Hansson: Norge - et søkkrikt land som sørger så godt for seg selv. Steng havnene for russiske skip

Altinget skrev tidligere denne uken om skepsis i EU om Norges samspill med Russland i fiskeripolitikken. Stortingsrepresentant for MDG, Rasmus Hansson, etterlyser mer engasjement for å stille opp for Ukraina, og for å svekke Russlands krigsevne. Han mener Norge gir etter for russiske trusler om brudd på fiskeriavtalen. 

– Den norske argumentasjonen holder ikke. Dersom russerne skulle gjøre alvor av sine angivelige trusler, si opp fiskeriavtalen og i verste fall skade torskebestanden i området, må vi stille oss selv spørsmålet om torsken i Barentshavet er viktigere enn å bidra til å stoppe Putins krigsmaskin, sier Hansson.

I forrige uke stemte Stortinget ned et representantforslag fra MDG om å stenge norske havner for russiske fiskefartøy, og stanse all handel med mat, fôr og fôrråvarer med Russland. Til Altinget uttrykker Hansson bekymring for Norges omdømme. Han peker på at krigen blir verre og verre. Og at Norge blir nødt til å vise mer solidaritet med Ukraina.

- Diskusjonen vi hadde på Stortinget i forrige uke viste for mye selvrettferdighet og nå-gjør-vi-nok-holdning. Min oppfatning er at det må flertallet gjerne mene, men jeg tror de kommer til å oppdage at det er feil, sier Hansson. 

Han mener det er tydelig at Europa ikke vil akseptere at Norge synes torskesamarbeid og fiskehandel med Russland er viktigere enn å styrke sanksjonen for å støtte Ukraina.

Fred viktigere enn torsk

– Regjeringen og stortingsflertallets argument for å holde havner åpne for russisk fiskehandel, er frykt for at Russland vil sabotere fiskerisamarbeidet om torsken i Barentshavet. Denne torskebestanden er den største og best forvaltede i verden, og er selvsagt svært viktig å beskytte. Men Russland har minst like stor interesse av fiskerisamarbeidet som Norge har. Det vil være ren selvskading for Russland å ødelegge samarbeidet, og det er langt fra opplagt at de vil gjøre alvor av det, sier Hansson.

– Skal vi nøye oss med å gjøre det vi er nødt til? Eller skal vi gjøre det vi kan for fred i Europa og Ukraina, spør Hansson.

Skal vi nøye oss med å gjøre det vi er nødt til? Eller skal vi gjøre det vi kan for fred i Europa og Ukraina?

Rasmus Hansson
Stortingsrepresentant (MDG)

Rasmus Hansson mener at om russerne ikke får slippe til i de tre norske havnene som de nå har tilgang til (Tromsø, Kirkenes og Båtsfjord), kan de reagere med å bryte avtalen Norge og Russland har om fisking. Om russerne fisker i sitt eget farvann, vil de ta torsken mens den er liten, før den får gyte og formere seg. Hansson har ikke tro på at Russland ønsker å ødelegge eget matfat. 

– Selvsagt kan Russland likevel si opp fiskeriavtalen for å skremme Norge, enten vi holder havner åpne eller ikke. Men forutsetningen for å holde en sterk solidarisk front mot Russland, er jo nettopp at ingen land lar seg true til å avstå fra sanksjoner av Russlands irrasjonelle politikk. Det bør heller ikke Norge gjøre, tilføyer han.

Regjeringen: Ikke mulig å gjennomføre sanksjoner på egenhånd

Statssekretær i Utenriksdepartementet, Eivind Vad Petersson (Ap), har følgende kommentar til Altinget:

– Norge har så langt sluttet opp om EUs sanksjoner mot Russland, med noen få nasjonale tilpasninger. Det er kun varer oppført på EUs sanksjonslister som det er forbudt å handle med. Mat, fôr og fôrråvarer er i svært begrenset grad omfattet av EUs sanksjoner. Dette fordi EU vil unngå at matvareprisene økes. En dramatisk økning i matvareprisene vil særlig ramme fattige land. Dette er et viktig hensyn Norge støtter. 

Etter sanksjonsloven er det heller ikke mulig for regjeringen å listeføre varer på egenhånd. Loven gir kun hjemmel for å gjennomføre sanksjoner som er vedtatt i mellomstatlige organisasjoner, eller som ellers har bred internasjonal oppslutning. Det er slike sanksjoner som har størst legitimitet og best mulighet til å påvirke en stat til å endre adferd. Norges geografi forutsetter felles forvaltning sammen med Russland av den viktige torskebestanden i Barentshavet. Fiskerisamarbeid med Russland i Barentshavet er en forutsetning for bærekraftig forvaltning. 

Loven gir kun hjemmel for å gjennomføre sanksjoner som er vedtatt i mellomstatlige organisasjoner, eller som ellers har bred internasjonal oppslutning.

Eivind Vad Petersson
Statssekretær i Utenriksdepartementet

Vi tok nylig viktige grep for å skjerpe kontrollen med russiske fiskefartøy. Fra 14. oktober 2022 kan russiske fiskefartøy på 500 bruttotonn eller mer bare anløpe havnene i Tromsø, Kirkenes eller Båtsfjord. Russiske fiskefartøy som anløper de tre nevnte havnene, blir fysisk kontrollert av Tolletaten. I tillegg vil politiet ha økt synlighet og patruljere disse havnene. Dette er viktig for å sikre at fartøyene ikke driver ulovlig virksomhet eller omgår sanksjonsregelverket."

Tusen milliarder kroner rett i lomma

Hanssen viser på sin side til de enorme inntektene den norske stat har på grunn av krigen, og at dette burde komme Ukraina til gode, ikke rike Norge.

..tilleggsinntektene for Norge i 2022 på salget av gass utgjør ett tusen milliarder kroner som puttes rett i oljefondet vårt

Rasmus Hansson
Stortingsrepresentant (MDG)

Han viser til at det vi gir til Ukraina, bare beløper seg til kanskje en tidel av hva vi har tjent. MDG foreslo i årets budsjettbehandling å sette den store ekstraprofitten rett i et solidaritetsfond for Ukraina, men fikk ikke gjennomslag for dette.

– Dessuten får vi altså ikke ubetydelige tilleggsinntekter fra handel med Russland, og den handelen bidrar til å opprettholde Russlands økonomi og krigsevne, mener Hansson.

Han supplerer med at SV har fått en avtale med regjeringen om et støttefond for Ukraina, men dette fondet skal holdes innenfor bistandsprosenten. Altså er det langt mindre enn de ekstra gassinntektene Norge setter i oljefondet. 

Sterk oppgang i import fra Russland

I sitt representantforslag til Stortinget skriver MDG blant annet:

«Norge har importert råvarer til dyrefôr fra Russland for 1,2 mrd. kroner hittil i år, en oppgang på 50 pst. fra samme periode i 2021. Samtidig har russiske trålere levert fisk ved norske havner for 1,5 mrd. kroner i norske havner siden krigen startet, en oppgang på mer enn 400 mill. kroner sammenlignet med samme periode i 2021.

I perioden januar–august i 2022 har Norge til sammen importert varer fra Russland til en verdi av 13,7 mrd. kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det er 10 prosent mer enn i samme periode i 2021. Det er påfallende at norsk-russisk handel øker mens krigen pågår.»

Et selvsentrert og søkkrikt land

Hansson mener Europa observerer at Norge har en selvsentrert vurdering av hva som er rimelig, både når det gjelder klimapolitikk, enorm fortjeneste på gassen som selges til Europa, og handel med russisk fisk i norske havner. 

Det ser spesielt ut sett fra markeder der Norge gjerne vil være og ha godt omdømme

Rasmus Hansson
Stortingsrepresentant (MDG)

– Vi lever i en eksistensiell krisetid i Europa. I Ukraina har folk verken varme eller mat, byer blir bombet sønder og sammen, tusenvis av mennesker dør. Andre land i Europa tar imot masse flyktninger og forventer at næringslivet stiller opp. Mens Norge på sin side sørger veldig godt for seg selv i en krisetid hvor alle andre er nødt til å ofre mye. Det ser spesielt ut sett fra markeder der Norge gjerne vil være og ha godt omdømme, sier Hansson. 

Konsekvenser for samarbeidet i nord 

– Kan det føre til andre uheldige konsekvenser å avbryte samarbeidet med russerne?

– Det kan i prinsippet få konsekvenser for Russlands holdning til Svalbardpolitikken. Der mener jeg Norge bør basere seg mer på å utvikle samarbeid med andre demokratiske land og ikke la oss true av Russland. Det kan umulig være god norsk Svalbardpolitikk å gjøre oss fortsatt avhengig av det Russland vi nå står overfor, sier Hansson. 

– Fiskemottakene i Norge vil selvsagt få mindre fisk når russiske trålere ikke får losse lasten sin. Derfor har MDG foreslått en kompensasjonsordning for fiskemottakene. Jeg mener debatten om russisk adgang til norske havner, henger igjen i gårsdagens bilde av Russland som en stø partner i nordområdepolitikken. Det bildet blir Norge nødt til å revidere kraftig og raskt, uansett. Å stenge havnene for russiske båter og ta et tydelig skritt videre i solidariteten med Ukraina og Europa, er en god start på en slik nyorientering.

Jeg mener debatten om russisk adgang til norske havner henger igjen i gårsdagens bilde av Russland som en stø partner i nordområdepolitikken. Det bildet blir Norge nødt til å revidere kraftig og raskt, uansett.

Rasmus Hansson
Stortingsrepresentant (MDG)