Europaparlamentet stemmer ja til direktivet: Alle nye bygninger skal være klimanøytrale innen 2028

Et revidert lovverk stiller minimumskrav til energiytelse for både nye og eksisterende bygninger. – Bygningene har lenge vært undervurdert i klimakampen og i sikkerhetspolitikken, sier talsmann for forslaget, danske Morten Helveg Petersen (R).

Direktivet vil være Europaparlamentets forhandlingsposisjon overfor Ministerrådet og Kommisjonen i de kommende forhandlingene.
Direktivet vil være Europaparlamentets forhandlingsposisjon overfor Ministerrådet og Kommisjonen i de kommende forhandlingene. Foto: Berit Roald / NTB

Tre av fire bygg i EU tar ikke godt nok vare på varmen og sløser med energi.

EU ønsker å endre dette med et revidert bygningsdirektiv som vil øke renoveringen i hele unionen.

Skyggerapportør

De politiske gruppene kan oppnevne en skyggerapportør for hver rapport for å følge utviklingen i rapporten og for å oppnå kompromisser i komiteen på vegne av gruppen. Deres navn skal kunngjøres til komiteens leder.

Tirsdag stemte et flertall av parlamentsmedlemmene for et revidert bygningsdirektiv, som vil bli brukt som utgangspunkt for de kommende forhandlingene i EU.

Om det er opp til Parlamentet, må alle nye bygg være såkalte nullutslippsbyggninger innen 2028.

Eksisterende bygg må minst ha energimerke D innen utgangen av 2033, og for offentlig eide eiendommer som ikke brukes til boligformål, må dette gjøres enda tidligere.

Direktivet stiller også krav til solcelleanlegg og ladepunkter i bygninger der det er teknisk og økonomisk mulig, og innfører forbud mot forbrenning av fossile brensler innen 2035.

Fakta

EPBD er kjent som European Performance of Buildings Directive (EPBD). Den viser til bygningers energiytelse og følger i fotsporene til EUs energieffektiviseringsdirektiv, vedtatt etter forhandlinger 10. mars.

Europaparlamentets forslag til EPBD inneholder følgende elementer:

  • Fra 2028 skal alle nye bygg være klimanøytrale. Fristen for nye bygg som brukes, drives eller eies av det offentlige er 2026.
  • Fra 2028 skal alle nye bygg utstyres med solenergiteknologi, forutsatt at det er teknisk hensiktsmessig og økonomisk gjennomførbart. Boligbygg under omfattende renovering har frem til 2032.
  • På en skala fra A til G, der sistnevnte tilsvarer 15 % av bygningene med dårligst ytelse i en medlemsstat, må boligbygg oppnå minst energiklasse E innen 2030 og D innen 2033. Ikke-boligbygg og offentlige bygg bør oppnå samme resultat innen henholdsvis 2027 og 2030
  • Energioppgraderingen (som kan gjøres ved å forbedre isolasjons- eller varmesystemer) må skje når en bygning selges eller gjennomgår større renoveringer, eller i tilfelle bygningen leies ut når en ny leieavtale inngås.
  • Nasjonale renoveringsplaner bør inkludere støtteordninger for å lette tilgangen til tilskudd og finansiering.
  • EU-landene må tilby gratis informasjonspunkter og kostnadsnøytrale renoveringsordninger.
  • Finansielle inngrep bør gi et betydelig incitament til dyp renovering, særlig av de lavest presterende bygningene, og målrettede tilskudd og statsstøttede tilskudd bør være tilgjengelige for sårbare husholdninger.

 – Vi ønsker å drive utviklingen bort fra fossile brensler til noe mye mer energieffektivt. Vi sender et sterkt signal om å gjøre noe med klimaendringene, samtidig som vi gjør EU mer uavhengig av Putins gass, sier Morten Helveg Petersen (R), som har vært skyggerapportør for direktivet til Renew Europe.

Parlamentet vedtok sitt standpunkt med 343 stemmer mot 216 med 78 avholdende. Det reviderte direktivet vil dermed være Parlamentets forhandlingsposisjon når det endelige direktivet skal besluttes i samarbeid med Ministerrådet og Europakommisjonen.

Ministerrådet vedtok sin posisjon i oktober i fjor. Rådet setter lengre frister enn Parlamentet og foreslår at nye bygg ikke skal være klimanøytrale før i 2030.

Det reviderte direktivet er en del av EUs «Fitfor55»-pakke, som forplikter EU til å redusere utslippene med 55 prosent innen 2030, samt å bli helt karbonnøytrale innen 2050.

Nye energimerker

Det nye direktivet – dersom det blir vedtatt i sin nåværende form – vil blant annet innebære at Danmark vil ha omtrent dobbelt så mange bygg med energimerke G som ellers i dag. Dette skyldes at energimerkesystemet må tilpasses mål for å jevne ut forskjellene mellom landene.

I fremtiden vil energimerket bli satt i forhold til en medlemsstats bygningsmasse. Dette betyr at energimerke G, det laveste i hierarkiet, må tilsvare de 15 prosent minst energieffektive bygningene i en medlemsstats bygningsmasse.

 

Forhandlingene med Ministerrådet og Kommisjonen vil være store, tunge og vanskelige

Morten Helveg Petersen (R), medlem av Europaparlamentet

Energimerket er basert på et beregnet forbruk og angir bygningens energikvalitet. Merket plasserer bygningen på en skala fra A til G, der A er den beste energiklassen.

Mens Kommisjonens forslag krevde at alle bygninger skulle ha energimerke E eller høyere innen 2033, har parlamentet nå hevet kravet til energimerke D innen samme periode. 

Støtteordninger og unntak

Parlamentet vil også bidra til overgangen økonomisk gjennom støtteordninger som skal dekke renoveringskostnader.

Det betyr blant annet at alle medlemsland må etablere subsidiepakker der sårbare familier kan søke om støtte til renovering av hjemmene sine for å tilpasse seg de nye direktivene.

Direktivet inneholder en rekke unntak, blant annet sosialboliger, der oppussing vil føre til husleieøkninger som overstiger besparelsene på strømregningen. I tillegg er verneverdige bygninger og bygninger som brukes til religiøse formål også unntatt fra forslaget til nye krav.

– Jeg ville nok skrudd litt ned på unntakene, om jeg kunne bestemme selv, sier Morten Helveg Petersen og fortsetter:

«Det er en realpolitisk erkjennelse av at det har vært nødvendig å få direktivet gjennom.»

Nå må Europaparlamentet forhandle frem en endelig avtale med EUs ministerråd og EU-kommisjonen. Det blir «stort, tungt og vanskelig», ifølge skyggerapportøren. Den versjonen parlamentet har stemt over i dag, vil være deres forhandlingsposisjon overfor Ministerrådet og Kommisjonen.

De såkalte trilogforhandlingene mellom Europaparlamentet, EUs ministerråd og EU-kommisjonen er ventet å starte i april. Et endelig, revidert direktiv vil trolig være klart i løpet av 2023.

--

Denne artikkelen er først publisert hos Altinget Danmark, og er oversatt av Oscar Solvang Bergersen


E-post Politikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon