å være pasient som vil ha behandling i utlandet. Mange stanger hodet i veggen, sier Røksund. En del av ESAs rolle er å overvåke at borgerne får det staten har forpliktet seg til gjennom EØS-avtalen.

Vi er opptatt av å ha enkeltmenneskene i sentrum. Dette handler om at privatpersoner skal få det bedre, og ha bedre rettigheter.

Arne Røksund

Enkeltmennesket i sentrum

Gjennom EØS-avtalen har Norge forpliktet seg til fri flyt av tjenester innenfor EØS-avtalen. Det betyr at det som utgangspunkt ikke skal spille noen rolle om du får behandling i Norge eller i et annet EØS-land. Dette kommer både privatpersoner, men også staten til gode, ettersom behandling i utlandet generelt er billigere enn behandling i Norge. ESA har gått gjennom 300 saker der NAV har gitt avslag på stønad om behandling i utlandet. I de norske avslagene er EØS-regelverket sjelden nevnt.  

– Vi er nå inne i siste fase før vi tar saken til retten. Men vi har en god dialog med Helse- og omsorgsdepartementet om saken, sier presidenten. Om norske myndigheter retter seg etter ESAs pålegg, kan de spare seg turen til EFTA-domstolen i Luxembourg.  

– Vi er opptatt av å ha enkeltmenneskene i sentrum. Dette handler om at privatpersoner skal få det bedre, og ha bedre rettigheter. Derfor er det viktig at ESA ser på saker som denne om pasientbehandling, sier Røksund.

Kompetent embetsverk i Norge

I neste åndedrag snakker Røksund pent om sine tidligere kolleger:

– Det er et veldig kompetent embetsverk i Norge Det er godt forberedte statsråder og embetsverk som tar ESA på alvor, sier han. Selv har Røksund sittet på toppen i tre ulike departementet, både som departementsråd og assisterende departementsråd. Han kjenner derfor det norske byråkratiet til fingerspissene. Det er kunnskap som kommer godt med når han har byttet side av bordet.

Målet vårt er å komme i dialog, og se om vi kan bistå i å forstå EØS-avtalen.

Arne Røksund

Politikk i utakt med EØS-retten

– Hva er målet for ESA?

– Det er viktig for ESA å forstå de tre medlemslandenes beslutningssystemer. Målet vårt er å komme i dialog, og se om vi kan bistå i å forstå EØS-avtalen. Det er ikke et mål å trekke norske myndigheter for retten. Vi ønsker tidlig dialog om vanskelige saker, slik at vi kan gjøre myndighetene oppmerksomme på fallgruver. ESA har ikke meninger om politikk, vi fatter kun beslutninger i konkrete saker. men vi vil gjerne hjelpe politikerne å nå politiske mål innenfor EØS-retten, sier Røksund.

– Men norske politikere har jo sine politiske agenda, og den er ikke alltid i samsvar med EØS-retten, tilføyer han med en liten latter.

ESA er godt skodd for å forstå medlemslandenes byråkratiske irrganger. ESA ledes av et kollegium på tre; en fra Norge, en fra Island, og en fra Lichtenstein, de tre medlemslandene i EØS-avtalen med EU. Presidentvervet går på rundgang mellom landene, og nå er stafettpinnen hos Norge. Røksund har en uvanlig bakgrunn fra Sjøkrigsskolen med både admiraltittel og doktorgrad i historie på CV’en. De fleste andre som har sittet i presidentstolen før ham, har hatt bakgrunn fra diplomatiet.

Nordmenn vil helst bli hjemme

– Hva er den største overgangen for deg fra det norske byråkratiet til eurokratiet i Brussel?

– Den største overgangen er at jeg nå jobber i en internasjonal organisasjon. Vi har ansatte fra til sammen 18 nasjoner, og det preger miljøet. Halvparten av de ansatte er EU-borgere. Vi rekrutterer godt fra EU-kommisjonen og rådet. Islendingene er også tungt inne i ESA, vi har også mange nordmenn her, men vi vil gjerne ha flere. Det er vanskelig å rekruttere fra Norge, sier Røksund.

Løsningen på det grønne skiftet: statsstøtte

Kommisjonen har innsett at dette skiftet ikke er mulig uten statlig drahjelp, i form av statsstøtte. 

Arne Røksund

Etter EUs regelverk og EØS-avtalen er det ulovlig for staten å gi enkeltbedrifter eller sektorer offentlig støtte eller fordeler, som eksempelvis skatteunntak. Hensikten med regelverket er å unngå at staten vrir konkurransen i markedet. Men støtte kan likevel godkjennes når den er bra for å oppnå ulike mål, for eksempel klimamål. Det kan være incentiver som drar næringslivet over i et grønt skifte. For EUs medlemsland er det Kommisjonen som godkjenner støtte, mens ESA har ansvaret for godkjenning av støtte i EØS-landene.

Røksund konstaterer at statsstøtteregelverket blir sentralt både for Kommisjonen og ESA i nærmeste fremtid. EUs medlemsland lanserte i 2019 sin grønne giv – the Green Deal – med mål om å gjøre Den europeiske union klimanøytral innen 2050.

–Ett av EU-kommisjonens hovedfokus nå, er å snu økonomien til det grønne skiftet. Kommisjonen har innsett at dette skiftet ikke er mulig uten statlig drahjelp, i form av statsstøtte. Vi i ESA ser derfor nå blant annet på godkjenning av prosjekter i Hammerfest og Tyssedal som gjelder blått og grønt hydrogen. Disse vil være store prosjekter av felleseuropeisk betydning, sier Røksund.

– Nå vil også Kommisjonen komme med flere nye regelverk som vil legge til rette for gjennomføring av det grønne skiftet. Det vi kaller «gruppeunntak» er sjablongmessige forhåndsunntak som vil gjøre det enklere for statene å gi støtte til grønne prosjekter, forklarer han.

Norge er ikke i rute med utslippsmål

ESA skal også følge med på at Norge følger sine forpliktelser i det grønne skiftet. I en ny pressemelding fra ESA fremgår det at Norge må gjøre ytterligere tiltak for å kunne nå sine mål in 2030. Det fremkommer av ESAs seneste klimaoversikt at Norge ligger fem prosent under sitt mål for årlig utslipp.

Ikke en flaskehals

Når Kommisjonen har laget sitt regelverk, skal det igjennom EØS-pilaren. Da er det ESA som kopierer og tilpasser retningslinjene til EFTA-landene.

–  Vi vil ikke være flaskehals ved regelverksutvikling og godkjenning av støtte, sier Røksund. Han viser til at hans toppjurister jobber raskt, og at de har vist at støtte kan godkjennes på få timer. Enklest er det når ESA kommer tidlig inn i saken slik at sakene er godt forberedt før vedtak skal fattes.

Arbeidsliv

Også arbeidslivsspørsmål bruker ESAs byråkrater mye tid på.

–  I arbeidslivssaker er det en balansegang mellom den sosiale biten med et godt arbeidsliv for de ansatte, og avveiningen mot fri flyt av tjenester og kapital hvor alle medlemsland skal ha like konkurransevilkår. Vi vil ikke ha sosial dumping, konstaterer Røksund. Han avslører at arbeidslivssakene som ligger på bordet nå blant annet gjelder bruk av vikarbyrå, og norske lønns- og arbeidsvilkår i skipsfarten.

Handlingsrom? 

– Hva slags handlingsrom har norske myndigheter?

- Handlingsrommet jobber ikke vi med hos oss. ESA gjør kun juridiske tolkninger. Så blir det opp til EFTA-domstolen avgjøre om vi har tolket riktig eller ikke. Vi ser det ikke som noe nederlag om vi må gå til domstolen i en sak, sier presidenten. Han forteller at det er stor interesse for å besøke kontoret hans i Brussel for å legge frem ulike saker.

– Men hva skal norske myndigheter gjøre for å få gjennomslag for sine synspunkter i EU systemet når regelverket skal utvikles, og de ikke kan snakke med ESA? 

– Norske myndigheter må komme i snakk med Kommisjonen før regelverket ferdigstilles. Jeg mener det ofte ville vært forståelse for norske synspunkter i EU. Men man må være tilstede, og komme tidlig nok inn i prosessen. Det er krevende.

Norge er ikke best i klassen

– Mange sier at Norge er mer katolsk enn paven og overoppfyller EUs forpliktelser. Stemmer det?

–  Mitt inntrykk er at Norge ikke skiller seg ut som særlig pliktoppfyllende. Når det er sagt så er vi i ESA veldig fornøyd med alle tre nasjoner. Landene er flinke til å implementere nytt regelverk. Det er som regel enkeltsakene som utpeker seg negativt.

Ingen linselus

– ESA kan ikke være politisk aktør eller dommer i den politiske debatten. Det høres kjedelig ut, men vi er vant med det. Kanskje er det derfor det er vanlig å tilsette tidligere departementsråder i denne stillingen. Vi er vant til å være i skyggen av statsråden og liker oss godt uten medieoppmerksomhet, sier Røksund spøkefullt til slutt.