Debatt

Næringslivet er ikke rustet for krise og krig

«Krigståke» i næringslivet etter sprengningen av Nord Stream-rørledningen. Myndighetene og næringslivet bør ta grep for å være bedre rustet for krise og krig, skriver Lars Magne Hovtun, seniorrådgiver i Næringslivets Sikkerhetsråd.

– Vi så at politiet rykket ut med væpnede
politifolk til forsyningsbaser og landanlegg, vi så bilder av krigsskip, og vi
så soldater fra Heimevernet i kringvern rundt viktig oljeinfrastruktur. Fra
utsiden så det ut som om det var en akutt og høyst reell sabotasjetrussel mot
Norge, skriver seniorrådgiver Lars Magne Hovtun i denne kronikken.
– Vi så at politiet rykket ut med væpnede politifolk til forsyningsbaser og landanlegg, vi så bilder av krigsskip, og vi så soldater fra Heimevernet i kringvern rundt viktig oljeinfrastruktur. Fra utsiden så det ut som om det var en akutt og høyst reell sabotasjetrussel mot Norge, skriver seniorrådgiver Lars Magne Hovtun i denne kronikken.
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Sprengningen av Nord Stream-rørledningen avslørte svakheter ved koordinering av sikkerhet og beredskap i næringslivet. For at samfunnet skal være rustet til kriser og krig, bør både myndighetene og næringslivet gjøre noen viktige grep.

Da Knut Storberget la frem Forsvarskommisjonens rapport var hovedkonklusjonen at norsk sikkerhet står overfor en formidabel utfordring. Så la han til et viktig men: Norge har også enestående muligheter, økonomisk og menneskelig, til å sikre oss mer trygghet. Mye av dette uforløste potensialet ligger i næringslivet.

Egen motstandskraft

Næringslivet har en leverandørrolle i et klassisk totalforsvarsperspektiv. Forsvaret vil trenge mat, lastebiler, fartøy, drivstoff og mye mer i krig. Et lignende behov har myndighetene også i andre kriser. Under leirskredet på Gjerdrum trengte nødetatene sivile gravemaskiner og isoporplater, og under pandemien var det behov for vernemasker og sprit. Næringslivet har det meste – og vil gjerne bidra.

Kronikkserie: Ruster vi oss for krig?

En fullskala invasjon og en brutal angrepskrig i Europa har endret vår sikkerhets- og forsvarspolitikk over natten. Nå skal Forsvaret rustes opp, Nato utvides og et nytt alvor har kommet inn i den norske hverdagen.

Men ruster vi nå opp fordi det er en krig i anmarsj – eller er vi allerede i en krigslignende situasjon? Hva skjer med de demokratiske verdiene og politikernes handlingsrom når verdenssituasjonen endres så dramatisk. Dette ønsker vi å skape debatt om i sommer gjennom en kronikkserie der sentrale stemmer svarer på spørsmål om krig, demokrati og opprustning.

Kronikkserien er støttet av Fritt Ord. 

Tidligere innlegg i kronikkserien:

27. juni: «Er vi rustet for handel i ufred?» av statsviter Jette F. Christensen.

4. juli: «Energi er et mektig våpen» av Hedda Langmyr, daglig leder i Utsyn – Senter for Norsk Utenriks- og Sikkerhetspolitikk.

12. juli: «Nato tjener på at Sverige har kommet ut av skapet» av forfatter og lederskribent Claes Arvidsson.

Totalberedskapskommisjonen anbefaler å etablere en ny forsyningsorganisasjon for å ivareta næringslivets leverandørrolle i krise og krig. Det er en god idé – og bør også følges opp med finansiering av minimumslagre.

Forslaget vil likevel ikke løse næringslivets største sikkerhetsbehov akkurat nå: Evnen til å kunne opprettholde sin egen motstandskraft (resiliens) gjennom tilgang til gode trusselvurderinger, mulighet til å varsle og bli varslet ved behov, og arenaer for å samarbeide og koordinere med hverandre, og med myndighetene.

Media som informasjonskilde

Behovene ble tydelige etter sprengningen av Nord Stream-rørledningen og droneobservasjonene rundt norske olje- og energiinstallasjoner i fjor høst. Utfordringene var ikke nødvendigvis størst i oljebransjen, som gjennom bransjeorganisasjonen Offshore Norge har et tett samarbeid om sikkerhet og beredskap. Takket være avtaler, møteplasser, dialog med relevante myndigheter, og varslingssystemet PISAS (Petroleum Industry Security Alert System), reagerte bransjen raskt og samlet på situasjonen. Beredskapsnivået ble hevet kollektivt i et standardisert system, som virker godt sammen med bedriftenes egne beredskapsplaner.

Fra utsiden så det ut som om det var en akutt og høyst reell sabotasjetrussel mot Norge. Telefonene skal derfor ha glødet hos PST.

Lars Magne Hovtun
Seniorrådgiver, Næringslivets Sikkerhetsråd

Utfordringen oppsto i andre bransjer, og i skjæringspunktet mellom bransjer. For mesteparten av næringslivet var media den eneste informasjonskilden. Vi så olje- og energiministeren som sa at sikkerheten var skjerpet. Vi så at politiet rykket ut med væpnede politifolk til forsyningsbaser og landanlegg, vi så bilder av krigsskip, og vi så soldater fra Heimevernet i kringvern rundt viktig oljeinfrastruktur. Fra utsiden så det ut som om det var en akutt og høyst reell sabotasjetrussel mot Norge.

Håpløs utfordring

Telefonene skal derfor ha glødet hos PST. «Alle» trengte informasjon for å kunne sikre seg mot trusselen. Overfor oss erkjente PST den håpløse utfordringen: Hvordan i all verden skal de klare å kommunisere fortrolige trusselvurderinger til næringslivet som gruppe?

Overfor oss erkjente PST den håpløse utfordringen: Hvordan i all verden skal de klare å kommunisere fortrolige trusselvurderinger til næringslivet som gruppe?

Lars Magne Hovtun
Seniorrådgiver, Næringslivets Sikkerhetsråd

Og nettopp dette er sakens kjerne: Næringslivet er ikke en homogen gruppe med en hierarkisk kommandolinje. Mange bedrifter er organisert i NHO, Virke eller Rederiforbundet. Andre er uorganisert. Noen er store, de fleste er små. Noen bransjer har et velutviklet samarbeid om sikkerhet og beredskap. I andre bransjer finnes det ikke slikt. Mellom bransjene er det lite koordinering.

Myndighetenes kontaktflate mot næringslivet er også preget av sektorprinsippet. Den overordnede ideen er at myndighetene først skal koordinere seg selv, også skal de mange ulike departementer og direktorater kommunisere separat til «sin» sektor. Deres ulike evner til beredskapshåndtering, koordinering og kommunikasjon gjør derfor at forskjellige bransjer og virksomheter får ulik informasjon.

Les også

Ingen offisiell informasjon

Under hendelsene høsten 2022 så vi dette tydelig. Noen offentlige institusjoner var raskt ute med informasjon. Petroleumstilsynet sendte for eksempel ut melding til «sine» bedrifter om å rapportere mistenkelige droneobservasjoner. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sendte et brev til de såkalte storulykkebedriftene med oppfordring til økt årvåkenhet. Andre myndighetsorgan gjorde tilsvarende varsler. Men store deler av næringslivet fikk ingen offisiell informasjon.

Det er flere årsaker til at myndighetene ikke kunne si så mye. Sakens sensitive natur er nok én grunn. Myndighetenes koordinering skjer blant annet i Regjeringens sikkerhetsutvalg, Kriserådet, Sentralt totalforsvarsforum, og i møter hos utpekt lededepartement. Håndteringen er tuftet på et sikkerhetsgradert beredskapsplanverk, som består av Beredskapssystem for Forsvaret (BFF) og Sivilt beredskapssystem (SBS). Næringslivet er ikke påkoblet noen av disse koordineringsutvalgene, og siden tiltakene også er gradert får vi sjelden informasjon om dem. Men vi kan ane at det skjer noe.

For eksempel da flere politidistrikt på samme dag tok kontakt med oss for å få oversikt over leverandører til olje- og gassindustrien i sitt distrikt. Eller da Kystverket plutselig hevet det maritime sikringsnivået på flere forsyningsbaser og landanlegg.

Les også

Gjettelek

Tjenestepersonene som er i dialog med næringslivet sliter med at så mye informasjon er sikkerhetsgradert, og at så få i næringslivet er sikkerhetsklarert. De kastes derfor ut i en krevende øvelse der de må presentere saken ugradert og uten substansiell informasjon. Resultatet er en slags gjettelek, der næringslivet på beste vis forsøker å fylle inn bitene som mangler i puslespillet, for å forstå hvilken trussel vi står overfor, og hvilken intensjon myndighetene har.

Resultatet er en slags gjettelek, der næringslivet på beste vis forsøker å fylle inn bitene som mangler i puslespillet, for å forstå hvilken trussel vi står overfor, og hvilken intensjon myndighetene har.

Lars Magne Hovtun
Seniorrådgiver, Næringslivets Sikkerhetsråd

Slike utfordringer førte til at det var perfekt krigståke disse høstdagene i fjor. Mediesaker, rykter og antakelser preget trusselforståelsen. Når man så at politiet og Heimevernet var utplassert med skarpe våpen, og man ikke fikk noen informasjon, er det forståelig at mange aktører oppfattet trusselen som vesentlig mer akutt, enn det den faktisk var. Et slikt gap i trusselforståelsen kalles gjerne en diskurssvikt, og kan ha store konsekvenser.

Det er viktig å understreke at det er mange dyktige folk i de hemmelige tjenestene, politiet, direktorater, tilsyn, og i departementene. Vår erfaring er at de fleste virkelig gjør sitt ytterste. Men vi ser at de hemmes i sitt arbeid med sektorbegrensninger, graderingsutfordringen, og innbyrdes koordinering.

Når man så at Politiet og Heimevernet var utplassert med skarpe våpen, og man ikke fikk noen informasjon, er det forståelig at mange aktører oppfattet trusselen som vesentlig mer akutt, enn det den faktisk var.

Lars Magne Hovtun
Seniorrådgiver, Næringslivets Sikkerhetsråd

I kjølvannet av de to kommisjonene og NSMs sikkerhetsfaglige råd opplever vi et sterkt ønske fra både myndigheter og næringsliv om å bli bedre. Skal vi ruste næringslivet for krise og krig, er vi nødt til å gjøre det sammen.

Her fem forslag til hvor vi bør starte:  

  1. Bedre sikkerhets- og beredskapskoordinering i næringslivet. Vi i næringslivet må selv etablere mekanismer for å koordinere oss på tvers av bransjer. Dette er en utfordring Næringslivets Sikkerhetsråd jobber med akkurat nå. 
  2. Næringslivet må integreres i myndighetenes kriseorganisering. Næringslivet har representanter i lokale og regionale beredskapsråd, men ingen representasjon i det nasjonale systemet. 
  3. Nytt system for ugradert informasjonsdeling. All sensitiv informasjon trenger ikke å være gradert, og all ugradert informasjon trenger ikke være offentlig. Vi mangler et system for å ugradert, men fortrolig, informasjonsdeling. Trafikklysprotokollen som brukes i cybersikkerhetsmiljøet bør for utvikles videre.
  4. Gradert informasjonsdeling. Flere i næringslivet bør kunne sikkerhetsklareres for lavgradert informasjon. Lavgraderte informasjonssystemer bør i tillegg utvikles til å bli mer praktiske og tilgjengelige. 
  5. Dobbel- og trippelhatting av arbeidskraft. Ildsjeler har ofte mange hatter. De er kanskje frivillige, jobber i deltidsbrannvesenet, og er mobiliseringspliktige i Sivilforsvaret eller Heimevernet. Samtidig har de en kritisk viktig funksjon på sin arbeidsplass, som en del av totalforsvaret. Denne utfordringen må kartlegges, for å unngå overraskelser når alle skal til pumpene.
Omtalte personer

Knut Storberget

Statsforvalter i Innlandet

Lars Magne Hovtun

Seniorrådgiver, Næringslivets Sikkerhetsråd
master, russiske studier (Universitetet i Oslo, 2015), bachelor i statsvitenskap (Universitet i Oslo, 2014)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024